Verdensdagen for psykisk helse markeres 10. oktober over hele verden, og er den største kampanjen om psykisk folkehelse i Norge. I år er det naturlig nok pandemien som er tema, og handler om hvordan vi kan følge opp, og følge med på menneskene vi har rundt oss.
– Målet med kampanjen er å spre kunnskap om hva som bidrar til god psykisk helse og gjøre det enklere å snakke åpent og fordomsfritt om hvordan vi har det, sier Anura Sankholkar. Hun er nasjonal kampanjeleder for Verdensdagen for psykisk helse i Norge.
Verdensdagens årlige befolkningsundersøkelse ble utført av YouGov i juni. Den nettbaserte spørreundersøkelsen viser at det er unge voksne mellom 18 og 30 år som har det vanskeligst for å være åpne om hvordan de har det. Derfor får denne gruppen ekstra fokus i år.
– Vi vet ikke hvorfor det er sånn, men det var overraskende. Det er også denne gruppen som i størst grad mener det har blitt lettere å være åpen om psykisk helse i samfunnet generelt, men å snakke om egen psykisk helse er noe annet. Så det er et gap der.
– Vi tror det er mange som sliter med å finne ut hvordan de kan snakke om hvordan de har det psykisk, å bake det inn i sitt eget språk. Det kan stå i veien for viktige samtaler, så derfor har vi hatt en egen innsats rettet mot dem, sier Sankholkar.
Har utviklet egen «ordbok»
For å bidra til at det blir lettere for denne aldersgruppen har Verdensdagen utviklet animasjonsfilmer og et ordbok-konsept, slik at de lettere skal kunne fortelle, forstå og følge opp hverandre.
– Vi håper det vil gjøre det lettere for flere å ta den samtalen, og formuleringene er basert på ekte dialoger fra denne aldersgruppen, sier Sankholkar og fortsetter:
– Nå kan de finne eksempler på hvordan de selv kan være åpne og vise at de bryr seg om hverandre gjennom hverdagsdialogen.
Undersøkelsen viser at over 40 prosent av unge voksne ikke ville fortalt arbeidsgiver om de slet psykisk, så derfor har Verdensdagen utviklet verktøy og ressurser for arbeidsgivere, slik at de lettere kan inkludere og legge til rette for et godt arbeidsmiljø.
– Det er ganske trist, det er mange arbeidsår som går tapt til depresjon, og arbeidslivet er en viktig arena for å forebygge psykisk uhelse. Det at det er så få som tør å være åpne om hvordan de har det er et folkehelseproblem, sier hun.
– Saker om psykisk helse i arbeidslivet handler som oftest om psykisk uhelse og tilpasninger på jobb, men det snakkes for lite om hvordan man lager arbeidsplasser som fremmer god psykisk helse.
– Det snakkes også for lite om hvordan man bygger en kultur der de ansatte har det godt. Nå går vi inn i en ny normal, og det er jo en mulighet til å tenke nytt og finne ut hva som må endres fremover. Jeg håper det blir tatt på alvor og at arbeidslivet kan rigges litt annerledes, sier Sankholkar.
Rekordmange markeringer
I år er det også rekordmange som har registrert seg for å markere Verdensdagen, og det er størst økning av kommuner, bedrifter og studiesteder. Over 3.000 har meldt seg på markeringen, mot 2.200 i fjor.
– Det kan godt hende det er flere kommuner som registrerer seg fordi de har flere som sliter i år. Vi har alle fått utfordret den psykiske helsen vår det siste halvannet året, selv om konklusjonen om konsekvensene ikke er klar ennå. Vi går en rar høst i møte, og vi tror det er viktigere enn noen gang å følge opp, sier hun.
– Vi ser også at det er flere store markeringer på tvers av sektorer i år. Kommunene er i hovedsetet og har invitert helsetjenester, hjørnesteinsbedrifter og organisasjoner til samarbeid. Det er en ganske stor endring bare fra i fjor. Skolene og universitetene markerer ofte med aktiviteter og undervisning over flere uker, sier Sankholkar og avslutter:
– Det synes vi er veldig fint å se, for Verdensdagen for psykisk helse er bare én dag, men man bygger ikke god psykisk helse på én dag. Det er fint å se tiltak som monner og varer.
Verdensdagen for psykisk helse markeres 10. oktober hvert år, og ble opprettet av FN i 1992. Mental Helse står for koordineringen av kampanjen på oppdrag fra Helsedirektoratet.