Finn Olav Rolijordet er kommunestyrerepresentant i Gjøvik og leder for helsepolitisk utvalg i partiet Rødt. Han vil blant annet avvikle helseforetaksmodellen, og er spesielt opptatt av utviklingen i Innlandet fylke, som han bor i.
1. Hva mener Rødt er den største utfordringen knyttet til psykisk helse i dag?
– Det vil jeg si er at sektoren ikke får den oppmerksomheten og de økonomiske rammene de trenger for å dekke opp med gode tjenester for de som sliter med psykisk uhelse.
Det er spesielt innenfor sykehusene og helseforetakene Rolijordet mener det er problemer.
– På veien mot samlokalisering av psykisk og somatisk helse blir det færre døgnplasser. Vi mener vi er på vei mot en situasjon der pasienter i psykiatrien havner på overfylte sykehus eller blir overført til DPS eller kommunehelsetjenesten. Der er det ikke ressurser i forhold til behovet, sier han, og utdyper:
– Barne- og ungdomspsykiatri er underfinansiert, spesielt med tanke på den utfordringen som har oppstått under pandemien med utenforskap og uhelse blant mange unge. De politiske intensjonene som Stortinget har uttrykt må følges opp med store bevilgninger.
2. Hva vil dere gjøre med det?
– Vi vil for det første sørge for at satsingene som er vedtatt i Stortinget, blir fulgt opp. Vi vil stanse strukturendringen som foregår innenfor psykisk helse. Denne samlokaliseringen er egentlig ganske provoserende, det er ingen faglige vurderinger som sier dette er riktig. Det finnes ingen konsekvensanalyser.
Rolijordet mener denne utviklingen skjer flere steder i landet der det bygges nye og større sykehus.
– For Gjøvik sin del vil det forsvinne 100 døgnplasser når behandlingen blir overført til Mjøssykehuset. De samme planene foregår rundt byggingen av nye Drammen sykehus. I Tromsø ble vedtaket om nytt sykehus utsatt, fordi man vil ha en faglig vurdering og en konsekvensanalyse.
– Det er ikke slik at pasientene som trenger langtidsopphold blir borte selv om døgnplassene forsvinner. Mange pasienter som trenger langtidsopphold og ressurser har nytte av et avsidesliggende sykehus som ligger landlig til. Det vil jo kreve ressurser å beholde disse sykehusene.
3. Hvor mye satte dere av til psykisk helsevern i det alternative statsbudsjettet?
– Har ikke tall på det her nå, sier Rolijordet.
4. Hvilke utfordringer knyttet til psykisk helse vil dere prioritere i årene fremover?
– Vi mener det har oppstått en stor utfordring nå i forbindelse med nedstengingen og koronatiltakene. For det første må vi få en oversikt over hva som er den faktiske situasjonen i kommunene, her må oppvekstsektoren i kommunene inn på banen. Vi må få frem kunnskap om hvor mange som sliter med psykiske problemer som følge av nedstengingen, med særlig tanke på de unge.
5. Hvis dere hadde full råderett, hvordan ville det psykiske helsevernet sett ut i dag?
– Vi håper vi ville rigga det til slik at det var en god behovsdekning for alle grupper på alle nivå og en psykiatriomsorg som var bygd opp med innflytelse fra både pasienter, brukere, pårørende og ansatte. Det er mange ulike pasientgrupper innenfor psykiatrien, og de trenger et omfattende tilbud som er godt nok på alle nivå.
– Jeg kjenner jo Innlandet best, og her har vi hatt Kringsjåtunet, som er for ungdommer innenfor BUP. Det er forsøkt nedlagt av sykehuset i Innlandet, og det drives med et regime der sykehusene skal ha overskudd. Vi må ha en annen finansierings- og styringsmodell for det psykiatriske tilbudet, i likhet med somatikken. Vi kan ikke late som om sykehus er butikk.
– Vi burde legge om modellen til å bli en forvaltningsmodell som er slik man styrer store deler av resten av Norge. Styringsmodellen for spesialisthelsetjenesten og helseforetaksmodellen er et overordna mål for oss å fjerne, sier Finn Olav Rolijordet, og avslutter:
– Psykisk uhelse vokser seg større, og har vokst mer de siste to årene. I realiteten har ikke midler for noen av tilbudene vært tilstrekkelige.