Uvaksinerte er overrepresentert på norske sykehus, og regjeringen vurderer bruk av koronapass på offentlige steder. Koronapass blir i dag brukt ved ankomst fra utlandet, men ikke for å delta på offentlige arrangementer.
Forskjellen på det eventuelle koronapasset og det som har vært i bruk tidligere, er at det ikke vil være mulig å teste seg til et grønt koronapass. Man må være vaksinert for å delta på arrangementer og være på offentlige steder. Det vil med andre ord bli et skille mellom vaksinerte og uvaksinerte.
Regjeringen har varslet pressekonferanse torsdag 13. januar. Det er ikke kjent om et eventuelt koronapass vil være tema.
Ordningen er allerede tatt i bruk i land som Italia, Frankrike og Tyskland og har fått mye motstand, men har fungert for å øke vaksinasjonsraten, skriver Aftenposten. Om det er nødvendig i Norge, er usikkert.
Kan være falsk trygghet
Folkehelseinstituttet (FHI) frarådet bruk av koronapass allerede i desember, men har nå snudd i saken. Argumentet da var at også vaksinerte ble smittet av omikron.
– Vi ser at det vil være utfordringer ved å innføre tiltak som skiller mellom uvaksinerte og vaksinerte, sier assisterende direktør i FHI, Gunn Peggy Knudsen, til Aftenposten.
– Da understreker man at det er et skille i befolkningen, sier hun.
Helsedirektoratet anbefaler ikke bruk av koronapass. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mener mange oppfatter løsningen som kontroversiell, og at det gir en falsk trygghet, i og med at mange vaksinerte også kan bli smittet.
– Et balansehensyn
Asbjørn Dyrendal er professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU, og forsker på konspirasjonsteorier og religion knyttet opp til samfunn og psykologi. Han mener koronapasset kan være til både glede og misnøye for mange.
– Det med koronapass som tiltak er, som alt annet, et balansehensyn. Ingen av disse tingene har enkle svar, sier han til Psykologisk.no.
Tidlig i januar annoserte flere vaksinemotstandere at de ville aksjonere i flere byer, ifølge TV2. Gjennom hele pandemien har det blitt arrangert flere demonstrasjoner mot koronatiltak og vaksinering. Innføringen av koronapass kan nok oppfattes som et vaksinepress av mange.
– Mistillit og misnøye går begge veier, der «vi vaksinerte» ikke er alltis like tålmodige og reagerer både overfor de selvvalgt uvaksinerte, begrensningene de er med på å påføre andre, og de myndighetene som tar beslutninger, sier han.
Han tror ikke et koronapass vil ha særlig stor effekt når det kommer til vaksinering.
– Det vil sannsynligvis ha noe effekt, men siden vi har høy vaksinasjonsrate fra før av blir neppe effekten særlig stor på akkurat det, sier han.
I Norge har 89,5 prosent fått andre dose, ifølge tall fra FHI.
Kan bli mer høylytte
Det er omtrent 300.000 som ikke har fått første dose i Norge. Sannsynligheten for at samtlige av disse er vaksinemotstandere er lav. Ifølge Dyrendal er det nøling og vegring langt vanligere enn motstand.
– Det er vanlig å tenke på alle uvaksinerte som vaksinenektere, men det er ikke tilfellet. Det er bare deler av dem som kan kalles nektere.
Det er til sammenligning omtrent 6.500 medlemmer i Facebook-gruppen Nei til vaksinepass og vaksinepress.
Vil et koronapass bidra til at mindretallet blir mer høylytte og misfornøyde enn de allerede er?
– Jeg tror effekten vil gå i den retning, men det er ikke sikkert effekten blir så stor eller synlig, med tanke på andelen det er snakk om og hvor sinna de allerede er.
– Det er vel meningen at koronapasset skal bidra til å åpne mer tidligere, og kan i den sammenhengen virke for å dempe temperaturen noe blant dem det blir åpnet for, sier han.