• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Bør det være mer eller mindre tvang i psykisk helsevern?

I etterkant av Kongsberg-drapene, og hendelsen på Bislett, har diskusjonen om tvangsbruk i psykisk helsevern blitt høyaktuell. Psykologisk.no har gått gjennom noen av argumentene for og imot økt tvangsbruk.

UENIGHETER: Sentrale helsepolitikere ønsker mindre bruk av tvang, men fagfolk klarer ikke bli enige om løsningen bør være mer eller mindre bruk av tvang. Foto: Erkan Utu, Pexels.

Andrea Sørøy

Sist oppdatert: 21.11.21  |  Publisert: 21.11.21

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter Norge tvang langt oftere enn andre land. Tallene er fra 2011, og det understrekes at statistikken fra andre land ikke er tilstrekkelig for å slå fast at det faktisk er sånn.

I 2018 var 5057 personer tvangsinnlagt totalt 8076 ganger, ifølge tall fra Nasjonalt nettverk for forskning og kunnskapsutvikling på bruk av tvang i psykisk helsevern, TvangsForsk.no. I 2020 var antall tvangsinnleggelser på 8682, men det er ikke sikkert hvor mange av disse er personer som er innlagt flere ganger.

I 2020 var det på nasjonalt nivå 12,7 prosent flere tvangsinnleggelser enn i 2017.

Tidligere helseminister Bent Høie (H) ønsker å samle tvangslovgivningen i helsevesenet under én lov. Tvangsbegrensningsloven hadde sin andre høringsrunde i 2021, og høringsfristen gikk ut 8. november. Lovforslaget, som nå er under behandling på Stortinget, innebærer blant annet at «diagnosenære vilkår i tvangshjemlene» fjernes og erstattes med krav om fravær av beslutningskompetanse.

Også tvangsbegrepet skal snevres inn. Det skal bli lettere å få hjelp for den som ikke viser motstand, men mangler beslutningskompetanse. Hensikten er å forbedre og begrense behovet og bruken av tvang.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har ikke tatt stilling til om hun ønsker mer eller mindre tvangsbruk. Under Debatten på NRK 21. oktober sa hun at hun ønsker riktig bruk av tvang. Hun ønsker som Høie å samle lovverket.

«Bør handle om kompetanse, ikke tvang»

I et innlegg i Vårt Land skriver landsleder i Mental Helse Norge, Jill Arild, at debatten ikke burde dreie seg om mer eller mindre tvangsbruk i psykiatrien. Hun mener det burde være en debatt som skal handle om kompetanse, ressurser, samhandling og informasjonsdeling mellom de offentlige etatene.

«Vi må stille spørsmål ved hvor gode helsetjenestene er på å forebygge hendelser der pasienter med voldspotensial og alvorlige psykiske lidelser er involvert. Hvordan samarbeider politiet, spesialisthelsetjenesten og kommunene? Det vet vi for lite om», skriver Arild.

Videre skriver hun at det er viktig å se på systemet som helhet, og hvilke tiltak som finnes for å fange opp mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Hun peker på at behandlingstilbudet ikke er rigget for å gi disse pasientene riktig behandling og nok tid, og mener dette kan føre til færre alvorlige hendelser der mennesker med alvorlige psykiske diagnoser er involvert.

«Det er et skrikende behov for en opptrappingsplan og kvalitetsreform som styrker psykisk helsevern. Alt fra lavterskeltilbud til spesialisthelsetjenesten må gjennomgås», skriver hun.

Også president i Psykologforeningen, Håkon Skard, mener debatten bør dreie seg om riktig tvangsbruk, men mener det er det er feil å fokusere på mer tvang.

I et innlegg i Aftenposten skriver han «krav om mer tvang er å begynne i feil ende. Evaluer heller praksis, alternativer til tvang og riktig tvangsbruk. … Psykologisk tilfriskning bygger på relasjoner og dialog, og selvmotsigelsen i å tvinges til tillit er åpenbar».

Ni dagers innleggelse

Helsedirektoratets rapport om psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling viser at halvparten av innleggelsene avsluttes før det har gått ni dager. Det tar ofte lenger tid enn ni dager å diagnostisere alvorlige psykiske lidelser og psykoselidelser. Ifølge rettspsykiater Randi Rosenqvist tar det for eksempel mellom 25 og 30 dager å diagnostisere schizofreni. Rosenqvist er en av de som mener det er nødvendig med mer tvang i psykiatrien.

– Jeg mener vi er helt nødt til å yte omsorg og behandle folk som ikke er i stand til å ta ansvar for seg selv. Når folk ikke samtykker blir det definert som tvang i norsk lov, hvilket jeg synes er dumt. Det gir helt andre assosiasjoner enn «innleggelse uten samtykke» som det tidligere het, har hun tidligere sagt til Juristen.

Hun mener det er omsorg i å tvangsinnlegge alvorlig psykisk syke.

– Det er ikke politisk populært, og de siste 30 årene har det vært fokus på mindre tvang og mer frivillighet. Autonomi har blitt en stor verdi i dette samfunnet, mye viktigere enn å motta nødvendig omsorg. Det er jeg uenig i.

I dag kan man ikke bruke tvang med mindre personen er til fare for noen andre eller seg selv. Rettspsykiater Synne Sørheim sier til VG at det ikke er lett å forutsi når noen vil utøve vold, og stiller spørsmål om det etiske er å vente til personen har gjort noe farlig.

– Den beste måten å predikere om noen vil utøve vold er å se om personen allerede har gjort noe voldelig. Etisk sett kan man absolutt lure på om det er riktig å vente til noen har gjort noe farlig før man gir dem behandling, sier Sørheim.

Halvparten kan få varige skader

Også Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse mener det er viktig å redusere bruken av tvang. I en kronikk på Erfaringskompetanse.no skriver daglig leder Hilde Hem, sammen med psykologene Anders Skuterud og Arnhild Lauveng, at flere pasienter melder om alvorlige skader på grunn av tvang. Dette har de funnet ut i en uformell undersøkelse blant pasienter og pårørende som ble gjennomført i 2021.

«Våre informanter beskriver alvorlige skader av alle typer tvang, men særlig knyttet til medisinering, skjerming og mekaniske tvangsmidler. En av 10 pasienter og pårørende sier at de har opplevd at de selv eller deres nære har fått varige og/eller alvorlige/livstruende skader av tvang. Også helsepersonell sier de «ofte» eller «av og til» ser denne type skader», skriver de i kronikken.

Halvparten av informantene, både pasienter og pårørende, har meldt at de har opplevd symptomer som kan tilsvare posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter tvangsbehandling.

De mener det er viktig at pasienter, også de med langvarige og alvorlige lidelser, får tilgang til frivillig behandling hos kompetente fagpersoner over tid for å forebygge bruken av tvang. De understreker at hvordan tvangen gjennomføres er avgjørende, og at det er nødvendig at pasientene har en god relasjon til de ansatte for å begrense bruken av tvang og gjennomføre eventuelle tvangstiltak på en god måte.

Redaksjonen anbefaler

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025