Tirsdag arrangerte Psykologforeningen og Mental Helse partidebatt under Arendalsuka.
Forebygging, opptrapping av tilbud og selvmordsforebygging var blant temaene som ble diskutert, og partiene Høyre, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Sentrum var deltakere.
President i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard, startet debatten med å stille spørsmål om forebygging kommer i skyggen av reparering og behandling.
– Det er sjelden den avvergede krisen som får applaus, og brannmenn får oftere applaus enn den som installerte sprinkleranlegget. Krisen i det psykiske helsevernet var her lenge før pandemien, sier han.
Debattantene som deltok, var Tellef Inge Mørland (Ap), Bjørg Sandkjær (Sp), Geir Lippestad (Sentrum), Solveig Skaugvoll Foss (SV), Carl-Erik Grimstad (V) og Erlend Larsen (H).
Sosiale forskjeller gir økt risiko
Store sosiale forskjeller blir trukket frem som en risikofaktor for økt psykisk uhelse. Larsen fra Høyre mener at det å redusere antall ungdommer som dropper ut av skolen, vil redusere risikoen for psykiske sykdommer.
– Vi har også innført livsmestring i skolen, og stilt krav om kommunepsykolog i alle kommuner. Disse skal ikke brukes som kliniske psykologer, men til å sette sammen et tilbud til den enkelte innbygger, sier han.
Skaugvoll Foss fra Sosialistisk Venstreparti mener det er for enkelt å forklare økningen i sosiale forskjeller og psykisk uhelse med utdanning. Hun mener det handler om inntektsforskjeller.
– Det trenger vi flere grep for å ordne, utover en god skole. Jeg jobber selv på skole og ser elever som har med sushi til lunsj, og elever som ikke har med noe som helst. Dette alene gjør at man kan kjenne på utenforskap, sier hun.
Vil gi ungdom under 18 gratis fastlege
Arbeiderpartiet har et mål om et større tilbud for lavterskel psykisk helsehjelp i alle kommuner.
– Mange som blir henvist til spesialisthelsetjenesten, blir avvist. Får man avvisning, risikerer man at problemene eskalerer, men forslaget vårt om lavterskeltilbud ble stemt ned på Stortinget, sier Mørland i Arbeiderpartiet.
I tillegg mener han alle barn bør ha mulighet til å dra på fritidsaktiviteter og skolefritidsordning (SFO).
– Dette er en måte å forebygge ensomhet på, og gi dem et nettverk som betyr enormt mye for psykisk helse, sier han.
Venstre på sin side mener det ikke er opp til skoleverket å rette opp i de sosiale forskjellene, men at fullføringsreformen likevel er et sterkt signal for å ville gjøre noe med psykisk helse. De vil også jobbe videre for rusreformen.
– Reformen skulle senke terskelen for å få unge mennesker inn i hjelpeapparatet på et tidlig tidspunkt. I tillegg vil vi gi all ungdom under 18 år tilbud om gratis fastlege, sier Grimstad.
Bruker 280 milliarder kroner i året
I Norge blir det brukt rundt 280 milliarder kroner i året på psykisk helse, men samtidig går antall sengeplasser ned. Riksrevisjonen har tidligere uttalt at tilbudet i kommunene er sterkt kritikkverdig, og at tjenestene er både underdimensjonerte og feilstyrte, ifølge Skard.
– Psykisk helse blir nedprioritert til fordel for somatikken. Det blir ikke gitt tilstrekkelig behandling, og man kan sammenligne det med å gi en halv antibiotikakur, sier Skard, og spør hva partiene vil gjøre for at den gylne regel etterleves. Den gylne regel innebærer at psykisk helse blir prioritert over fysisk helse, sier Skard i Psykologforeningen.
Senterpartiet vil skrote helseforetaksmodellen og mener psykiatrien blir bygget ned over hele landet.
– Det er bra hvis det er på grunn av at behandlingen blir bedre, men den reduksjonen i sengeplassene vi har hatt hittil er over smertegrensa, sier Sandkjær.
Antall sengeplasser har gått ned fra 12 000 til 2300 siden 1980-tallet. Høyre mener reduksjonen ikke er en utvikling i feil retning.
– Det er riktig å si vi trenger flere, men å feil at det er en gal utvikling. På 80-tallet var tvang mer utbredt, og man hadde dermed et større behov. Årsaken til at det har gått ned er at behandlingen skal foregå nærmere.
– Man skjønner at ingenting blir gjort
Partiet Sentrum får skryt av debattleder Kristin Bergersen, kommunikasjonssjef i Mental Helse. De er et av partiene som har viet mest plass til psykisk helse i partiprogrammet.
– Isteden for å ha diskusjoner om hva som har blitt gjort eller ikke gjort, bør man si at tilbudet er for dårlig, man skjønner at ingenting blir gjort, sier Lippestad fra Sentrum.
Han mener det er økonomisk fornuftig å satse på psykisk helse.
– Skal man ha en opptrappingsplan for psykisk helse, må det følge penger. Det er en investering i mennesker. Lavterskeltilbud koster penger, og vi bør investere i mennesker og psykisk helse, det er bedre enn amerikanske oljeselskap og flyselskap.