Psykiater og faglig rådgiver hos Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), Lars Lien, mener saker som omhandler mennesker med alvorlige psykiske lidelser og drap preger oss på samme måte som flyulykker, og skaper en unødvendig stor frykt.
– Sjansen for å være i en flyulykke er utrolig liten, men det påvirker oss utrolig sterkt. Det er det samme som skjer her. Det er sjelden drap generelt, men det er ekstremt sjelden med drap begått av psykiatriske pasienter, sier han.
– Vi får det for oss at det er en stor risiko, sier Lien, som også er styreleder i Norsk psykiatrisk forening.
Nyansering er krevende
Reaksjonene etter drapene på Kongsberg og Bislett har vært tidvis grove. Det er stort sett muslimer eller psykisk syke som får gjennomgå i nettavisenes kommentarfelt.
– Det er som en refleks. Kongsberg og terrorisme først, deretter psykiatrien. Det var gjennomgripende, sier Lien.
– Å balansere dette i nyhetssammenheng er vanskelig, men hvis man kunne gitt noen råd er det å få frem at dette er sjeldent, det er i utgangspunktet en svært liten risiko.
På spørsmål om hvorfor enkelte reagerer sterkt og har behov for å klandre hele grupper for handlingene til ett individ, svarer Lien at det blir et motsetningsforhold. I tillegg krever nyansering og refleksjon mer av oss enn å enkelt sette hendelser, mennesker og ting i kategorier.
– Det blir «oss og dem». Det blir en følelse av at de er mennesker med onde hensikter. Man får ikke frem sykdomsbildet godt nok. Det å vise at dette er pasienter som er syke og sliter som vi egentlig har et stort ansvar for, det er vanskelig å få frem.
– Vi har behov for å sette ting i bås, det gjør det enklere for oss. Å kategorisere er noe vi lever med hele tiden. Enten er det svart, eller så er det hvitt. Å se nyanser er krevende, å se gråfargene er krevende.
Psykoser er stort sett ikke farlige
Psykologspesialist Pål Grøndahl har tidligere skrevet i Psykologisk.no om at Norge har blant de laveste forekomstene av drap i verden.
Fra 2010 til 2020 var det 312 personer som ble siktet for drap i Norge, 46 av disse ble regnet som ikke tilregnelige, ifølge Politiets drapsoversikt. Det vil si at siktede er under 15 år, er sterkt psykisk utviklingshemmet eller var psykotisk i gjerningsøyeblikket.
Det skilles ikke mellom de ulike diagnosene eller alder i statistikken.
Psykologisk.no omtalte myter om drap begått av mennesker med schizofreni i fjor. I den blir det vist til en offentlig utredning av drap begått av alvorlig psykisk syke.
Det ble slått fast at 6 prosent av drapene i Norge mellom 2004 og 2009 ble begått av mennesker med schizofrenidiagnosen.
Schizofreni er en fellesbetegnelse for en gruppe lidelser som har tilnærmet like symptomer og sykdomsforløp. Det innebærer blant annet at man kan hallusinere og ha vrangforestillinger om virkeligheten. Det er mulig å bli frisk, og tidlig innsats og behandling kan bedre prognosene og sykdomsforløpet. Det kan være mange ulike årsaker til at en person utvikler schizofreni.
Gjerningspersonen på Bislett var tidligere dømt til tvungent psykisk helsevern og var diagnostisert med schizofreni og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Lien sier at det er svært få tilfeller der mennesker med schizofreni er farlige.
– Dette på Bislett og at vedkommende var på permisjon og ruser seg, det er denne kombinasjonen med rus og psykose som er problematisk, sier Lien og legger til:
– Hvis en person er psykotisk, er det sjelden farlig.
Det er omtrent 1 prosent av befolkningen i Norge som til en hver tid har diagnosen schizofreni. Ifølge Lien har omtrent halvparten av disse en ruslidelse i tillegg.
– Må se på hva vi kan lære
Politiet har varslet om at det vil være økt risiko for at alvorlig psykisk syke begår kriminelle handlinger i Norge. Ifølge trusselvurderingen har mellom 30 og 45 prosent av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016 involvert en gjerningsperson med en kjent psykisk lidelse eller mistanke om psykisk lidelse.
I 60 prosent av disse sakene var gjerningspersonen utilregnelig.
Lien mener nullvisjoner om kriminelle handlinger begått av alvorlig psykisk syke, er problematiske, og understreker at det er alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med rus som er vanskelig.
– Noe av det som er problematisk, er nullvisjonene til politikerne, og at slike hendelser ikke skal forekomme. Hvis det ikke skal forekomme, må vi bure inne en stor del av befolkningen bare i tilfelle, og det kan jo ikke vi. Vi må jobbe med å inkludere de som sliter psykisk også, sier han.
Han mener forklaringen på disse hendelsene er mer komplisert enn å si at helsevesenet har sviktet, og at tvangsinnleggelser har blitt vanskeligere å gjennomføre.
– Man må ikke bure folk inne og kalle det samfunnsansvar, men finne ut av hvordan man kan unngå dette. Det kan man gjøre med god behandling og oppfølging av disse pasientene tidlig, lenge før ruspåvirkningen begynner.
– Å si at helsevesenet har sviktet, blir litt enkelt. Vi må se på begge deler, både ressurstilgangen, men også hva vi kan lære og bli bedre på.