• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk

Halvparten av pasientene vet ikke at de er i et pakkeforløp: – Man vet ikke at man har noe man skulle sagt

En rapport viser at halvparten av pasientene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ikke vet at de deltar i et pakkeforløp. I etterkant av rapporten sier flere pasienter at mer informasjon om rettigheter og forløp har hjulpet dem. 

ET PROBLEM: – Det er et problem at brukere ikke får informasjon om at de er i et pakkeforløp. sier Juni Raak Høiseth i Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT). Foto: Silje Margrethe Jørgensen.

Andrea Sørøy

Sist oppdatert: 06.10.21  Publisert: 25.08.21

Rapporten Pakkeforløp for psykisk helse og rus – brukere, pårørende og fagfolks erfaringer er et samarbeid mellom SINTEF og Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) og ble bestilt av Helsedirektoratet.

Det et totalt tre rapporter, der den nyeste rapporten, som ble omtalt i Psykologisk.no da den ble lansert i mars, omhandlet brukere og pasienter i psykisk helsevesen. Den første tok for seg fagfolk sine opplevelser etter innføringen av pakkeforløpet.

– Fokuset var på brukermedvirkning, og det viktigste funnet er at brukere generelt har lite informasjon om pakkeforløp, sier Marian Ådnanes i SINTEF til Psykologisk.no. Hun er blant dem som har jobbet med rapporten.

Pakkeforløpet ble innført av Helsedirektoratet i 2019 og har som mål å korte ned ventetiden og gi en mer helhetlig behandling, og å involvere brukerne i sin egen behandling.

– Det er ingen god dialog mellom behandler, systemet og bruker når det kommer til brukermedvirkning, sier hun.

Fungerer ikke i praksis

Juni Raak Høiseth er prosjektkoordinator i den Trondheim-baserte stiftelsen KBT, som har som mål å løfte brukerstemmen. Hun sier til Psykologisk.no at det er et problem at brukere ikke får informasjon om at de er i et pakkeforløp.

– For det første så vet de ikke hva de har krav på hvis de ikke er informert om at de er i et pakkeforløp. Det er mange behandlere som har sagt at de bevisst velger å ikke informere om forløpet fordi de mener pasientene ikke trenger å vite det, sier Raak Høiseth, og legger til at behandlerne ofte sikter til tidsfrister og evalueringer.

– Man kan jo tenke at denne type informasjon, spesielt knyttet til frister, kan stresse pasienten og så videre. Problemet oppstår når informasjon om generelle rettigheter, pakkeforløpenes mål om økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av somatisk helse uteblir, sier hun.

Ifølge Høiseth var det svært få brukere som visste at de hadde en egen behandlingsplan, og nesten ingen hadde følelsen av at de var med på å lage en slik plan. Rapporten viser imidlertid at de aller fleste er enige i at målsettingen i pakkeforløpet er bra.

– Målsettingen er bra, men det fungerer foreløpig ikke i praksis. Folk blir stressa av tidsfrister. Det er pluss og minus med alt her, rett og slett, sier hun.

Tredje rapport er utsatt

Årets evaluering er altså en av tre rapporter som skal ta for seg utviklingen i det psykiske helsevernet etter pakkeforløp ble innført. Tredje del av rapporten har blitt utsatt og skal komme i 2024.

– Jeg skjønner Helsedirektoratets beslutning om å utsette rapporten, det er vanskelig å evaluere en prosess etter så kort tid, sier Raak Høiseth.

Raak Høiseth har fulgt opp noen av brukerne i etterkant av studien, og de opplever at de har bedre informasjon nå, enn de hadde før.

– Intervjuene er gjort et halvt år etter intervjuene til rapporten, da de ikke visste noe om pakkeforløp. Det er flere som opplever en forskjell i behandlingen nå når de vet hvilke rettigheter de har, og i større grad kan påvirke sin egen behandling.

– Det er interessant fordi jeg tror mangelfull informasjon fører til at man ikke vet at man har noe man skulle sagt, og det er veldig synd, sier hun.

Hun har også sett eksempler der informasjon om pakkeforløp og behandling blir sendt ut sammen med inntaksbrevene.

– Det kan godt hende det har blitt bedre det siste året, etter intervjuene. Konsekvensene av at de ikke vet hva de kan forvente eller vet at de kan komme med innspill, er jo at man ikke vet hva man kan ta opp. Medvirkning handler om informasjon, avslutter Raak Høiseth.

Stort sett positivt innstilt

I rapporten kommer det frem at brukere og pårørende stort sett er positive til et pakkeforløp. Men enkelte brukere og fagfolk er bekymret for at det ikke blir nok tid til å bygge relasjoner, og et for sterkt fokus på å stille diagnose før behandlingen starter.

– Når det gjelder tid i behandling, forteller fagfolkene at de opplever et større kost/nytte-fokus, og et stress og press på å bli friske, noe som har gjort enkelte pasienter dårligere. Både fagfolk og brukere sier tidspress er en utvikling som har pågått over tid, sier Høiseth.

Rapporten viser at fagfolkene har inntrykk av at dette har toppet seg etter at pakkeforløpet ble innført.

Siste saker

Utvalget som skal forbedre institusjons­barnevernet, må utvides

  • Ytringer

Den hybride møtekulturen: – Møter er ikke bare møter lenger

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Forebygging av depressive lidelser hos barn og unge – på tvers av arenaer

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      En klassisk kattestudie

                                      • Månedens klassiker

                                      Abborterapi

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      En ny type nyttårsforsett

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Bussen – en psykologisk
                                      forundringspakke fra A til B

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Få ting er mer slitsomt enn å være perfeksjonist

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Den usynlige gorillaen

                                      • Månedens klassiker

                                      Hjerneorgasmen

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Terapitennis med John McEnroe

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Fordi eg fortener det!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Kunsten å le av andre

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      En vaksine mot selvbedrag

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Andrea Sørøy

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022