Til Psykologisk.no forklarer sivilarkitekt Eskild Narum Bakken hvordan byggestilen har utviklet seg, og forteller at arkitekturen har blitt brukt som et instrument i mange av de sosialistiske revolusjonene i verden.
Han er til daglig universitetslektor ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, hvor han har estetikk i arkitektur og miljø som fagfelt. Han har også utdanning innenfor kunsthistorie, arkeologi, psykologi og medisin.
Vi blir helt åpenbart påvirket av det vi ser og miljøet vi lever i, uansett hvilket nivå forståelsen ligger på, mener Narum Bakken.
– Slik har det vært siden før folk kunne lese og skrive. Kirkene fortalte om Guds rike gjennom formspråk, og om bibelhistorie gjennom glassmalerier. Det blir både direkte og subliminalt, sier han og fortsetter:
– Folk har til alle tider vært bevisst på at omgivelsene preger folk. Arkitekturen blir brukt til mye mer enn å skape vakre omgivelser.
Sosialistisk arkitektur og overklassepynt
Psykologisk.no har den siste tiden skrevet om Arkitekturopprøret, som er kritiske til den modernistiske byggestilens hegemoni. De ønsker en videreføring av tradisjonelle prinsipper i måten vi bygger på, med fokus på estetikk. I dag er det modernismen som dominerer når det bygges nytt.
– Det er funksjonalismen, modernismens hovedretning, som blir hengt ut av Arkitekturopprøret. Opprørerne kaller det bare modernisme, disse begrepene blandes.
Modernismen i arkitekturen vokste fram i tiden rundt første verdenskrig, og den kom som en revolusjon. Det hadde sammenheng både teknisk utvikling og sosiale omveltninger i samfunnet.
På denne tiden kom flere sosialistiske revolusjoner, ikke bare Russland i 1917, men også Tyskland i 1919. Her ble modernismen et redskap for en ny samfunnsorden. Minimalistisk arkitektur skulle gi husrom for alle og nye monumentalbygg, uten overflødig estetikk. Arkitekturen ble et middel for en ny samfunnsorden, den ble politisk og ideologisk ladd.
Modernismen passet hånd i hanske med ønsket om å fjerne det gamle klassesamfunnet. Borgerskapets estetikk var kulturelle symboler som ble eliminert med ny og funksjonell arkitektur.
– Man kastet ut barnet med badevannet, skjønnheten ble i seg selv et fiendebilde. Arkitekturen fikk en ny innfallsvinkel, den ble noe instrumentelt, sier Narum Bakken.
Han trekker frem senmodernismens betongbrutalisme som et eksempel på arkitektur som er foretrukket av sosialistiske stater. Denne ser man tydelig i Russland og Kina, som begge har gått gjennom sosialistiske revolusjoner og blitt kommunistiske land.
Han peker også på regjeringsbygget i Norge og FN-bygningen, to nokså like byggverk fra senmodernismen som begge representerer en ideologi på venstresiden i et globalt perspektiv.
– Hvis man ser på de ulike politiske periodene, så blir modernismen sosialismens arkitektur. De vil bygge sånn fordi samfunnet skal være sånn. Rasjonalistisk, uten blikk for skjønnhet, sier han.
Ideologi i utdanningen
I et sosialdemokratisk land vil ideologien være forgreinet i utdanningssystemet, mener Narum Bakken. Arkitektutdanning er intet unntak.
– Dette har arkitektene også blitt utdannet i, uten at noen nødvendigvis har sagt det til dem. Det er mer eller mindre bevisst hos ulike aktører som er med på dette.
Narum Bakken mener også at byggestilen spiller en tydelig rolle i utdanningene i dag, og synes det er paradoksalt at modernismen fremdeles er fremhevet som et uttrykk for modernitet eller nytenkning.
– Toneangivende dogmer er at arkitekturen skal være et uttrykk for vår tid, eller helst nyskapende, og da støter du på disse paradoksene. Modernismen er ikke ny, den har blitt gammel nå.
Det er parallelle skoler innenfor modernismen, men funksjonalismen har hegemoni, forklarer Narum Bakken videre.
Den tradisjonelle arkitekturen var allerede i ferd med å videreutvikles før første verdenskrig, gjennom jugendstil, art nouveau og organisk arkitektur. Her var det mange variasjoner, i Norge hadde vi for eksempel ny nasjonalromantisk byggestil gjennom stasjonsbygninger på Dovrebanen.
– De fleste studentene er oppegående og skjønner dette, men det er noe med yrkeskonvensjoner og holdninger som gjør at man lett blir dogmatisk likevel.
– Det uniformerer mennesker og kulturer
Det finnes flere studier som undersøker forskjellen mellom folk flest og arkitekter. En doktorgradsavhandling fra Lunds Universitet i Sverige viser at folk flest liker småby-stilen, tegl-stein, historiske referanser og variasjoner i bygningene. Arkitektene ser ned på småby-stilen, og foretrekker enkel og naken arkitektur.
En annen studie fra 2020 viser at ferske arkitektstudenters preferanser er mer lik folk flest sine preferanser, enn nyutdannede arkitekters preferanser.
– Mainstream-modernismens holdninger preger fremdeles arkitektene i dag, med en instrumentell innfallsvinkel til hvordan man skal utforme fysiske omgivelser. Det er fokus på funksjonalitet, enkle sosiale behovsanalyser og en inkluderingsideologi som uniformerer mennesker og kulturer, sier Eskild Narum Bakken.
Omgivelsene kan også formidle kultur, identitet og sjelelig næring, ifølge Narum Bakken. Men han tror det blir vanskelig å finne forskning som tyder på at funksjonalistiske bygg kan frembringe den samme følelsen som bygg preget av klassisisme, eller en tradisjonell byggestil.
– Jeg tror man må lete lenge etter vitenskapelig litteratur som argumenterer for funksjonalistisk estetikk ut fra et psykologisk synspunkt, der man har skjønnhet og helse som variabler, avslutter han.