«En gang i året inviterer vi det skumle inn i samfunnet for å styrke båndene våre til hverandre. Dette er den psykologiske visdommen av halloween», skriver Kelly Bulkeley i Psychology Today. Han er direktør for Sleep and dream database (SDD) i USA og har tidligere gitt ut en rekke bøker om psykologi og drømming.
«Halloween gir oss en mulighet til å være lekne og levende når vi forbereder oss på de mørke månedene.»
Han mener halloween blir en måte å leke med det skumle på, få marerittet frem i bevisstheten og å feire fantasien.
Den Washington-baserte psykiateren Jean Kim mener det kan fungere som en kollektiv terapitime og at man lærer seg å møte ulike fobier med en viss ironisk distanse.
«Det finnes mye forskning på at fobiene man har blir bedre ved eksponering. Man møter overdrevne og tegneserieaktige versjoner av det man har fobi for, og det kan være vi alle deltar i en slags kollektiv terapitime for å redusere frykt og fobier», skriver Kim i Psychology Today.
Har en direkte kobling til mareritt
Bulkeley skriver at halloweendekorasjoner og kostymer har en direkte kobling til marerittene våre. Forskning viser at det ofte er de samme temaene og den samme frykten som dukker opp når vi har vonde drømmer. De handler ofte om å bli jaget eller angrepet, ifølge en spørreundersøkelse fra SDD.
Undersøkelsen fra 2010 spurte nærmere 3000 voksne amerikanere om mareritt. I aldersgruppen 18 til 24 år oppga 71 prosent at de hadde hatt mareritt om å bli jaget eller angrepet. I aldersgruppen 70 år og oppover oppga 40 prosent det samme.
Andre mareritt som er vanlige å ha handler blant annet om døden, å falle, fysisk aggressivitet, religion og våpen. Blant desse er aggressivitet og døden de mest vanlige.
«Dette er kategoriene som er overrepresentert i mareritt, og dukker opp oftere i vonde drømmer enn i vanlige drømmer. Det er også temaer som karakteriserer omtrent alle skrekkfilmer som noen sinne er laget, videospill, og selvsagt, halloween-kostymer og dekorasjoner», skriver Bulkeley.
Annen forskning viser også at det er barn og kvinner som er mest utsatt for mareritt.
Mener barn har godt av halloween
Til tross for at barn er blant de som er mest utsatt for mareritt, mener Haugesund-psykolog Trond Hegglund at barn kan ha godt av å feire halloween.
– De har godt av å bli så skremt at de får mareritt og våkner om natten. Det er noe de tåler, og de bør bli kjent med livets mørke sider, sier han til NRK Rogaland.
Han tror feiringen kan tillate barn å kjenne på følelser på den andre siden av registeret, og at det er viktig at de voksne hjelper barna å tåle ubehaget.
– Døden er en sikker del av livet og jeg tror absolutt det er bra å lære barna om den, sier han, og legger til:
– Vi trenger å bruke følelsene våre. Vi er komfortable, varme og mette hele tiden. Da får mange angst når de kjenner på ubehag.
Han mener også at dagen kan være en mulighet til å få kreativt utløp. Halloween blir ofte markert ved at barna kler seg ut og går fra dør til dør og spør om knask eller knep. Tradisjonelt sett må man gi dem godteri hvis man ikke vil bli utsatt for bøll.
Over halvparten liker det ikke, likevel brukes det penger som aldri før
Den amerikanske markeringen av halloween kom ikke til Norge før på slutten av 1990-tallet, men det er likevel en skikk som er over 2000 år gammel. Det var Kelterne som startet halloween for å feire et nytt år. De mente året døde den siste dagen i oktober. I Norge ble allehelgensaften, som det også kalles, avskaffet som helligdag på 1700-tallet.
Skikken har i økende grad blitt vanligere og vanligere her til lands. I 2016 brukte nordmenn 285 millioner kroner på halloween, i 2019 hadde det økt til 1,2 milliarder kroner.
Ifølge en spørreundersøkelse fra YouGov fra 2019 var det 25 prosent som skulle markere halloween. Undersøkelsen ble gjort på 1008 personer over 18 år. Over halvparten, 52 prosent, oppga at de ikke liker skikken. De mener den er for kommersiell og unorsk.