Klassiske bygg kan få oss til å føle oss tryggere

Det var forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som gjennomførte studien.

Forskerne brukte VR-briller for å studere hvordan folk opplever ulike steder i Oslo, og konkluderte med at tradisjonelle byrom var betydelig mer populært enn moderne og minimalistiske byrom.

Virtuell realitet-briller gjør at man kan oppleve omgivelser i 3D, og er det nærmeste man kommer å være fysisk til stede selv.

Testpersonene fikk bevege seg på åtte ulike steder i Oslo, og vurderte følelsene de fikk av å være på de forskjellige stedene. De skulle blant annet plassere følelsene sine på en skala fra spennende til kjedelig, trygt til utrygt og behagelig til ubehagelig, skriver NMBU på sine nettsider.

Evolusjon og estetikk

I studien var det Bankplassen i Kvadraturen i Oslo sentrum som skåret høyest av alle stedene. Byggene på Bankplassen ble oppført mellom 1821 og 1906, og fikk et nytt tilbygg i 1986.

Nedre del av Toftes gate i bydel Grünerløkka kom dårligst ut. Øvre del av gaten er preget av bygg fra 1800- og 1900-tallet, mens nedre del har flere bygg som er oppført i nyere tid.

Generelt kom stedene med gamle, klassiske bygg, som er lavere og har flere ornamenter og detaljer, bedre ut enn områdene med moderne arkitektur og nyoppførte bygg.

Anja Valseth er ikke involvert i studien, men har mastergrad i miljøpsykologi og jobber med stedsutvikling og byplanlegging i Leva Urban Design. Hun forteller at det kan være ulike grunner til at folk foretrekker klassisk og tradisjonell byggestil fremfor moderne arkitektur.

– Det er noen ulike teorier om dette, men omgivelser har blitt knyttet til opplevd trygghet, sier hun.

Valseth forteller om to ulike perspektiver på estetikk, og at det ene dreier seg om hvordan evolusjonen av mennesket kan påvirke hva vi anser som vakkert og trygt i dag.

– Det er noen teorier som snakker om at dette med smak og estetikk kan evolusjonsmessig være et uttrykk for omgivelser som har vært trygge for oss, og representerer en mulighet for å søke tilflukt, sier hun.

– Andre teorier har knyttet det til restitusjon, og at å omgi seg med estetikk man liker kan ha en restituerende effekt for oppmerksomheten i stressende hverdager.

Ikke fastsatt at eldre er bedre

Valseth tror at grunnen til at den klassiske byggestilen er foretrukket av mange, kan være assosiasjonene til den. Samtidig påpeker hun at det ikke er en naturlov at klassisk er best.

– Det kan være ulike grunner, men en ting er jo at vi gjerne responderer assosiativt på byggestilen. Bygget har en historie, da får det en annen tyngde og substans. Det kan være et perspektiv på hvorfor de foretrekkes.

En annen grunn kan være at eldre bygg har flere detaljer enn nye. De er også ofte lavere, og forskning har vist at det virker å være en preferanse for lavere bygg fremfor høyere.

– Skalaen blir mer menneskelig. Detaljrikdommen kan også gjøre at byggene oppleves som mindre monotone, og gjøre omgivelsene mer interessante for oss, sier Valseth.

Hun legger til at det er ikke noen fastsatt mekanisme for at vi liker eldre bebyggelse bedre, og at det finnes mange ulike perspektiver.

– Her vil det også være forskjeller mellom ulike sosiale og kulturelle grupper. I tillegg er det viktig å påpeke at det ikke er arkitekturen alene som gjør oss fornøyde eller ikke, men det betyr ikke at arkitekturen ikke har noe å si.

– Opprøret er interessant

Arkitekturopprøret er en bevegelse som blant annet ønsker hus som passer mennesker både i størrelse og høyde, og en mer helhetlig by- og byggeplanlegging. De er rett og slett lei av det de kaller «stygge bygg» og «dødt byrom», som for eksempel parkeringsplasser og grøntområder uten funksjon.

– Det som er litt interessant med opprøret, er at det er en del forskning i arkitekturpsykologien som peker på at eksperter som arkitekter har andre preferanser knyttet til utforming av omgivelsene, og opplever omgivelsene på en annen måte enn folk uten denne kompetansen, sier Valseth.

– Det er kanskje ikke så stor forståelse for dette blant arkitektene, og dette kan kanskje forklare opprøret. For selv om arkitekter kanskje har gode intensjoner, er det ikke sikkert omgivelsene de foretrekker, foretrekkes av folk flest, fortsetter hun.

Opprørerne ønsker i stor grad å gå tilbake til en mer klassisk byggestil med lave og detaljerte bygninger, fremfor «glatte blanke fasader, naken betong og vilkårlige form-påfunn», som de skriver på nettsiden sin.

De har i dag nærmere 30.000 medlemmer på Facebook og over 60.000 følgere på bildetjenesten Instagram.

Likevel er det ikke gitt at klassisk byggestil er det som er foretrukket i fremtiden.

– Det er et fenomen som kalles mere exposure, som gjør at jo mer vi blir eksponert for noe, desto bedre liker vi det, sier Valseth.

– Samtidig er jo den klassiske byggestilen noe vi har blitt eksponert for i mange, mange år, men det er godt mulig at vi om 50 eller 100 år liker de nye byggene på samme måte som vi liker de gamle i dag.

Hvordan blir man lykkelig av et bygget miljø?

Det er bred enighet blant forskerne om at man blir lykkeligere av å ferdes i naturen og dens omgivelser, men også det bygde miljøet har en påvirkning på helse, humør og generell velvære.

– Trær og grønne områder i byen er nesten alltid positivt for folk, litt avhengig av vedlikehold i området. Utover dette er også økt fokus på komfort, for eksempel benker man faktisk kan sitte på, gunstig for utemiljøet. Her vil det også være gunstig å jobbe for mikroklimaet på stedet, og sørge for å plassere benkene der det er gode solforhold og skjerming fra vind og støy, sier Valseth.

Skjerming fra støy vil også være positivt, fordi det har vist seg å gi påvirke preferanser for omgivelsene negativt.

– Mennesker er sosiale vesener, så å legge til rette for komfort som videre legger til rette for sosial interaksjon vil også være positivt for preferanser av sted. Det er ikke forsket så mye på, men det sikkert noe å vinne på gode benker man faktisk kan sitte på, særlig i Norge med klimaet her.

Også detaljer på byggene og omtanke for omgivelsene var selvsagte da de bygde boliger og bygninger tidligere, uten at det forelå noen forskning bak. Så endret byggestilen seg.

– Det jeg har lest av eldre planer for byplanlegging og bygninger er at estetikken var en selvsagthet. Men så kom funksjonalismen, og det er jo mange trender som har rensket vekk mye av det ekstra i byggene. Man kan tenke seg at det var da interessen for estetikk i det bygde miljøet kom, siden det ble en kontrast til det det var før.

Valseth forteller at nærhet til ulike destinasjoner og et gå-vennlig miljø også er faktorer som påvirker hvordan vi opplever og trives i byen.

– I eldre bebyggelse er det oftere bakgårder og mulighet for snarveier, mens nyere bygg ofte har massive fasader, og selve skalaen og måten de bygges på kan oppleves som massiv og ugjennomtrengelig. Det er mange komponenter og faktorer som påvirker hva vi liker, avslutter hun.

NMBU-studien er publisert i Cities.