• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Folk flest er gode

Jeg vet ikke om noen sosiologisk hypotese som er så solid underbygget og som blir så gjennomført ignorert – og det er at i krisesituasjoner kommer det beste i mennesket frem, skriver historiker Rutger Bregman i boken «Folk flest er gode».

VENNLIGHET VINNER: Menneskesynet i den vestlige verden bør revurderes – for folk flest er gode, hevder historiker Rutger Bregman i dette utdraget fra boken «Folk flest er gode». Foto: Tom Parsons, Pexels.

Rutger Bregman

Sist oppdatert: 29.12.21  |  Publisert: 29.12.21

Folk flest er gode
Rutger Bregman
Spartacus, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Rutger Bregman

Rutger Bregman er historiker og forfatter fra Nederland. Han har blant annet skrevet boken Folk flest er gode.

Bildet mediene tegner, er hele tiden det motsatte av det som faktisk skjer etter en katastrofe.

I krisesituasjoner kommer nemlig det beste i mennesket frem. Jeg vet ikke om noen sosiologisk hypotese som er så solid underbygget og som blir så gjennomført ignorert.

Ta «Titanic». Har du sett filmen, tror du kanskje at alle fikk panikk (bortsett fra strykekvartetten). Men nei, det ble verken dyttet eller trampet. Et øyevitne rapporterte tvert imot om at det ikke fantes «noen indikasjon på panikk eller hysteri» og heller ikke «roping eller løping frem og tilbake».

Eller ta 11. september 2001. Tusenvis av mennesker gikk rolig ned trappene i Tvillingtårnene, selv om de visste at livet deres var i fare. Brannmannskapet og de sårede fikk gå først. «Folk sa virkelig: Nei, nei, du først», fortalte et av ofrene senere. «Det var helt ufattelig at folk på dette punktet skulle si: Vær så god, gå først, du. Det var uvirkelig.»

«Mennesker er utakknemlige og hyklerske»

At mennesker fra naturens side er egoistiske, paniske og aggressive, er en hardnakket myte. Den nederlandske biologen Frans de Waal omtaler det som «fernissteorien». Sivilisasjonen ligger som et tynt lag helt ytterst, og det brister ved den aller minste påkjenning. Men det er akkurat motsatt: Når bombene slippes eller dikene bryter sammen, kommer det beste i oss frem.

Tar man for seg menneskesynet alene, blir man slått av kontinuiteten i den vestlige tankegangen. «Om mennesker kan man generelt sett si at de er utakknemlige, vankelmodige og hyklerske», skrev Niccolò Machiavelli, som grunnla statsvitenskapen.

«Alle mennesker ville ha vært tyranner om de hadde kunnet», skrev John Adams, en av det amerikanske demokratiets grunnleggere. «Vi stammer fra generasjoner av drapsmenn hvis drapslyst ligger i blodet», skrev Sigmund Freud, psykoanalysens far.

Og det rare er: Disse tenkerne blir alltid kalt «realistiske». De annerledestenkende blir hånet for sin tro på det gode i mennesket. […] Først de siste årene har den ene forskeren etter den andre, fra helt ulike disipliner, konkludert med at vårt pessimistiske menneskesyn bør revurderes.

Survival of the friendliest

Våren 1968 banker Ljudmila Trut, en korthåret ung biologistudent ved statsuniversitetet i Moskva, på kontordøren til professor Dmitri Beljajev, zoolog og genetiker. Han leter etter en ny forskningsassistent. Ljudmila er fortsatt ikke ferdig med studiene og svært nervøs, men denne stillingen må og skal hun ha.

«Han fortalte meg at han ville gjøre reven om til en hund», mintes Ljudmila flere år senere. Revefarmen Dmitri samarbeidet med, viste seg å være et digert kompleks med tusenvis av bur og en kakofoni av skrik og hyl.

Hun gikk frem og tilbake langs burene hele dagen, og iført tykke hansker sjekket hun hvordan revene reagerte på den utstrakte hånden hennes. Hvis hun sporet en lett tvil, en viss tilbakeholdenhet, valgte hun å avle videre på dyret.

I naturen blir revene litt mer alvorlige og aggressive omtrent åtte uker etter fødelsen. De fremavlede revene til Ljudmila forble derimot valpeaktige hele livet. Aller helst ville de leke hele dagen. «Det var som om de motsatte seg mandatet til å bli voksne», skrev Ljudmila senere.

Så langt hadde man antatt at domestisering gjorde dyr dummere. Hjernen krymper, og ferdigheter som er påkrevd i naturen, går tapt. Men den yngste generasjonen av fremavlede, vennlige rever viste seg å være rasende intelligente, mye smartere enn sine aggressive artsfeller.

Dmitri trodde at endringen hos revene hadde alt å gjøre med hormonreguleringen deres: De vennlige revene viste seg å ha en vesentlig lavere produksjon av stresshormoner, og en økt produksjon av serotonin («lykkehormon») og oksytocin («kosehormon»).

Vårt negative menneskesyn er et nocebo

Noen ting er sanne uavhengig av om man tror på dem. Vann koker ved 100 grader. Røyking er helsefarlig. President Kennedy ble drept den 22. november 1963 i Dallas.

Andre ting kan bli sant hvis vi bare tror på det. I sosiologien snakker man gjerne om selvoppfyllende profetier. Hvis man for eksempel spår at en bank skal gå konkurs og tilstrekkelig mange tror på det, da kommer kundene til å ta ut penger helt til banken faktisk går konkurs.

Eller ta placeboeffekten. Du får en narrepille av legen, han sier at den virker, og så føler du deg bedre. Jo mer teatralt placeboet er, desto større er sjansene for at det har god effekt. Å få satt en placebosprøyte er som oftest mer effektivt enn å svelge en pille. Til og med årelating kan derfor hjelpe. Ikke fordi middelalderens legevitenskapen var noe særlig, men fordi folk lettere kunne forestille seg at de ble bedre etter et slikt inngrep.

Men dette kan også fungere den andre veien.

Hvis vi tror at folk flest ikke er gode, behandler vi dem deretter.

Tar du en pille du tror du blir syk av, da er sannsynligheten stor for at du faktisk blir det. Advar pasienten mot alvorlige bivirkninger, så kan det hende at de får nettopp disse. Det er forsket relativt lite på denne noceboeffekten, siden det ikke er helt forsvarlig å gi folk følelsen av at de er syke. Likevel peker alt i retning av at nocebo kan være svært potent.

Og her er vi ved poenget: Også vårt negative menneskesyn er et nocebo. Hvis vi tror at folk flest ikke er gode, behandler vi dem deretter, og på denne måten får vi frem det verste i hverandre.

Redaksjonen anbefaler

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025