Medseilerne på sommerskuta Statsraad Lehmkuhl lærte om seil og tauverk. De lærte knoper og stikk, og de knyttet bånd til hverandre og til skuta. De klatret i høye master, og lærte i hvilken retning det var lurt å bøye seg når sjøsyken slo til.
Båtsmann Jo Leif ga klare beskjeder, delte sin kunnskap, var tydelig, men trygg og blid, og når de kom i havn, ledet han allsangen på dekk.
Etter hvert ble medseilerne sjøvante, de mestret og tok ansvar. Landkrabber ble til sjøfolk, og de samarbeidet tett med folk de ellers aldri ville ha blitt kjent med.
Ombordstigning
Det er vanlig i arbeidslivet å bruke uttrykket onboarding om introduksjonsopplegg for nyansatte: Man går om bord i en ny organisasjon. Nyansatte går gjennom en lærings- og sosialiseringsprosess, akkurat som de ferske medseilerne på sommerskuta.
Onboarding er det organisasjonen gjør (eller burde ha gjort) for å strukturere denne prosessen. Nyansatte skal bli medarbeidere, de skal mestre og bidra, enten de skal være i organisasjonen kort eller lenge.
Det krever en del å bli medarbeider, akkurat som det krever sin innsats å bli medseiler. Å komme til en ny organisasjon kan være litt som å komme til en ny klode (Sagberg, 2018). Onboardingen skal sørge for at en nykommer går fra å være en fremmed til å bli en lokalkjent medarbeider som forstår sin rolle, og som mestrer og trives i jobben.
Seiling og peiling
Det å jobbe sammen i en organisasjon handler også, som seiling, om å ha retning, drivkraft og mål. For man skal helst i samme retning. Men det kan være vanskelig å vite hvilken retning som er riktig, og hvordan man finner den. Særlig når man er på ukjent sted og ikke har lært seg de riktige talemåtene eller teknikkene.
Medseilerne på sommerskuta trengte å lære om skuta og om havet, og de trengte tydelige beskjeder og forståelse av hvilken rolle de selv skulle ha. De trengte å vite hvilke tau de skulle holde i – og når de skulle trekke i dem.
Medseilerne måtte samarbeide og stå på, de måtte vise kameratskap og ta ansvar i rollen de fikk. De måtte si fra hvis de ikke forsto hva de skulle gjøre, eller hvordan de skulle gjøre det. Ellers kunne det gå galt.
Vær en båtsmann
Enten de nye medarbeiderne er fast ansatte eller bare skal være med organisasjonen en stund, kan ledere, kollegaer og andre som tar imot nykommerne, la seg inspirere av båtsmann Jo Leif Strønen på Statsraad Lehmkuhl.
Det gjelder å dele sin kunnskap om skuta og om havet, avklare roller, gi tydelige beskjeder, lage et lag, oppmuntre til mestring og feire fremgang. Gi gode råd når sjøsyken setter inn.
En båtsmann skal organisere arbeidshverdagen for mannskap og medseilere, og har ansvar for opplæring av de som er nye om bord. Jo Leif forteller at han er opptatt av å gi alle om bord følelsen av å bidra, slik at de ikke bare blir gjester på skuta. Slik at alle som seiler, blir ett mannskap (Spurkeland, 2021).
En programleder på sommerskuta gikk om bord med ryggsekk. Alle erfarne sjøfolk vet visst hva det betyr. Aldri gå om bord med ryggsekk! Brunost skal man heller ikke ha med seg. Og nevn for all del ikke dyret som er mor eller far til føllet. En landkrabbe kan kalle det overtro, til sjøs er det en del av kulturen (Strand, 2019).
Det er vanlig å bruke uttrykket onboarding om introduksjonsopplegg for nyansatte.
Og – vær åpen for nye ideer og utvikling av praksis. Ikke all kultur er god og hensiktsmessig kultur. En nykommer som våger å stille spørsmål og dele sine «tabber» med andre, gjør skuta til et tryggere sted for alle.
Kilder
Sagberg, I. (2018). En ny klode. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 56(7), 606–608.
Spurkeland, H. (2021, 12. august). Møt mannskapet: Båtsmann Jo Leif Strønen. Lehmkuhl.no.
Strand, E. B. (2019, 22. mars). Ikke ta med brunost på havet! Våganavisa. Gjengitt på Redningsselskapet.no.