Forrige uke publiserte Psykologisk.no en rekke saker som omhandler plastisk kirurgi og psykisk helse. Flere studier og forskningsartikler viser at mennesker som lider av blant annet dysmorfofobi (også kalt kroppsdysmorfisk lidelse) har lettere for å oppsøke plastiske kirurger for å bli kvitt problemene sine, der terapi ville hatt en bedre effekt.
Én studie viste at opp mot 25 prosent av pasientene som oppsøker plastiske kirurger har lidelsen. Forskere anslår at mellom 0,5 og 2 prosent av befolkningen har denne lidelsen.
Psykologisk.no har blant annet snakket med «Julie», som fikk panikkangst etter å ha operert kjønnsleppene. Hun oppga til kirurgen at hun var deprimert. I tillegg hadde hun tidligere slitt med bulimi. Julie husker at kirurgen sa alle problemene hennes ville forsvinne etter operasjonen.
Du kan lese intervjuet med Julies kirurg her.
Julie ikke er alene om å oppleve en forverret psykisk helse etter et kirurgisk inngrep. Det finnes forskning som tyder på at pasienter som sliter psykisk i forkant av operasjonen, kan oppleve at de psykiske problemene blir større etter inngrepet. Det er ofte hvilken motivasjon pasienten har som avgjør hvor fornøyde de er i ettertid.
I etterkant av publiseringen har vi kontaktet flere tilsynsorgan og departement for å finne ut hvordan disse pasientene ivaretas eller plukkes opp. Både offentlige og private aktører har lovverk og retningslinjer de må forholde seg til, men det føres ikke tilsyn med de private aktørene i dag.
Det er heller ingen som har oversikt over hvilke eller hvor mange pasienter som oppsøker kosmetisk kirurgi som behandling for psykiske lidelser. I en e-post til Psykologisk.no opplyser Helsetilsynet at de ikke har planer om å overvåke private klinikker som tilbyr plastisk kirurgi utelukkende av estetiske grunner.
Slik svarer myndighetene
Helsetilsynet har blant annet i oppgave å overvåke aktører i helsesektoren, sørge for at alle tjenester møter kravene som har blitt satt til dem, og å behandle enkeltsaker som handler om svikt i helse- og omsorgstjenestene. De styrer også behandlingen av klager som omhandler retten til tjenester.
Tilsynet svarer at utgangspunktet for all behandling er at pasienten er samtykkekompetent og samtykker til behandlingen, og at det til syvende og sist er kirurgen som har ansvar for å opplyse om nødvendig informasjon, risiko ved inngrepet og komplikasjoner som kan oppstå før, under eller etter inngrepet.
«Det vil være naturlig at kirurgen spør pasienten om hvorfor pasienten ønsker å få utført inngrepet når inngrepet ikke er nødvendig, det vil si at inngrepet ikke utføres på medisinsk indikasjon», skriver Helsetilsynet ved fagsjef Toril Sagen i en e-post.
I dag finnes det ikke et nøytralt register eller en oversikt der pasienten kan vurdere risikoen ved et kirurgisk inngrep. Ansvaret for å opplyse om dette ligger på kirurgen. I tillegg har kirurgen mulighet til å be om mer informasjon fra pasientens fastlege, men det vites ikke om dette er en løsning som er ofte i bruk.
«Det vil være naturlig at kirurgen spør pasienten om hvorfor pasienten ønsker å få utført inngrepet når inngrepet ikke er nødvendig, det vil si at inngrepet ikke utføres på medisinsk indikasjon», skriver Helsetilsynet i sitt svar til Psykologisk.no.
Helsetilsynet opplyser at de sjelden får klager som gjelder kosmetisk kirurgi.
«Helsetilsynet mottar få klager på behandling med kosmetisk kirurgi, og har per i dag ingen planer om å føre tilsyn med dette området. Statsforvalteren i fylket kan utføre lokale tilsyn ved mistanke om alvorlig svikt ved klinikker som utfører kosmetisk kirurgi.»
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ligger under Helse- og omsorgsdepartementet og behandler alle klager i helsevesenet, både privat og offentlig. Psykologisk.no har søkt om innsyn i NPE, og oversikten viser at det i perioden 2009 til 2018 ble meldt inn 298 klager. Klagene omhandler brystkirurgi, nesekirurgi, bukplastikk og øyelokk, men ingen av disse omhandler svikt i vurderingen av pasientens psykiske helse.
Av de nærmere 300 klagene, er det 68 som har fått medhold.
Foreslår kompetansekrav
Helse- og omsorgsdepartementet mener altfor mange barn og unge utsettes for usunne skjønnhetsidealer. De mener legen bør være spesielt oppmerksom på om psykiske plager påvirker pasientens ønske om inngrepet.
«Kroppspress kan føre til psykiske plager og negativt kroppsbilde – som vi igjen vet kan føre til blant annet spiseforstyrrelser og depresjon. Helsepersonell har en viktig rolle i arbeidet med å motvirke kroppspress og usunne skjønnhetsidealer», skriver statssekretær Karl Kristian Bekeng i en e-post til Psykologisk.no. Han har tidligere vært helsepolitisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
«Dersom legen er usikker på om psykiske plager påvirker ønsket om kosmetisk kirurgi, bør legen utvise særlig varsomhet. I slike situasjoner kan det å be om en vurdering fra annet helsepersonell være nødvendig. Dette vil gi bedre grunnlag for legens beslutning om å tilby kosmetisk kirurgi eller ikke», skriver han videre.
Den forrige regjeringen fremmet før sommeren, som oppfølging av et representantforslag fra Arbeiderpartiet, en lovproposisjon med forslag til enkelte endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven for å motvirke kroppspress, særlig mot barn og unge.
Forslaget går blant annet ut på at det stilles kompetansekrav for å gjennomføre enkelte kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandlinger, og skal ha som hensikt å motvirke kroppspress, særlig blant barn og unge.
Dersom lovendringen går gjennom, vil det bare være helsepersonell som skal kunne utføre slike kosmetiske inngrep der det er risiko for å påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger. Det vil også bli en 18-års aldersgrense for hvem som kan tilbys kosmetiske inngrep uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse.
Forslaget inneholder ingen punkter som innebærer tilsyn av private klinikker som tilbyr kosmetisk kirurgi eller andre inngrep.
Helse- og omsorgsdepartementet understreker at de har fått flere innspill til forslaget om lovendringen, og at disse også skal vurderes. De nevner ikke hvilke innspill som eventuelt skal følges opp i forslaget, som nå ligger til behandling i Stortinget.
Psykologisk.no har vært i kontakt med leder for Norsk plastikkirurgisk forening, Kjersti Ausen, og leder i Norsk forening for estetisk plastikkirurgi, Tormod Westvik. Ingen av dem har hatt anledning til å svare på spørsmål om de har interne revisjoner eller andre systemer som sørger for at pasientens totale helsesituasjon blir vurdert og ivaretatt av kirurgene. De har likevel retningslinjer som deres medlemmer må forholde seg til.