Frem mot Stortingsvalget 2021 spør Psykologisk.no sentrale helsepolitikere hva de vil gjøre for psykisk helse-feltet.

Geir Jørgen Bekkevold, stortingsrepresentant for Telemark, er leder i Helse- og omsorgskomiteen og helsepolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti. Han svarer på spørsmålene på vegne av partiet, som blant annet vil fullfinansiere opptrappingsplanen for barn og unge som ble lansert i 2019.

1. Hva mener KrF er den største utfordringen knyttet til psykisk helse i dag?

– Det er at vi ennå ikke har nok kapasitet og kompetanse innenfor primærhelsetjenesten. Det er absolutt nødvendig med en styrking der. Vi trenger et bedre tilbud, flere tilbud og lavterskeltilbud i kommunene, sier Bekkevold.

– Å øke kapasiteten i både primær- og spesialisthelsetjenesten er veldig viktig, også for å få ned ventetiden.

2. Hva vil dere gjøre med det?

– Vi vil prioritere tiltak og samarbeid med organisasjoner som forebygger og bidrar med tidlig innsats og hjelp i hverdagen. Et veldig godt eksempel på det er Fontenehusene, som heldigvis har fått mer penger det siste året. Dette er et lavterskeltilbud som mange mennesker har hatt stor glede og nytte av å være en del av. Det er i alle fall tilbakemeldingene jeg får fra Fontenehusenes medlemmer.

– Vi vil ha tilstrekkelig finansiering slik det er mulig å få et pakkeforløp, men når det gjelder pakkeforløp er det en ordning som må evalueres fortløpende, slik at vi vet det fungerer. Opptrappingsplanen for barn og unge må fullfinansieres, sier han.

På spørsmål om hva det vil koste, sier han at de ikke har regnet på det.

– Vi er ikke konkrete sum, men vi snakker milliardbeløp. Siste bevilgning var på 170 millioner kroner, og så har det kommet en del andre midler over statsbudsjettet. Planen er ikke fullfinansiert i dag, så det blir en viktig prioritering fremover.

Andre ting KrF vil prioritere, er studenthelsen. De vil blant annet ha maksimal ventetid på 3 uker for personer under 23 år.

– Det må bli satt inn tiltak slik at studenter klarer å fullføre og kjenner at de mestrer livene sine. Tilbakemeldingen fra studentorganisasjonene er at de ønsker en egen studenthelsemelding, og spesielt på psykisk helse. Vi må ha et større fokus på det fremover, sier Bekkevold.

– Vi har også sagt at det ikke skal være mer enn tre uker ventetid for personer under 23 år for å komme i behandling. Det er ganske ambisiøst, men vi bør strekke oss så langt for å få det til. Mange står for lenge i kø uten å få hjelp, og det er klart vi må satse økonomisk for å øke kapasitet og kompetanse.

3. Hvor mye satte dere av til psykisk helsevern i det alternative statsbudsjettet?

– En ting er det som kommer gjennom statsbudsjettet, en annen er krisepakkene. Vi har lyttet til organisasjonene som har gitt oss råd om hvor vi bør satse, men hva det har kostet har jeg ikke oversikt over, sier han.

– Vi har også innført psykolog i alle kommuner, og vi har økt kapasiteten i skolehelsetjenesten, men dette er vi ikke ferdige med. Det er fremdeles et stort behov fremover når det kommer til psykisk helse. Tilbakemeldingen er at det er behov for mer, og at korona har vært som et forstørrelsesglass. Det er mange udekkede behov, og det må budsjettene gjenspeile i årene fremover også.

4. Hvilke utfordringer knyttet til psykisk helse vil dere prioritere i årene fremover?

– Det som er gjennomgående i vårt program for de neste fire årene, er et løft av psykisk helse, spesielt rettet mot barn og unge, de har betalt en ganske høy pris de siste årene. Vi trenger et godt rusta helsevern for barn og unge, men vi ønsker også å styrke primær- og spesialisthelsetjenesten ved å bevilge midler slik at de kan bygge opp sin kapasitet. Kommunene trenger mer penger for å bygge opp lavterskeltilbud, og det at vi vil korte ned ventetiden betyr at vi må være villig til å bruke store penger for å få det til.

5. Hvis dere hadde full råderett, hvordan ville det psykiske helsevernet sett ut i dag?

– Da ville den gylne regel blitt gjennomført, slik at det psykiske helsevernet ikke var en taper mot somatikken. Vi ville funnet den gylne middelveien slik at psykisk helse også får de midlene som trengs. Det ville nok vært sentralt hvis KrF hadde eneråderett.

– Vi ville styrket veldig mange organisasjoner som jobber på dette området, ikke minst når det kommer til lavterskeltilbud. Ventetiden ville vært kortere, og kapasiteten større, avslutter Geir Jørgen Bekkevold i KrF.