Samtidig skriver mentalhelse.no at Stortinget og regjeringen vurderer å utrede mulighetene for mer tvangsbruk mot pasienter i psykisk helsevern.
Jill Arild, landsleder i Mental Helse, mener det er paradoksalt at pasientene skal få sine rettigheter innskrenket når tjenestene ikke er dimensjonert riktig.
Hun legger også til:
– Igjen ligger det an til at det er pasientene som må ta konsekvensene for helsetjenestens mangel på kapasitet og kompetanse. I 2020 var det registrert 246 personer med dom på tvungent psykisk helsevern.
– På samme tid var det 220 sikkerhetspsykiatriske døgnplasser. At det skjer alvorlige hendelser som drap er rystende, men ikke overraskende for oss, sier hun.
Nettstedet skriver videre at psykisk helsevern generelt står ovenfor store utfordringer. En årelang nedprioritering har ført til en psykisk helsekrise, og pasienter har problemer med å få hjelp. En av fire får avvist henvisingen sin, ventetiden til psykisk helsevern for barn og unge (BUP) skal være over 80 dager noen steder, og det er jevnt over lang ventetid hos psykologene i landet.
Samtidig skal bruken av makt ovenfor pasientene øke.
– Det er absurd at politikere argumenterer for vern av samfunnet mot alvorlig psykisk syke personer samtidig som de ikke gjør noe med den pågående psykisk helse-krisen, sier Arild.
Landslederen understreker også at mer tvang ikke vil løse de faktiske utfordringene.
Det var Statens helsetilsyn som undersøkte et varsel om en uventet alvorlig hendelse der en pasient under helsetjenestens ansvar etter dom om tvungent psykisk helsevern, tok livet av en pasient som oppholdt seg i boligen hans.
Grunnlaget for det tvungne vernet var domfellelse etter flere alvorlige straffbare forhold under rusmiddelpåvirkning, sannsynligvis i psykotisk tilstand. På tidspunktet for hendelsen var pasienten bosatt i en kommunal bolig, med tilsyn fra ambulant team tilknyttet et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Statens helsetilsyn har konkludert med at pasienten ikke fikk forsvarlig helsehjelp.