• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hvordan kan vi forstå utroskap?

For å komme videre etter utroskap må begge parter bevare egenverd og selvfølelse, og samtidig kunne akseptere det som har skjedd som et symptom, uten å bære for mye skam og skyld, skriver Ann Kristin Hegseth.

UTROSKAP: Vi har andre kriterier for å være i et forhold nå enn tidligere, skriver Ann Kristin Hegseth. Foto: Cottonbro, Pexels.

Ann Kristin Hegseth

Sist oppdatert: 26.11.21  |  Publisert: 26.11.21

Forfatterinfo

Ann Kristin Hegseth

Ann Kristin Hegseth er til daglig terapeut ved allmennpsykiatrisk poliklinikk – Søndre Oslo DPS. I tillegg er hun tilknyttet sexologogparterapeutene.no. Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier, kognitiv terapeut og EMDR-terapeut, og er under utdanning til sexolog.

Det første vi tenker på når vi hører ordet utroskap, er sex. One-night stands, langvarig forhold til en elsker/elskerinne, eller kronisk utroskap med flere partnere. Det vi også bør ta med oss videre når vi skal snakke om utroskap, er at det også er andre måter å være utro på:

  • Det kan være emosjonell utroskap, der partner ikke viser oppmerksomhet, interesse eller kjærlighet.
  • Det å frarøve partner følelsen av å være viktig eller elsket, kan være like smertefullt.
  • Å nekte å ha sex med partner fordi en selv ikke har lyst eller har samme behov for intimitet, kan også føles som et svik.
  • Økonomisk utroskap, bruke penger på porno, spill, rus, investeringer som holdes utenfor fellesskapet i hemmelighet, osv.

Utroskap kan altså utvides til et større og mer omfattende begrep som ikke kun handler om at partner har sex med en annen. Det kan altså være mange grunner til at man føler seg sviktet i et forhold.

En annen dimensjon som er viktig å ta med seg, er at utroskap ikke nødvendigvis handler om at partner er misfornøyd med sex eller forholdet til partner. Det er fullt mulig å kjenne på både forelskelse og sterk kjærlighet, og samtidig være utro. Vi vet at menneskets seksualitet er sammensatt og ofte mer komplisert enn det vi tenker i utgangspunktet.

Forhold i 2021 er litt annerledes enn for 100 år siden, og da tenker jeg på at ekteskapet var en litt mer sosioøkonomisk ordning der kvinnen ble forsørget og trengte trygghet. I dag har kvinnefrigjøringen ført til mer selvstendige kvinner, ikke minst økonomisk. Kvinnen trenger nødvendigvis ikke lenger en mann som kan forsørge henne.

Det er dessverre slik at mange som lever i fast forhold, opplever utroskap – utroskap ligger på 60 % hos menn og 45 % hos kvinner. Savn av ros og bekreftelse er en av grunnene som oppgis som årsak for utroskap, altså emosjonell misnøye. Mange oppgir at den man er utro med ikke er mer attraktiv enn partneren man har hjemme, men at det var spenningen og behov for seksuell, emosjonell og fysisk tilfredsstillelse.

Sterke krefter settes i sving

Skilsmisse-statistikken er etter hvert blitt ganske høy, og i Norge skilles rundt 40 % hvert år. Både kvinnen og mannen har andre kriterier for å være i et forhold nå enn tidligere. De fleste ønsker trygghet, stabilitet, ærlighet, trofasthet, men nå ønsker man også å ha en fantastisk elsker og bestevenn, spenning og utfordringer, å bli elsket, sett og respektert, og støttet for egne behov for selvutvikling og mulig karriere. I tillegg skal man være samkjørte omkring barn og aktiviteter hvis man har stiftet familie.

Det sier seg selv at forhold i dag innebærer langt flere krav, og disse kravene viser seg å være utfordrende å finne i ett menneske. Begjær er sammensatt og seksualiteten er grådig når det kommer til å ville ha alt. Hva skjer når ny forelskelsen erstattes med rutiner, hektiske dager, rutiner, forutsigbarhet og for noen et AS med fokus på penger inn-ut, unger hit-dit, karriere, venner, familie, trening og egen tid? Hvordan da opprettholde intimitet, oppmerksomhet og seksualitet når kreftene ikke strekker til?

Når partner er utro, og man oppdager det tilfeldig, blir fortalt av andre eller man får en kjønnssykdom, vil mange oppleve at de i forkant har hatt en følelse av at noe ikke stemmer. Den utro partneren kan oppleves mindre tilgjengelig og fraværende, mobilen får kode eller legges med skjermen ned, tilbringer mer tid på mobil eller pc, mer overtid, mer trening, mer fokus på utseende, rare forklaringer på hvorfor man kommer senere hjem.

Mange vil reagere med sjokk selv om de sier at de hadde en følelse av noe var galt. Sinne, avmakt, sorg, skyldfølelse, skam er noen av følelsene. Følelsen av å ha blitt utnyttet, misbrukt og løyet for er noen av de følelsene som setter i gang både fysiske og psykiske plager. Fysiske plager som energiløshet, mindre matlyst, søvnvansker, konsentrasjonssvikt, og psykiske plager som angst/uro, nedstemthet, tankekjør, håpløshet og gledeløshet – altså mange av de samme symptomene som ved en depresjon. Noen mister óg lysten til å leve og opplever total meningsløshet.

Det er altså sterke krefter som settes i sving. Samtidig skal man opprettholde dagliglivet og organisere seg selv, og mulig også barn. Hvordan skal man forholde seg til fortid, nåtid og fremtid når følelsene overtar kontrollen? Følelsen av å være sviktet av den man har valgt å leve med, og alle spørsmål og fantasier som følger med, kan virke helt uutholdelig. Det er ikke sikkert at det finnes et godt nok svar som gir trøst, og hjernen går i spinn fordi den er besatt av å få en forklaring. Hjernen kan jobbe 24/7 uten å finne svar. Hvis utroskap også er starten på et varig forhold, kan bruddet bli svært vanskelig og komplisert for den som sitter igjen.

Noen velger å gå i terapi. Dette betyr ikke at forholdet kan reddes, men kan kanskje skape et bedre og sunnere brudd.

Hør på savn, utilfredshet og lengsler

Noen klarer å se på utroskap som en mulighet til vekst i forholdet, men dette krever stor innsats fra begges side. Den utro må innstille seg på at partner igjen og igjen ønsker å få mer og mer detaljer, å måtte repetere det man har forklart, oppgi grunnen til utroskap og vise anger, skyldfølelse, empati og forståelse over lang tid for å bygge opp tillit.

De fleste som opplever utroskap og ønsker å fortsette, vil si at selv om mye av tilliten kan gjenskapes, så vil det alltid være sårbarhet for uro. Dette er krevende å leve med, og over tid kan det vise seg at en partner som har opplevd utroskap, ikke orker å fortsette forholdet pga. smerten dette innebærer.

Noen klarer å se på utroskap som et tegn på at forholdet ikke er blitt prioritert fra begges side, og at det er vekstmulighet. For å klare å jobbe seg igjennom utroskap som en mulighet til vekst, må begge bevare egenverd og selvfølelse, og samtidig kunne akseptere det som har skjedd som et symptom, uten å bære for mye skam og skyld.

For å klare dette må begge være 100 % ærlige og være villige til å høre på savn, utilfredshet og lengsler som kan føre til bedring. Utroskap er sammensatt, og den som har vært utro, kan ha mange grunner til å være det. Personlige egenskaper er viktig for endring – som det å være ansvarlig, vise respekt, impulskontroll, empati kontra emosjonell usikkerhet, spenningssøkende adferd og egoisme, og det å ivareta behovet for annerkjennelse og aksept. Tema som også bør tas tak i, er seksuelle preferanser som ikke tas ut i forholdet, skam, seksuell avhengighet, sex som en emosjonsregulerende adferd, manglende evne til å være intim…. Listen er lang.

Utroskap ligger på 60 % hos menn og 45 % hos kvinner.

Mange bryter og går videre. De ønsker verken å forstå eller få noen forklaring; de opplever et sterkt behov for selvivaretakelse, og kan miste total respekt for den som har vært utro. For noen kan også utroskap være en utløsende faktor for å ta konsekvensen av ens egen misnøye i forholdet, og en hjelp til å komme seg videre.

På engelsk brukes ordet «betrayal». Det er kanskje mer forklarende å bruke det engelske uttrykket, for svik kan foregå på mange måter. Målet må være å ikke miste seg selv i andres svik. Hvordan utroskap påvirker et forhold, er svært forskjellig, og derfor er både forklaring, løsning og veien videre umulig å gi et enkelt svar på. Å bli bedre til å kommunisere våre grunnleggende behov er viktig i prosessen videre, uansett utfall.

Lett å si, utfordrende å gjøre.

Redaksjonen anbefaler

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mener kunstig intelligens kan bli psykologenes nye veileder

  • Nyheter, Pluss

Tror enkelte har litt for høye tanker om psykologer

  • Nyheter, Pluss

En verktøykasse mot utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Å lese gjør oss til mer reflekterte mennesker i samfunnet

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025