Jeg vet det ikke er den mest edle måten å reagere på, men instinktet mitt er ikke å ta imot denne informasjonen med åpne armer. Instinktet mitt er tvert imot å avvise informasjonen raskt og lete etter motargument.
Hjernen min flipper automatisk i et kartotek av grunner til at jeg har rett og motparten tar feil. Den tar også en kikk i et sideliggende kartotek med grunner til at motparten ikke er en særlig troverdig kilde. Det koster krefter og krever mye overskudd å vurdere muligheten for at jeg, JEG, kan ha tatt feil.
Heldigvis viser forskningen at jeg ikke er alene. Når vi er overbevist om noe, har vi en sterk tendens til å søke bekreftelse. Dette er et resultat av flere problematiske fenomener som alle trekker i samme retning:
- Vi søker etter informasjon som støtter det vi tror på.
- Vi tolker tvetydig informasjon i retning av det vi allerede tror på.
- Vi er mindre kritiske til informasjon som støtter våre antagelser.
- Vi bruker ofte mer tid på informasjon som støtter det vi tror på.
- Vi husker informasjon som beviser vår teori bedre enn informasjon som ikke gjør det.
I sum fører dette til at vi går i bekreftelsesfellen.
Avhørsteknikker har blitt endret
Mitt inntrykk er at norsk politi har kommet lenger enn de fleste i erkjennelsen og bekjempelsen av tankefeller. Tidligere drapsetterforsker Asbjørn Rachlew har viet sin karriere til å sikre at politiet unngår slike feller i etterforskningen. I 2009 tok han en doktorgrad ved Det juridiske fakultet om feil i politiets etterforskning.
Avhørsteknikker har blitt endret, og det har blitt vanligere å skjerme etterforskere og kriminaltekniske eksperter for informasjon som i for stor grad kan påvirke dem. Likevel har nok mange fortsatt vansker med å ta problematikken inn over seg.
Etter en undersøkelse blant 403 erfarne kriminaltekniske eksperter i 21 land konkluderte forskerne med at ekspertene, totalt sett så på «sine vurderinger som nesten ufeilbarlige og viste bare en begrenset forståelse og verdsettelse av kognitive bias». Ifølge forskerne mente de fleste at de var immune, og at de kunne «redusere kognitive bias gjennom ren viljestyrke». Paradoksalt nok mente likevel flertallet at det var grunn til å være bekymret for tankefeller innen etterforskning generelt.
Problemene forbundet med bekreftelsesfellen og andre vurderingsfeil løses neppe med det første, og arbeidet med å demme opp for dem er et langtidsprosjekt. Ikke fordi vi er dumme, men fordi tankefellene er et naturlig resultat av de nyttige mentale snarveiene.
Vi endrer stadig vekk mening om ting
Da jeg jobbet i tv-programmet Folkeopplysningen, gjennomførte vi et stunt inspirert av et klassisk psykologisk eksperiment. Dette illustrerer hvordan bekreftelsesfellen kan fungere i praksis.
Vi samlet representanter fra Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) til en lese- og debattøkt. Dette er begge partier som har tatt et tydelig standpunkt til salg av vin i butikk. FpU vil at dagligvarebutikker skal kunne selge vin, KrFU er sterke motstandere.
Først leste hver gruppe en artikkel som støttet det de mente. Den var fylt av gode argumenter og skrevet av en anerkjent professor. Ikke overraskende ble de vordende politikerne etter dette styrket i sitt syn på saken. Deretter lot vi dem lese en artikkel, fra en like anerkjent professor, fylt med gode motargument, før vi igjen testet deres syn på vin i butikk.
Da deltakerne i testen fikk gode grunner til å betvile det de mente, gikk de enda lenger i den andre retningen: De ble enda sikrere i sin sak. I en oppsummering av de to artiklene forklarer en av representantene fra FpU at: «Jeg vil jo favorisere han som er for salg av vin, fordi jeg mener at han har et nøytralt syn på saken.»
Hvis alle de som bekrefter det du mener er de «nøytrale», er det ikke rart at meningene våre får stadig bedre fotfeste.
En melpose blir til 44 sykehusinnleggelser
Det er ikke alltid slik at vi blir sikrere eller står på vårt i møte med motargument. Vi endrer stadig vekk mening om ting. Men i spørsmål uten noe klart fasitsvar, når vi har en sterk formening om hva som er rett og galt i tillegg, da kan selv gode motargument bli en bekreftelse på vår egen hypotese.
Bekreftelsesfellen kan skape kroppslige reaksjoner.
Et hvitt pulver med mistenkelig konsistens lekket ut av en konvolutt som datt i gulvet. De ansatte kjente raskt på sterke fysiske og ubehagelige symptomer. De ropte på sjefen, som med ett fikk vondt i halsen. Nødsentralen ble ringt.
Totalt ble 44 personer sendt til sykehus, 14 rett på isolat med pusteproblemer, sviende hals, rød hud og kløe – alt på grunn av en helt vanlig pose med mel.