I november publiserte Psykologisk.no teksten «Eit levd liv og alle tinga som ligg att», skrevet av Ranveig Lovise Bungum, pedagogisk-psykologisk rådgiver i Øygarden kommune. En tekst som handler om den vemodige ryddeprosessen en står overfor når en du er glad i har gått bort.
«Det er ein tung og vemodig jobb å rydde etter eit levd liv. Det kjennes som om eg aldri skal bli ferdig. Nokre gonger grin eg, andre gonger er eg sint. Inni mellom snakkar eg halvhøgt til han som er borte og spør han kvifor han tok vare på alt dette», skriver hun.
For snart fire år siden mistet hun mannen sin i selvmord. Hun beskriver teksten som en form for «taus erfaring». Med det mener hun at vi alle en gang i livet opplever å miste noen som vi også gjerne må rydde opp etter. Men det er ikke så ofte vi snakker om denne ryddeprosessen.
– Det er det jeg har prøvd å gjøre her, sier Bungum og fortsetter:
– I starten var det jo terapeutisk. Den ble i utgangspunktet skrevet som en bearbeidelse av en veldig vanskelig situasjon. Deretter har den blitt knadd og gjort om, slik at den skal være lesbar for andre.
Til hjelp for de som ikke finner ordene
ÅPENHET: – Jeg håper de ordene jeg bruker kan være til hjelp for de som kan synes det er vanskelig å finne ord, sier Ranveig Lovise Bungum. Foto: Vigleik Brekke.
Responsen på teksten har vært stor, ikke bare i Psykologisk.no, men også i Bergens Tidende, der den også ble publisert.
– Det var jeg nok ikke helt forberedt på, at det var så mange som lot seg berøre.
Hun har mottatt mange private meldinger fra folk som har opplevd det samme eller kjent på de samme følelsene. De deler sine erfaringer med henne.
Men én ting er de som har ordene til å kommentere, sende melding og sette ord på situasjonen, mener Bungum. Hva med de som ikke finner ordene?
– Jeg håper de ordene jeg bruker kan være til hjelp for de som kan synes det er vanskelig å finne ord. Jeg ønsker å være åpen som etterlatt etter selvmord, sier hun og legger til:
– Jeg håper at det kan bety noe for dem. Å kunne snakke om det som er vanskelig, det som kjennes mørkt og tungt, det er livsnødvendig.
Hun husker den første morgenen etter mannen hadde gått bort. Hun sto opp og begynte å plukke opp tingene hans fra soveromsgulvet. Det var en tung jobb hun hadde foran seg, og hun tok seg selv i å tenke «Dette burde noen skrive en sang om».
«Det er ein vemodig jobb å rydde etter eit liv. Nokon burde skrive ein song om nettopp dette. Eg skriv ikkje songar – eg skriv dette.», skriver hun.
– Og plutselig en dag får jeg melding av en som sier han er i gang med å skrive en sang. Det synes jeg var utrolig fint. For meg betyr det svært mye, forteller Bungum.
Det var Lars Knutsen som hadde tatt tanken videre. Han er musiker og psykiatrisk sykepleier i Bodø.
– Jeg leste artikkelen og synes den var veldig fin. Hun skrev at noen burde skrive en sang om det og jeg tenkte «Ja, kanskje det kan være meg.»
Etter et liv
– Da jeg leste artikkelen, berørte den meg, og jeg tror at mange har opplevd det hun beskriver og kan kjenne seg igjen i det. Det var en fin anledning til å skrive en sang om nettopp dette temaet, forteller Knutsen.
Tidligere har han skrevet en sang om en nevø som tok sitt eget liv. Den het «Æ sku ønske du kunne bli». Han synes fokuset på ryddeprosessen som følger var en viktig side han ikke hadde reflektert ordentlig over tidligere.
– Det er jo en stor jobb å skulle rydde etter en ektefelle, foreldre eller andre man står nært. Jeg har selv gjort det for mine gamle foreldre, og det var litt av en jobb, forteller han.
Han gikk i gang med låtskrivingen med en gang han hadde lest artikkelen.
– Jeg sendte en melding til Ranveig og spurte om jeg kunne lage en sang, hun sa tvert ja, sier Knutsen og fortsetter:
– Jeg gikk gjennom teksten og prøvde etter beste evne å plukke ut de setningene som hun hadde skrevet. Det ble en ny tekst, men med flere setninger hentet ut fra selve artikkelen. Så måtte jeg dikte litt selv for takt og rytme.
Han merket fort at hele den røde linjen i artikkelen kunne skrives rett ut, og ønsket å være tro mot Ranveig sin tekst. De har hatt tett kontakt gjennom prosessen.
– Vi ble enige om at vi begge to skulle stå som tekstforfatter for sangen, forteller han.
NY SANG: – Hun skrev at noen burde skrive en sang om det og jeg tenkte «Ja, kanskje det kan være meg.», forteller Lars Knutsen. Foto: Trond-Erlend Willassen.
Den har fått navnet «Etter et liv» og ble sluppet på Spotify fredag 25. februar.
– Vi har ikke glemt deg
– Nå kommer ordene mine i et nytt uttrykk. Det er så fint at ett kulturuttrykk skubber i gang en annen måte å uttrykke dette på. Med litt andre ord, men med klar link til mine, og med en utrolig vakker melodi og arrangement, sier Bungum.
Sangen er produsert av Are Simonsen, og det er Kari Bremnes sin gitarist, Børge Pettersen Øverleir, som har arrangert sangen og spiller gitar.
Bungum synes det er fantastisk at teksten har hatt en reise på tvers av landet, fra Bergen til Bodø.
– Nord-Norge er en så fin landsdel og har en så vakker dialekt. Det var en flink mann som grep mine ord, og han har dyktige folk rundt seg. Det ble veldig bra, og det er jeg svært glad og takknemlig for.
Det er snart fire år siden mannen til Ranveig gikk bort. Hun holder fortsatt på å rydde.
– Livet går jo videre, og det skal det. Men det er også sårt når livet går videre. Det går kanskje videre på arbeidsplassen, blant venner og familie, men for de som står personen nærmest går det ikke like fort. Kanskje holder noen fortsatt på å rydde eller finner fortsatt ting fra den de har mistet 5, 10 eller 30 år etter de har gått bort, sier Ranveig Lovise Bungum og legger til:
– Det er sårt å sitte igjen, og jeg håper noen kan finne trøst både i min tekst og i Knutsen sin sang om at de ikke er alene, at de føler seg sett. En beskjed om at «Vi har ikke glemt deg».