Statistisk Sentralbyrå (SSB) regner skeive, eller ikke-heterofile, som personer som har svart at de regner seg som homofil, lesbisk eller bifil i forbindelse med Livskvalitetsundersøkelsen. 4,4 prosent svarte at de er ikke-heterofile etter denne definisjonen.
Lavest subjektiv livskvalitet
Gruppen med bifile er størst og utgjør 2,2 prosent av utvalget, mens gruppen som har svart homofil eller lesbisk utgjør 1,2 prosent og annen ikke-heterofil orientering utgjør 1 prosent.
Skeive personer er blant gruppene som melder om lavest subjektiv livskvalitet, og de er også gruppen som er minst fornøyd med livet, slår rapporten fast. Det kommer også frem at færre skeive er i arbeid, det er mer utbredt med økonomiske problemer og flere oppgir dårlige boforhold og helse.
Undersøkelsen tar utgangspunkt i Livskvalitetsundersøkelsen 2020 og 2021. Tendensen er at særlig mange unge, ikke-heterofile menn oppgir at de er arbeidsuføre. Hele 12 prosent av de mellom 25 og 29 oppga dette – og det er fire ganger så mye som blant heterofile.
Seniorrådgiver i SSB, Maria Engvik, forteller til NRK at Livskvalitetsundersøkelsen kan vise til et større utvalg enn mange andre levekårsundersøkelser, og at det dermed er mulig å se på livskvaliteten og levekårene til små befolkningsgrupper som det vanligvis er vanskelig å si mye om.
Det gjør det mulig å se på livskvaliteten og levekårene til små befolkningsgrupper som vi vanligvis ikke kan si så mye om, sier seniorrådgiveren.
Hele 26 prosent oppgir å ha dårlig eller svært dårlig helse blant ikke-heterofile 18-24-åringer.
Tallene slår også ut på bolig og nærmiljø. SSB konstanterer at å leve med støy eller forurensning rundt seg påvirker både helse og trivsel, og kan være en påkjenning over tid. Skeive oppgir i større grad problemer med støy og forurensing der de bor enn heterofile.
– For dårlig
Det er først og fremst er personer med annen ikke-heterofil orientering som opplever problemer med støv og forurensning. 34 prosent i denne gruppen svarer at de er lite fornøyd med boligen, mot 28 prosent bifile, 17 prosent lesbiske og homofile og 14 prosent heterofile.
Også på nærmiljø har et negativt utslag. 23 prosent av de ikke-heterofile deltagerne svarte at de den siste tiden har vært urolig for vold eller trusler når de er alene ute i nærmiljøet sitt. For bifile og homofile eller lesbiske var tallene henholdsvis 15 og ni prosent.
Kun fem prosent av de heterofile svarte at de var urolig for dette.
– Dette er dårlig for enkelte her og nå, men også i et livsløpsperspektiv, generasjonsperspektiv og for samfunnsøkonomien.
Det sier leder for lhbt-organisasjonen Fri, Inge Alexander Gjestvang, som til NRK legger til at det er dramatisk at ikke-heterofile skårer mye dårligere på alle indikatorer for opplevd livskvalitet.
Til kanalen sier Gjestvang at det ikke finnes noe entydig svar på hvorfor levevilkårene er dårligere for ikke-heterofile. Han peker dog på utenforskap som én av årsakene.
– Dette kan balle på seg og utvikle seg til å bli både fysiske- og psykisk helsemessige utfordringer, som gir utslag i at man deltar mindre i samfunnet, sier han.