Aftenposten skriver at bare de siste fem årene har nærmere 1000 barn vært innom avdelingen på Rikshospitalet i håp om å få diagnosen kjønnsinkongruens. Denne diagnosen gir den enkelte mulighet til behandling med kjønnshormoner – og mulig kirurgi når man har fylt 18 år.
Antall henvisinger har også steget bratt de siste fem årene, skriver avisen.
Skal lære mer om psykiske vansker
Rikshospitalet har likevel ingen samlet oversikt over hvordan det går med pasientene. Noen trekker seg, noen får avslag, og noen ender med å endre sitt fødselskjønn. Nå skal Rikshospitalet kartlegge hvor mange som er i de forskjellige kategoriene, i tillegg til å se nærmere på forhistorie og hvordan det går etter endt behandling.
Overlege ved Kid-teamet, Anne Wæhre, skal sammen med stipendiat Cecilie Bjertness Nyquist undersøke 1200 pasienthistorier. Nyquist vil hente informasjon om de som har blitt henvist til Kid-teamet de siste 20 årene, ved hjelp av et nylig opprettet register.
Til Aftenposten sier forskerne at de er spesielt opptatt av å lære mer om psykiske vansker. Teamet anslår at så mange som to av tre av de som blir henvist til dem, har psykiske utfordringer.
Venter snarlige resultater
Dette er alt fra lette og moderate angst- og depresjonssymptomer, til posttraumatiske lidelser som følge av for eksempel mobbing eller andre traumer i barndommen.
– Vi har også en del med autismespekterlidelse, sier Wæhre til avisen.
I dag krever Rikshospitalet at pasientene må ha blitt utredet i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) før de kan bli henvist videre. I 2020 slo Helsedirektoratet fast i de nye nasjonale retningslinjene at en slik utredning ikke er obligatorisk, og dermed har sykehuset fått kritikk for å sykeliggjøre transpersoner gjennom en «portvoktermodell».
Til NRK Radio bekrefter Wæhre at de etter alle solemerker vil kunne publisere resultater før sommeren.
– Vi skal også nærmere undersøke pasientenes psykiske og somatiske helse, sier overlegen til kanalen.