• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Ellinor F. Major: – Jeg savnet kunnskap om traumer, vold og overgrep

Ellinor F. Major (72) er en forskerutdannet psykolog med flere direktørstillinger i helseforvaltningen bak seg, både i Helsedirektoratet og hos Folkehelseinstituttet. Men karrieren hennes startet et litt annet sted.

LIVSERFARING: Farens historie har påvirket henne profesjonelt: – Jeg hadde nok ikke startet opp med traumefeltet om jeg ikke hadde hatt den bakgrunnen, sier den innflytelsesrike psykologen Ellinor F. Major. Foto: Synnøve Fonneland.

Synnøve Fonneland

Sist oppdatert: 02.02.22  |  Publisert: 02.02.22

Allerede som 16-åring fattet Ellinor F. Major interesse for psykologi. Hun ønsket å forstå mennesker og relasjoner. Hva er det som påvirker oss i valg vi tar? Hvilke hendelser gjør oss sterke? Hva er det som knekker oss? undret hun.

Da hun skulle begynne å studere, var psykologi det helt soleklare valget.

– Jeg var ganske åpen og spørrende. Jeg synes alt var interessant, både utviklingspsykologi, sosialpsykologi, alt var spennende, forteller hun til Psykologisk.no, og fortsetter:

– Men i løpet av studiet ble det tydelig for meg at kunnskap om traumer, vold og overgrep ikke fikk noe særlig plass. Jeg savnet kunnskap om det, og da hovedoppgaven nærmet seg, valgte jeg det som tema.

Traumer i familien

I hovedoppgaven skrev Major om traumer og hvordan de påvirker generasjoner. Kunne traumer videreføres til barna, selv når traumene fant sted før de i det hele tatt kom til verden?

Da hun hadde fullført utdannelsen, fikk Major stipend fra Norges forskningsråd og valgte å gå videre med en doktorgrad.

– Jeg forsket på fedre som ble sendt til tyske konsentrasjonsleirer og sammenlignet med fedre som var motstandsmenn hjemme i Norge, og barna til begge gruppene, forteller hun.

– Hva var det største funnet?

– Det hadde gått nesten overraskende bra med mange av neste generasjon, men så var det undergrupper som ikke hadde klart seg så bra. Det som var interessant, var at det hadde stor sammenheng med hvordan man snakket om traumer i familien, sier Major og fortsetter:

– Hvis det var tabubelagt å snakke om fars traumer, hadde barna det vanskeligere. I familier der man snakket veldig mye om det, og far ved flere anledninger fortalte om alt det grusomme som skjedde i konsentrasjonsleirene, fikk barna det også vanskelig.

Funnene viste at både åpenhet og mangel på åpenhet preget familiene.

– Det var få som var i midten, så det å snakke om det man opplever i en konsentrasjonsleir på en «vanlig og normal måte», er kanskje ikke mulig, sier Major og legger til:

– Jeg hadde jo selv en far som satt i konsentrasjonsleir. Han sa ikke et ord.

– Jeg skjønte at jeg ikke skulle spørre

Faren, Pavel Fraenkl, kom til Norge som flyktning i voksen alder. Under andre verdenskrig ble han arrestert i Norge og sendt til Auschwitz.

– Han hadde en dobbelbagasje. Han hadde det vanskelig, og jeg lurte ofte på hva som skyldtes det at han kom til Norge som flyktning og hva som skyldtes det som skjedde under krigen.

Det fikk hun heller aldri svar på. Faren fortalte aldri om hva som skjedde i konsentrasjonsleirene.

– Han hadde et tatovert fangenummer på den ene underarmen, og jeg skjønte at jeg ikke skulle spørre hva det nummeret betydde.

– Hvordan har din fars historie påvirket deg?

– Det har selvfølgelig påvirket meg på det personlige planet, men i stor grad også profesjonelt. Jeg hadde nok ikke startet opp med traumefeltet om jeg ikke hadde hatt den bakgrunnen.

I forskningsprosjekter på traumer, har hun vært oppmerksom på ikke å blande inn sin personlige historie.

– Det kunne fort bli en forskningbias, der jeg trekker konklusjoner på bakgrunn av egen erfaring. Så jeg var hele tiden veldig oppmerksom på det, og hadde et eget avsnitt om det i avhandlingen min. Samtidig var det jo positivt for arbeidet mitt at jeg hadde mye erfaringskompetanse på feltet gjennom min far, forteller hun.

Fra forskning til helseforvaltning

Psykologiinteressen kom tidlig, men det at hun i senere år skulle ha en rekke lederstillinger, hadde hun ikke sett for seg.

– Det kom nok gradvis. Av og til er det tilfeldigheter som avgjør hvilke stillinger vi får, sier hun og fortsetter:

– Jeg var jo interessert i flyktningspørsmål og traumefeltet, og jobbet klinisk med traumatiserte flyktninger i noen år. En dag holdt jeg et foredrag om traumer hos flyktninger. En i helseforvaltningen hørte på, og etterpå fikk jeg spørsmål om å lede et prosjekt for helsetjenester til psykisk traumatiserte.

På dette tidspunktet hadde hun fullført en doktorgrad, og avsluttet forskning og klinisk arbeid for å gå inn i helseforvaltningen.

– Derfra har jeg vært heldig og fått mange muligheter. Jeg har fått så mange nye utfordringer og interessante oppgaver, forteller hun.

I helseforvaltningen ble det klart for henne at forskning- og kunnskapsmiljøet på vold og traumer var veldig fragmentert.

– Norge var langt fremme på forskningsfronten på 1960- og 1970-tallet når det gjaldt senreaksjoner hos de som hadde overlevd konsentrasjonsleirene. Vi fikk beskrivelsen av KZ-syndromet (konsentrasjonsleirsyndromet), som i dag dekkes av diagnosen posttraumatisk stresslidelse, PTSD. Det vokste opp flere mindre prosjekter og kompetansemiljøer på 1990-tallet, men fagfeltet var fragmentert og sårbart, forteller Major.

– Så den oppgaven jeg da fikk var å se på hvordan man kunne organisere traumefeltet i Norge på en måte som ga mer kunnskap og forskning, som igjen kunne føre til bedre helsetjenester for mennesker som for eksempel har opplevd krig, tortur eller seksuelle overgrep, legger hun til.

Stillingen som prosjektleder fikk hun i 2000, og fire år senere ble Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) etablert.

– Fire departementer sto bak etableringen, og senteret fikk sin ilddåp med å bistå norske myndigheter i forbindelse med tsunamien i Indiahavet julen 2004, forteller hun.

Senere har det også blitt etablert fem regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

– Så i løpet av noen år fikk vi både et nasjonalt kunnskaps- og forskningsmiljø, og regionale og lokale sentre som kunne bidra til at mennesker som er utsatt for store og ofte livstruende traumer får bedre tjenester. Det var et enormt givende og interessant arbeid, forteller hun.

På spørsmålet om hva hun er mest stolt over gjennom karrieren, er svaret nettopp dette prosjektet.

– Det er kanskje det største arbeidet jeg har gjort, og som jeg tror at mange har hatt glede av. Det har ført til mye ny kunnskap og også satt Norge på kartet når det gjelder forskning på traumer.

Et eierskap til god psykisk helse

Gjennom karrieren har Major beveget seg fra et spesialområde, vold- og traumefeltet, til folkehelse og det mer universelle. I dag jobber hun som spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet.

Her har hun de siste årene jobbet for å få psykisk helse inn i folkehelsearbeidet. Psykisk helse har tradisjonelt hatt en beskjeden plass, og nå er målet at psykisk helse skal være inkludert som en likeverdig del av folkehelsearbeidet.

– Det viktige er at kunnskap om god psykisk helse og livskvalitet fremmes på alle arenaene hvor vi mennesker lever livene våre. Derfor jobber jeg slik at aktørene i folkehelsearbeidet får et eierskap til god psykisk helse og livskvalitet, som i sin tur kan forebygge psykiske lidelser. Hvis vi skal tenke helsefremmende og forebyggende, må vi få inn psykisk helse, sier Major.

Hun forteller at mange fortsatt setter likhetstegn mellom psykisk helse og psykiske lidelser.

– Det er derfor viktig med en bevisstgjørelse rundt hva som er psykisk helsefremmende og hva som fører til bedre livskvalitet, og ikke bare legge fokus på psykiske lidelser, som kun er den ene enden av skalaen.

Nå har de nylig begynt med et nytt prosjekt der de skal utarbeide en nasjonal livskvalitetsstrategi. Det er Major som leder arbeidet.

– Vi skal se på hvordan livskvalitet kan brukes som et mål på samfunnsutviklingen. Hovedmålet med en nasjonal livskvalitetsstrategi er å utvikle mål på samfunnsutviklingen som også gjenspeiler befolkningens opplevelse av hva som er viktig for et godt liv, forteller hun.

I løpet av karrieren har Major fått gjennomslag for flere store endringer, som organiseringen av vold- og traumefeltet og større plass til psykisk helse i folkehelsearbeidet.

– Dette med endring er alltid vanskelig. Det handler nok mye om å se på holdninger. Mange av oss vil jo være litt reserverte for endringer. Vi liker det kjente, trygge, det vi er gode på og det vi har investert i. Skal man få til endring, må man synliggjøre hva som kan bli bedre, hvor gevinsten ligger, sier Major og avslutter:

– Det er ikke alltid så lett å få til. Men med innsats og tålmodighet kan vi lykkes!

Redaksjonen anbefaler

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025