• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Halvblinde samlivsråd og ei bøn om tilgiving

Dei siste åra har eg forstått at det finst ei gruppe menneske eg lenge ikkje såg eller tok på alvor, som eg rett og slett feilbehandla, der noko av kunnskapen eg elles har strøydd om meg med, kan ha gjort skade, skriv parterapeut Anne Marie Fosse Teigen.

PARTERAPI: Vi som jobbar i parfeltet, må vera klar over at ADHD og autisme er vanlegare enn vi trur. Vi må rekne med at ein god del av para som søkjer hjelp, vil ha uforståelege og ofte langvarige vanskar som botnar i manglande kunnskap om slike tilstandar, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Timur Weber, Pexels.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 28.03.22  |  Publisert: 11.03.22

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Eg vil bruke dette høvet til å be om tilgiving.

Sidan 1996 har eg hovudsakleg arbeidd med par- og familieterapi, og eg har i store delar av denne tida gått heilt og fullt inn for å vera så oppdatert som det er mogeleg å bli, særleg innan parterapi og parpsykologi. Eg har med djup overtyding og begeistring delt vidare av kunnskapen eg tileignar meg gjennom lesing, klinisk arbeid og eiga livserfaring.

Mykje av det eg delar har kome mange til nytte, men dei siste åra har eg også forstått at det finst ei gruppe menneske eg lenge ikkje såg eller tok på alvor, som eg rett og slett feilbehandla, der noko av kunnskapen eg elles har strøydd om meg med, kan ha gjort skade.

Det mest paradoksale – og mogelegvis formildande, skjerpande, eller begge delar – ved alt dette, var naturlegvis å oppdage at eg sjølv høyrer til i denne gruppa, ei gruppe som har vore usynleg for mangt eit terapeutisk auge.

Vi som har nevroutviklingsforstyrringar, blir ikkje lett oppdaga som dei vi er. Diagnosane våre er omdiskuterte, utskjelte og kalla for motediagnosar. Folk flest, og ikkje minst mange psykologar og andre psykoterapeutar, trur vi er ramma av sosiale konstruksjonar som automatisk vil sementere oss fast i offerrolla. Det gjer at eg i mitt stille sinn no kallar desse diagnosane for mytediagnosar.

Få andre diagnosar har fleire og sterkare myter knytt til seg, ikkje minst blant elles oppegåande fagfolk. Eg har vore, og er framleis, rasande over å vere forvist til å leva eit langt liv utan å bli sett og lytta til som den eg er. Eg har vore i tolv terapiforløp til høgt kvalifiserte spesialistar i løpet av livet, totalt rundt fjorten hundre timar hardt arbeid i psykologisk behandling. Utan at nokon har sett og forstått det viktigaste.

Det fanst ikkje ord for mange av dei sære trekka mine

Alle terapeutane har prøvd å få meg til å akseptere at den angsten eg har, deler eg med mange andre, og at den kjensla av å ikkje vera som andre, som eg har, deler eg også med mange andre. Det fanst ikkje ord for mange av dei sære trekka mine, og dei var heller ikkje relevante i særleg grad.

Å bli kvalm av sjøluft er då berre sjarmerande for ein opphavleg innlandsbonde, og det å ikkje kjenne att folk sine andlet, det kan skje den beste. Målet var at eg skulle akseptere at eg er «normal», og at alle opplevingar som tyder på noko anna, er resultat av det fagfolk kjenner som tankefeller, overføringsfenomen og projeksjonar.

Den siste terapien – ein psykoanalytisk variant – varte i nesten seks år, tre til fire gonger i veka. Den var faktisk den nyttigaste. Den projiserte særtrekka mine tydeleg, i detalj, ut på det store psykoanalytiske lerretet. Eit lerret som til ei viss grad var førehandsfarga av terapeuten, men likevel. Eigenarta mi skein gjennom, og til og med terapeuten sine sukk over kor «konkret» eg ofte var, gir i dag sorgmunter meining. Og eg vil alltid vera inderleg takksam for at han let den dels ordlause kampen for å la min eksistens som menneske få så stor plass.

Dei som meinte eg var «normal», tok feil. Eg tok òg feil. Det er så frigjerande å vita om det, at lenger frå offerrolla kjennest det vanskeleg å koma. Den dagen eg fekk autismediagnosen, som vart sett av ein av våre mest respekterte forskarar på området, kjøpte eg ekte sjampanje for første gong i livet. Då var eg nett fylt 56 år! Fem år tidlegare fekk eg ADHD-diagnosen, etter å ha undervist titals par der ein eller begge hadde ADHD, og gjennom det innsett at eg var komen til mine eigne, som eg aldri før ante eksistensen av.

I dag veit eg at autisme og ADHD ofte overlappar, og at det å ha ein eller begge diagnosar – eller andre utviklingsforstyrringar – disponerer for vanskar i par- og familieliv. Det disponerer for ei rekkje psykiske og fysiske lidingar, men kan samstundes, i heldige tilfelle, disponere for å lykkast karrieremessig. Medisinske og yrkesmessige følgjer skal eg la ligge i denne omgang.

Det er avgjerande at vi veit dette

Det som er viktigast for meg å formidle her, er at vi som jobbar i parfeltet, og særleg dei av oss som uttalar oss i media, må vera klar over at utviklingsforstyrringar er vanlegare enn vi trur. Vi må rekne med at ein god del av para som søkjer hjelp, vil ha uforståelege og ofte langvarige vanskar som botnar i manglande kunnskap om slike tilstandar. Det er avgjerande at vi veit dette, for å vera i stand til å tilpasse terapimetodar og rådgiving, slik at vi kan vera til hjelp og unngår å gjera skade.

I mange år var nevroutviklingsforstyrringar noko eg trudde stort sett handla om barn, og noko som hadde si eiga helseteneste – habiliteringstenesta. Eg jobba i familievernet, som er ei offisielt erklært diagnosefri og tradisjonelt diagnoseskeptisk teneste, difor såg eg aldri noko behov for å setja meg inn i kva til dømes ADHD og autisme var for noko. Eg jobba ikkje med slikt, trudde eg.

Skam og anger brenn i meg når eg tenkjer på enkelte par eg arbeidde med i mi uvitande fortid – par som eg i ettertid mistenkjer strevde med at den eine hadde ei nevroutviklingsforstyrring. Dei få eg vagt hugsar, gjekk frå kvarandre. Med mi fordømande hjelp. Det vart i dei tilfella «tydeleg» at den eine ikkje «var interessert i» å lytte eller vera emosjonelt open, ta initiativ til felles aktivitetar, ta ansvar, vera «vaksen».

Fleire av desse «håplause» klientane verka rett nok lei seg og ga uttrykk for at dei ville gjera bot og dokumentere betring, men dei «viste det ikkje i handling». Då var vel saka klar? Eg lurer iblant med gru på kva historier desse familiane sat att med i ettertid, og som eg kan ha bidratt negativt til.

Vi kan ikkje lenger tenkje utelukkande generelt

I kursleiarmaterialet til kurset «Du og jeg og ADHD», som psykolog Line Lotherington og eg har utvikla, har vi mellom anna laga eit trassig motskrift til ein avisartikkel som ramsa opp tjue grunnar til at du bør forlate eit parforhold. Motskriftet vårt heiter «Tjue grunner til at du kan bli i forholdet, selv om VG mener du bør gå».

Tendensiøse avisartiklar bør alle vera skeptiske til, og vi som fagfolk må unngå å bidra til å lage trongare rammer enn nødvendig for korleis medmenneska våre skal leva. Vi skal naturlegvis peike på handlingar og veremåtar som kan skade parforholdet og barna sine oppvekstvilkår, men vi kan ikkje lenger tenkje utelukkande generelt, blendakvitt, urbant, klasselaust og nevrotypisk, og tru at vi samstundes femner alle. Etter ein liten gullalder for generelt samlivsstoff er det kanskje tid for meir atterhald og ny fagutvikling hjå ein del av oss.

Eg er lei meg for dei parforholda eg har bidratt til å skade og dei foreldra eg har bidratt til å redusere respekten for, ved å ikkje forstå kva desse menneska faktisk slåst mot av usynlege og språklause utfordringar. Eg bed om tilgiving, og eg forstår på same tid godt om det kan sitja langt inne å gi meg det.

Psykolog Anne Marie Fosse Teigen er også intervjuet i Psykologisk.no om sin autism-ediagnose.

Redaksjonen anbefaler

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mobbing på arbeidsplassen: – Det er lite man kan gjøre på egen hånd

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Presten om håpet, sjelesorgen og dødsbudskapet

  • Nyheter, Pluss

Ny medisin mot ALS viser lovende resultat

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle som utsettes for traumer, får PTSD. Grunnen kan ligge i hjernen

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på multippel sklerose er ofte psykiske

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Mener systemet legger mye ansvar på de pårørende

  • Nyheter, Pluss

Foreslår forbud mot konverteringsterapi: – Ingen har førsterett på religionsfriheten

  • Nyheter, Pluss

Søker på nytt etter avslag: Mener psykolog-utdanning er sårt tiltrengt i regionen

  • Nyheter, Pluss

Problemet med psykoterapiforskning

  • Ytringer

– Allerede første dag på jobb i psykisk helsevern, innså jeg at systemet måtte endres

  • Nyheter, Pluss

Spilleavhengighet: Hvorfor bruker vi penger vi ikke har?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023