• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Teksten fikk stor respons. Nå har den blitt sang

– Jeg er lettet, glad, takknemlig og ydmyk for både sangen, kommentarer og tilbakemeldinger, sier Ranveig Lovise Bungum, psykologi-skribent og pedagogisk-psykologisk rådgiver i Øygarden kommune.

LÅT-COVER: Bodø-musiker og psykiatrisk sykepleier Lars Knutsen plukket opp teksten til Ranveig Lovise Bungum: – Det var en fin anledning til å skrive en sang om nettopp dette temaet, sier han. Foto: Knut Kielland.

Synnøve Fonneland

Sist oppdatert: 12.05.22  |  Publisert: 25.02.22

I november publiserte Psykologisk.no teksten «Eit levd liv og alle tinga som ligg att», skrevet av Ranveig Lovise Bungum, pedagogisk-psykologisk rådgiver i Øygarden kommune. En tekst som handler om den vemodige ryddeprosessen en står overfor når en du er glad i har gått bort.

«Det er ein tung og vemodig jobb å rydde etter eit levd liv. Det kjennes som om eg aldri skal bli ferdig. Nokre gonger grin eg, andre gonger er eg sint. Inni mellom snakkar eg halvhøgt til han som er borte og spør han kvifor han tok vare på alt dette», skriver hun.

For snart fire år siden mistet hun mannen sin i selvmord. Hun beskriver teksten som en form for «taus erfaring». Med det mener hun at vi alle en gang i livet opplever å miste noen som vi også gjerne må rydde opp etter. Men det er ikke så ofte vi snakker om denne ryddeprosessen.

– Det er det jeg har prøvd å gjøre her, sier Bungum og fortsetter:

– I starten var det jo terapeutisk. Den ble i utgangspunktet skrevet som en bearbeidelse av en veldig vanskelig situasjon. Deretter har den blitt knadd og gjort om, slik at den skal være lesbar for andre.

Til hjelp for de som ikke finner ordene

ÅPENHET: – Jeg håper de ordene jeg bruker kan være til hjelp for de som kan synes det er vanskelig å finne ord, sier Ranveig Lovise Bungum. Foto: Vigleik Brekke.

Responsen på teksten har vært stor, ikke bare i Psykologisk.no, men også i Bergens Tidende, der den også ble publisert.

– Det var jeg nok ikke helt forberedt på, at det var så mange som lot seg berøre.

Hun har mottatt mange private meldinger fra folk som har opplevd det samme eller kjent på de samme følelsene. De deler sine erfaringer med henne.

Men én ting er de som har ordene til å kommentere, sende melding og sette ord på situasjonen, mener Bungum. Hva med de som ikke finner ordene?

– Jeg håper de ordene jeg bruker kan være til hjelp for de som kan synes det er vanskelig å finne ord. Jeg ønsker å være åpen som etterlatt etter selvmord, sier hun og legger til:

– Jeg håper at det kan bety noe for dem. Å kunne snakke om det som er vanskelig, det som kjennes mørkt og tungt, det er livsnødvendig.

Hun husker den første morgenen etter mannen hadde gått bort. Hun sto opp og begynte å plukke opp tingene hans fra soveromsgulvet. Det var en tung jobb hun hadde foran seg, og hun tok seg selv i å tenke «Dette burde noen skrive en sang om».

«Det er ein vemodig jobb å rydde etter eit liv. Nokon burde skrive ein song om nettopp dette. Eg skriv ikkje songar – eg skriv dette.», skriver hun.

– Og plutselig en dag får jeg melding av en som sier han er i gang med å skrive en sang. Det synes jeg var utrolig fint. For meg betyr det svært mye, forteller Bungum.

Det var Lars Knutsen som hadde tatt tanken videre. Han er musiker og psykiatrisk sykepleier i Bodø.

– Jeg leste artikkelen og synes den var veldig fin. Hun skrev at noen burde skrive en sang om det og jeg tenkte «Ja, kanskje det kan være meg.»

Etter et liv

– Da jeg leste artikkelen, berørte den meg, og jeg tror at mange har opplevd det hun beskriver og kan kjenne seg igjen i det. Det var en fin anledning til å skrive en sang om nettopp dette temaet, forteller Knutsen.

Tidligere har han skrevet en sang om en nevø som tok sitt eget liv. Den het «Æ sku ønske du kunne bli». Han synes fokuset på ryddeprosessen som følger var en viktig side han ikke hadde reflektert ordentlig over tidligere.

– Det er jo en stor jobb å skulle rydde etter en ektefelle, foreldre eller andre man står nært. Jeg har selv gjort det for mine gamle foreldre, og det var litt av en jobb, forteller han.

Han gikk i gang med låtskrivingen med en gang han hadde lest artikkelen.

– Jeg sendte en melding til Ranveig og spurte om jeg kunne lage en sang, hun sa tvert ja, sier Knutsen og fortsetter:

– Jeg gikk gjennom teksten og prøvde etter beste evne å plukke ut de setningene som hun hadde skrevet. Det ble en ny tekst, men med flere setninger hentet ut fra selve artikkelen. Så måtte jeg dikte litt selv for takt og rytme.

Han merket fort at hele den røde linjen i artikkelen kunne skrives rett ut, og ønsket å være tro mot Ranveig sin tekst. De har hatt tett kontakt gjennom prosessen.

– Vi ble enige om at vi begge to skulle stå som tekstforfatter for sangen, forteller han.

NY SANG: – Hun skrev at noen burde skrive en sang om det og jeg tenkte «Ja, kanskje det kan være meg.», forteller Lars Knutsen. Foto: Trond-Erlend Willassen.

Den har fått navnet «Etter et liv» og ble sluppet på Spotify fredag 25. februar.

– Vi har ikke glemt deg

– Nå kommer ordene mine i et nytt uttrykk. Det er så fint at ett kulturuttrykk skubber i gang en annen måte å uttrykke dette på. Med litt andre ord, men med klar link til mine, og med en utrolig vakker melodi og arrangement, sier Bungum.

Sangen er produsert av Are Simonsen, og det er Kari Bremnes sin gitarist, Børge Pettersen Øverleir, som har arrangert sangen og spiller gitar.

Bungum synes det er fantastisk at teksten har hatt en reise på tvers av landet, fra Bergen til Bodø.

– Nord-Norge er en så fin landsdel og har en så vakker dialekt. Det var en flink mann som grep mine ord, og han har dyktige folk rundt seg. Det ble veldig bra, og det er jeg svært glad og takknemlig for.

Det er snart fire år siden mannen til Ranveig gikk bort. Hun holder fortsatt på å rydde.

– Livet går jo videre, og det skal det. Men det er også sårt når livet går videre. Det går kanskje videre på arbeidsplassen, blant venner og familie, men for de som står personen nærmest går det ikke like fort. Kanskje holder noen fortsatt på å rydde eller finner fortsatt ting fra den de har mistet 5, 10 eller 30 år etter de har gått bort, sier Ranveig Lovise Bungum og legger til:

– Det er sårt å sitte igjen, og jeg håper noen kan finne trøst både i min tekst og i Knutsen sin sang om at de ikke er alene, at de føler seg sett. En beskjed om at «Vi har ikke glemt deg».

Redaksjonen anbefaler

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Slik sier du unnskyld så relasjonen faktisk kan repareres

  • Nyheter, Pluss

«Skjulte» lyder kan gjøre deg stresset uten at du merker det

  • Nyheter, Pluss

– Det var ikke dem det var noe galt med. Det hadde hendt dem noe galt

  • Nyheter, Pluss

Får pris for å være «syke barns aller beste venn»

  • Nyheter, Pluss

God selvfølelse handler ikke om å være vellykket, men om å tåle seg selv – også når vi gjør feil

  • Nyheter, Pluss

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026