Frem mot Stortingsvalget 2021 spør Psykologisk.no sentrale helsepolitikere hva de vil gjøre for psykisk helse-feltet.
1. Hva mener partiet Høyre er den største utfordringen knyttet til psykisk helse i dag?
– Det er for mange unge i dag som tar sitt eget liv. Koronapandemien har ført til økt ensomhet, og at flere har opplevd utfordringer som følge av den sosiale nedstengingen av samfunnet, sier Mari Holm Lønseth. Hun er stortingsrepresentant for Trøndelag Høyre og sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
2. Hva vil dere gjøre med det?
– Regjeringens handlingsplan for å forebygge selvmord ble lagt frem på Verdensdagen for selvmordsforebygging i september 2020. Med den innførte vi en nullvisjon for selvmord.
– I mars i år nedsatte vi en hurtigarbeidende ekspertgruppe, ledet av Peder Kjøs, som har sett på konsekvensene pandemien har hatt for folks psykiske helse, livskvalitet og rusmiddelbruk. Rapporten pekte på flere tiltak, som blant annet midlertidig styrking av behandlingstilbudene innenfor psykisk helse, særlig tiltak for barn og ungdom i vanskelige situasjoner, og personer som har redusert tilgang til hjelpetilbud under pandemien. Denne rapporten vil vi følge opp.
3. Hvor mye satte dere av til psykisk helsevern i det alternative statsbudsjettet?
Høyre mener spørsmålet ikke er relevant for dem, og svarer derfor ikke på spørsmålet.
4. Hvilke utfordringer knyttet til psykisk helse vil dere prioritere i årene fremover?
– Vi vil prioritere at flere får hjelp raskere. For å unngå at små problemer skal vokse seg store, er det viktig at mennesker med psykiske helseutfordringer og rusproblemer får tidlig hjelp. For å få til dette har Høyre i regjering styrket lavterskeltilbudene. Det er nå rundt 2600 flere årsverk i kommunalt psykiske helse- og rusarbeid enn det var i 2016. Det gjør en forskjell i nærmiljøene og for de som trenger hjelpen.
– I tillegg har vi stilt krav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse, noe omtrent 94 prosent av kommunene hadde på slutten av 2019. Vi vil ha maksimalt tre uker ventetid for vurdering ved henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller distriktspsykiatrisk senter (DPS).
– Vi vil bekjempe stigmatisering ved å gjennomføre rusreformen. Og vi vil stille krav til alle institusjoner som behandler rusproblematikk, om at de har pasientstyrte senger som sikrer en ordning med åpen dør tilbake for de som er redde for å sprekke etter de har blitt skrevet ut.
– Psykisk helse er viktig for å ha god livskvalitet og for å klare å mestre hverdagen, skole og jobb. Koronapandemien har som sagt ført til økt ensomhet, og at flere har opplevd utfordringer som følge av den sosiale nedstengingen av samfunnet. For de aller fleste vil disse problemene gå over når samfunnet kommer tilbake til normalen. Noen vil derimot stå igjen med konsekvensene av pandemien lenger. For oss er det viktig at ingen blir stående igjen alene.
5. Hvis dere hadde full råderett, hvordan ville det psykiske helsevernet sett ut i dag?
– Vi har gjort en rekke grep for å bedre det psykiske helsevernet, blant annet å redusere ventetiden slik at flere pasienter får behandling raskere. Vi har styrket lavterskeltilbudet i kommuner ved å øke antall helsesykepleiere.
– Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er en viktig tjeneste for barn og unge. I perioden 2013 til 2020 har regjeringen bevilget over 1,3 milliarder kroner til denne tjenesten, avslutter Mari Holm Lønseth i Høyre.