Det er 37 år gamle Espen Andersen Bråthen som er siktet for angrepene på Kongsberg. Han erkjenner forholdene, men har enda ikke tatt stilling til skyldsspørsmålet. Han er nå under vurdering av sakkyndige.
Han er en tidligere kjenning av både politiet og psykiatrien. Ifølge Aftenposten ble Andersen Bråthen underlagt en prejudisiell rettspsykiatrisk undersøkelse tidlig i 2020. Mai samme år ble han ilagt besøksforbud hos sine foreldre.
PST – Politiets sikkerhetstjeneste mottok første varsel om mannen i 2015. Allerede da mente de han hadde store psykiske problemer.
– Det er vanskelig å få disse mennene innlagt i psykiatrien. Psykiatrien er ikke motivert for det. De vil ha frivillige pasienter som skal behandles raskt, sier Randi Rosenqvist i Dagsnytt 18.
– Ideologien om mindre tvang og mer samtykke de siste 20 årene har vært ødeleggende for en del mennesker som ikke har autonomi til å samtykke til behandling. Vi har sviktet de dårligst fungerende, sier hun.
Politiet har en styrket mistanke om at psykisk sykdom er bakgrunnen for angrepet på Kongsberg. Det overrasket ikke Rosenqvist. Hun har sett videoene av Andersen Bråthen, og tenkte det var en psykisk syk mann.
– Det virket veldig kaotisk. Hva var det egentlig han holdt på med? Jeg trodde ikke det var terror, sier hun til TV 2.
Mener flere burde utredes under tvang
Rosenqvist regnes som en av de fremste rettspsyikaterne i landet, og har jobbet i både Kriminalomsorgen og som overlege på Ahus. Tidligere i år vant hun Rettssikkerhetsprisen for sitt arbeid for å bedre rettighetene til innsatte. Hun mener myndighetene ikke skjønner hvor syk det går an å bli.
– Det finnes mennesker i dette landet som ikke mestrer et autonomt liv, men det har ikke gått opp for den lovgivende forsamling, sier hun til TV 2.
– Vi har en lovgivning som baserer seg på at alle er rimelige så lenge de får et godt nok tilbud.
Til Aftenposten sier hun at politiet eller kommuneoverlegen bør få mennesker med alvorlig psykisk sykdom tvangsinnlagt oftere.
– Dersom de er veldig usikre, kan de legge dem inn for videre undersøkelse i psykiatrien. Da kan vedkommende være innlagt i ti dager. Men dette gjøres omtrent ikke, sier hun.
– Jeg ser fra fengselsvesenet at aggressive personer blir lagt inn i psykiatrien og skrevet ut etter tre-fire dager. Men det tar opptil 30 dager å diagnostisere schizofreni.
– Når de innsatte har fått ordentlig utredning og behandling, blir de bedre. Men etter tre-fire dagers observasjon slår man fast at de er aggressive og negative, og så får de ikke hjelp.
Arbeiderpartiets Kjerkol er enig
Ingvild Kjerkol (Ap) er Norges nye helseminister, og deltok også på Dagsnytt 18 sammen med Rosenqvist.
– Helsetjenesten er ikke god nok for de alvorlig psykisk syke som kan være farlige. Det er klart at vi har mye ugjort i helsetjenesten som skal fange opp disse, sier Kjerkol.
Landsleder i Mental Helse Norge, Jill Arild, mener det er en systemsvikt.
– Det er alvorlig og tragisk, det er en svikt mellom politiet og helsetjenesten. At det ikke har blitt gjort ytterligere risikovurderinger i denne saken er bekymringsfullt, tenker vi.
Kjerkol erkjenner at det er en systemsvikt, og sier regjeringen vil stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien. Rosenqvist mener det er et steg i riktig retning.
– Det er det aller første de bør gripe fatt i. De må innse at det finnes pasienter som ikke blir friske, men trenger langvarig omsorg, også under tvang.
Kjerkol vil også se på lovendringen som kom i 2016, som krevde samtykke fra pasienten for å få behandling. Unntaket er om det er fare for pasientens liv eller andre, men hun lover foreløpig ingen endringer.
