• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Forskere vil styrke rammene for de som skal hjelpe torturutsatte

Yrkesgruppene som arbeider med torturutsatte, står i en ytterst komplisert jobbsituasjon og presses ofte fra flere hold. Det viser en ny forskningsartikkel.

TRENGER BEDRE VILKÅR: Yrkesgruppene som jobber med folk som har vært utsatt for tortur, trenger bedre rammer å arbeide ut ifra, konkluderer Anette Bringedal Houge og Moa Nyamwathi Lønning i en ny forskningsartikkel. Foto: Privat.

Andrea Sørøy

Sist oppdatert: 21.12.21  |  Publisert: 21.12.21

I en fersk artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning ser to norske forskere på hvilke forhold som påvirker yrkesgruppene som arbeider med mennesker som har blitt utsatt for tortur.

Det er Moa Nyamwathi Lønning og Anette Bringedal Houge som er forfatterne av artikkelen.

Mange opplever at dette arbeidet strekker seg utover deres egen kompetanse og kunnskap, og at det kreves kompetanse fra ulike fagfelt for å tilby tilstrekkelig hjelp.

– Som en av informantene våre sa: «Jeg kan ikke slåss på to fronter.» De som skal følge opp torturutsatte, står i en skvis med tanke på forventninger og krav, tilgjengelige ressurser og pasientenes behov, sier Moa Nyamwathi Lønning.

Hun er senioranalytiker i Norges Røde Kors og postdoktor ved Institutt for sosialfag og veiledning ved Høgskolen i Innlandet. Medforfatter Anette Bringedal Houge er postdoktor ved Institutt for tverrfaglig helsevitenskap ved Universitetet i Oslo.

Sammen har de to intervjuet 46 fagpersoner med forskjellig bakgrunn, i alle helseregioner. De fleste er psykologer, men i og med at behandling og rehabilitering av torturutsatte strekker seg over flere fagområder, har forskerne også intervjuet folk med bakgrunn fra sykepleie, medisin, sosialt arbeid, jus, tannhelse og psykiatri, blant andre.

De fleste jobber innenfor spesialisthelsetjenesten.

– Det er et bredt spekter av fagpersoner som møter torturutsatte mennesker. Helhetlig rehabilitering er et flerfaglig og flerprofesjonelt arbeid. Det inkluderer blant annet fysisk, psykisk, sosial og juridisk kompetanse.

– Det omfavner hele livet og bør også inneha et pårørendeperspektiv, sier Lønning.

Ansvaret for pasienten blir lagt på hjelperen

De to forskerne har kartlagt tre områder som påvirker arbeidet. Det ene er på organisasjonsnivå og hvordan arbeidet er organisert. Både støtte fra kolleger, kompetanse og virkemidler blir trukket frem som viktige faktorer for tilfredsheten i arbeidet. Det er store forskjeller på hvordan dette er lagt opp på i ulike virksomheter.

Lønning illustrerer:

– Får profesjonelle hjelpere lov til å bruke tid til å opparbeide tillit og tilby behandling over tid, er det ressurser til kompetanseheving, blir arbeidet tverrfaglig koordinert, eller står man alene i det? Har hjelperne rammene som trengs for å møte behovet?

– Det er ikke bare opp til den enkelte å gjøre noe med dette, men også opp til etatene de jobber i. Det er en viktig forutsetning, sier Lønning.

– Når slike aspekter ikke ivaretas på et organisasjonsnivå, blir ansvaret og belastningen lagt på individet, følger Houge opp.

– De vi snakket med, fortalte at de blir nødt til å strekke seg utover flere funksjoner for å møte behovet til pasientene, og opparbeide seg nødvendig kompetanse, sier Houge.

– Kompetanse, rammebetingelser, veiledning og kollegastøtte er noe flere beskriver som viktig for å kunne tilby god hjelp og stå i arbeidet, understreker hun.

– En stor utfordring

Lønning og Houge trekker frem at det finnes spesialiserte tilbud for torturutsatte mennesker i både Danmark og Sverige. I Norge finnes det foreløpig ikke et lignende tilbud.

I Norge beskrives torturutsatte som gruppe i en veileder som gir retningslinjer for hvilken kompetanse og kunnskap helsepersonell bør ha, og for oppfølging i tråd med internasjonale retningslinjer. I tillegg er tortur et eget punkt i et kartleggingsskjema som er anbefalt i møte med asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.

Lønning påpeker at disse er anbefalt, men ikke lovpålagt.

– Tortur er et grovt menneskerettighetsbrudd, der hensikten er å bryte ned mennesker. Konsekvensene er ofte en kombinasjon av psykiske og fysiske traumer og skader. Tilbudet til gruppen påvirkes også av utfordringer knyttet til tilgang til likeverdige helsetjenester generelt, sier Lønning.

Det stilles store krav til de ansattes kunnskap, kompetanse og muligheter til å jobbe tverrfaglig, og Houge mener det blir problematisk når rehabiliteringen blir oppstykket og delt.

– Det er en stor utfordring når tilbudet ikke er koordinert, men består av enkeltinngrep som ikke ses i en større helhet, sier Houge.

Føler avmakt i møte med systemet

Studien inkluderte også erfaringer fra profesjonelle hjelpere som jobber med personer i en asylprosess, eller mennesker som har fått avslag på asyl i Norge.

– Noen jobber med pasienter som ikke har oppholdstillatelse, og de opplever avmakt både i møte med det organisatoriske og i møte med pasienten som kan stå foran en tvangsretur, sier Lønning.

Også dette preger arbeidet og tilfredsheten på organisasjonsnivå.

– Som fagperson kan man være redd for hva pasienten blir returnert til, sier Lønning.

Engasjement og mening

Et av de tre områdene Lønning og Houge har identifisert, er hvordan individet finner mening og mestring i arbeidet. Tidligere forskning viser at fagpersoner ser på arbeid med rehabilitering og behandling for torturutsatte som givende og meningsfullt. Det gjelder også for personene som har blitt intervjuet til denne artikkelen.

– Mange deltakere uttrykker et stort engasjement for torturutsatte mennesker. Noen så på seg selv som en del av et verdensomspennende engasjement for menneskerettigheter og en kamp mot tortur, sier Lønning.

– Men flere fortalte at det er viktig å ta vare på seg selv. Det kan være utfordrende å stå i dette arbeidet, spesielt hvis man opplever at man står alene, sier Houge.

Det tredje området er hvordan samfunnet påvirker arbeidet og tilfredsheten blant yrkesgruppene. Lønning og Houge påpeker at måten fagfeltene og pasientene omtales på i offentligheten også preger hjelperne.

– Studien viser hvordan den offentlige samtalen påvirker det å være fagperson. En av våre informanter fortalte at «det å velge å jobbe i et felt som har så lite kred, det kan være tungt for mange», sier Lønning.

– En mistenkeliggjøring av mennesker med fluktbakgrunn kan også være tungt for profesjonelle hjelpere, men da kommer man tilbake til engasjementet og hvorfor man gjør dette arbeidet, sier hun.

I artikkelen argumenterer forskerne for at de som jobber med torturutsatte mennesker burde få et bedre rammeverk for å utføre arbeidet.

– Hvis man ivaretar den yrkesmessige situasjonen, ivaretar man også mennesker som har overlevd tortur. Man må gjøre noe med forankringen og ansvarliggjøringen, og gi tilgjengelige ressurser til de som står i dette arbeidet, konkluderer Moa Nyamwathi Lønning og Anette Bringedal Houge.

Redaksjonen anbefaler

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025