– I Norge lever folk med alvorlige psykiske lidelser 20 år kortere enn befolkningen for øvrig, sa redaktør i Dagens Medisin, Markus Moe, i innledningen av gårsdagens debatt.
«Psykisk helse – store planer, lite handling?» var tema for årets helsepolitiske debatt under Arendalsuka.
– Kritikken mot psykisk helsevern i Norge har vært både krass og tydelig – formulert i en rekke rapporter og i helsemyndighetenes egne vurderinger. Undersøkelseskommisjonen og riksrevisjonen har fortalt oss at situasjonen er både kritisk og alvorlig, sa Moe og spurte:
– Hvor er resultatene av milliardbevilgningene, tiltakspakkene og opptrappingsplanene – hvorfor lykkes ikke Norge bedre i kampen mot psykisk lidelser?
– Liten sannsynlighet for at du får god behandling
Bjarne Hansen, professor ved Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen, innledet debatten med å gi en statusrapport for psykisk helsevern.
– Det finnes behandling for psykiske lidelser som er godt dokumentert, men sjansen for at du eller barnet ditt får den, er veldig lav. Behandlingen som tilbys, er basert på kapasitet, ikke hvilke spesifikke problemer eller behov pasienten har, sa han.
Riksrevisjonen rettet alvorlig kritikk mot psykisk helsevern gjennom en granskningsrapport i juni. For eksempel mangler en av ti kommuner et tilbud til barn og unge med psykiske plager og lidelser, utover den behandlingen fastlegene tilbyr.
– Hvilken behandling personer med psykiske lidelser får, avhenger hvor de bor og hva slags hjelp som er tilgjengelig akkurat der. Det er store geografiske forskjeller, adressen din har mer å si enn hva som feiler deg. Det er dessverre sånn at mange blir avvist i psykisk helsevern uten å ha møtt en eneste fagperson, sa Hansen.
Psykologisk.no har tidligere skrevet om hvordan nær en av fire blir avvist i spesialisthelsetjenesten.
Ville aldri avbrutt en operasjon
Behandlere tar ikke i bruk behandlingen som har vist seg å være effektiv, sa Hansen. Han viste til egne undersøkelser:
– Når det kommer til tvangslidelser, sa behandlerne i 88 prosent av tilfellene at de ikke brukte kunnskapsbasert behandling. Behandlingstiden var i gjennomsnitt 14,2 måneder, sa Hansen.
Sammen med Gerd Kvale er han kjent for et fire-dagers behandlingsopplegg for tvangslidelser, som har fått internasjonal annerkjennelse.
– Vi hadde aldri tillatt dette dersom det var snakk om andre sykdommer. Dersom du hadde diabetes eller en brukket fot, hadde du forventet å komme til et sted der du fant ut hva som var feil og hva slags behandling du trengte. Du hadde forventet å møte behandlere som hadde tilstrekkelig opplæring i akkurat de prosedyrene du skulle gjennomgå, sa Hansen og la til:
– Og du hadde ikke akseptert at operasjonen din ble avbrutt før jobben var gjort ferdig, slik at kirurgen kunne få plass til nye pasienter.
Psykologforeningen slo tidligere i år alarm om at pasienter skrives ut før de er blitt ordentlige friske, slik at nye pasienter skal få plass.
Høie erkjenner mangler
Sammen med helseminister Bent Høie fra Høyre, deltok helsepolitikere fra Ap, Sp, Frp og Krf i debatten.
– Vi trenger en kvalitetsreform i psykisk helsevern. Her må vi sikre det grunnleggende: at det blir tid nok til utredning og at ventetider ikke blir et mål som overstrider kvaliteten på behandlingen. Det er en svært ødeleggende logikk for pasientene, sa Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet.
– Å bruke mye penger på et system som ikke fungerer, blir veldig dyrt, sa Geir Jørgen Bekkevold fra Krf. Han mener politikere i større grad må ha kontroll på hva pengebevilgninger brukes på.
Bent Høie har vært helse- og omsorgsminister de siste åtte årene. Han sier seg enig i at tilbudet i psykisk helsevern ikke er godt nok.
– Den hjelpen vi tilbyr er den hjelpen vi har, og ikke nødvendigvis den som er riktig. Selv om vi har gjort mye på dette området, er jeg den første til å si at det er behov for en betydelig innsats på psykisk helse-feltet fremover, både når det kommer til kapasitet, innhold og struktur.
Knusende kritikk
– Vi har gjort mye for å styrke tilbudet, men det er ikke godt nok. Problemene har også blitt større underveis. For eksempel har vi fått flere helsesykepleiere, men samtidig flere barn og unge som trenger hjelp, sa Høye.
Politikerne i panelet var enige om at behandlingstilbudet i psykisk helsevern må kvalitetssikres. Men hvem som har ansvaret, var det delte meninger om.
Høie snakket om å møte motstand fra fagfolk og pasienter, når det gjaldt innføre mer struktur på feltet.
– Mange steder tar ikke fagfolk i bruk behandling som er godt dokumentert. Det er mange årsaker til det, men vi trenger altså en reform. Pakkeforløpene vi har vi innført er med å danne grunnlaget for den reformen, her kan vi hente inn mer informasjon og data, sa helseministeren. Utalelsen vekket reaksjoner:
– Dette er helt utrolig å høre! At det er fagfolkene og pasientene som står i veien for å få til en bedring. Dette er et område som skriker etter mer politisk hjelp og ressurser. Pakkeforløpene som du viser til har jo fått knusende kritikk, for å innføre mer byråkrati som hindrer fagfolk i å gjøre jobben sin, sa Kjersti Toppe fra Senterpartiet.
– Pakkeforløp er ikke problemet, men det er heller ikke løsningen. Det har ikke blitt stilt noen krav til innholdet i disse pakkeforløpene, sa Bjarne Hansen.
Du kan se hele debatten fra Arendalsuka her:
https://vimeo.com/588762673