• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Halvparten av pasientene vet ikke at de er i et pakkeforløp: – Man vet ikke at man har noe man skulle sagt

En rapport viser at halvparten av pasientene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ikke vet at de deltar i et pakkeforløp. I etterkant av rapporten sier flere pasienter at mer informasjon om rettigheter og forløp har hjulpet dem. 

ET PROBLEM: – Det er et problem at brukere ikke får informasjon om at de er i et pakkeforløp. sier Juni Raak Høiseth i Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT). Foto: Silje Margrethe Jørgensen.

Andrea Sørøy

Sist oppdatert: 06.10.21  |  Publisert: 25.08.21

Rapporten Pakkeforløp for psykisk helse og rus – brukere, pårørende og fagfolks erfaringer er et samarbeid mellom SINTEF og Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) og ble bestilt av Helsedirektoratet.

Det et totalt tre rapporter, der den nyeste rapporten, som ble omtalt i Psykologisk.no da den ble lansert i mars, omhandlet brukere og pasienter i psykisk helsevesen. Den første tok for seg fagfolk sine opplevelser etter innføringen av pakkeforløpet.

– Fokuset var på brukermedvirkning, og det viktigste funnet er at brukere generelt har lite informasjon om pakkeforløp, sier Marian Ådnanes i SINTEF til Psykologisk.no. Hun er blant dem som har jobbet med rapporten.

Pakkeforløpet ble innført av Helsedirektoratet i 2019 og har som mål å korte ned ventetiden og gi en mer helhetlig behandling, og å involvere brukerne i sin egen behandling.

– Det er ingen god dialog mellom behandler, systemet og bruker når det kommer til brukermedvirkning, sier hun.

Fungerer ikke i praksis

Juni Raak Høiseth er prosjektkoordinator i den Trondheim-baserte stiftelsen KBT, som har som mål å løfte brukerstemmen. Hun sier til Psykologisk.no at det er et problem at brukere ikke får informasjon om at de er i et pakkeforløp.

– For det første så vet de ikke hva de har krav på hvis de ikke er informert om at de er i et pakkeforløp. Det er mange behandlere som har sagt at de bevisst velger å ikke informere om forløpet fordi de mener pasientene ikke trenger å vite det, sier Raak Høiseth, og legger til at behandlerne ofte sikter til tidsfrister og evalueringer.

– Man kan jo tenke at denne type informasjon, spesielt knyttet til frister, kan stresse pasienten og så videre. Problemet oppstår når informasjon om generelle rettigheter, pakkeforløpenes mål om økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av somatisk helse uteblir, sier hun.

Ifølge Høiseth var det svært få brukere som visste at de hadde en egen behandlingsplan, og nesten ingen hadde følelsen av at de var med på å lage en slik plan. Rapporten viser imidlertid at de aller fleste er enige i at målsettingen i pakkeforløpet er bra.

– Målsettingen er bra, men det fungerer foreløpig ikke i praksis. Folk blir stressa av tidsfrister. Det er pluss og minus med alt her, rett og slett, sier hun.

Tredje rapport er utsatt

Årets evaluering er altså en av tre rapporter som skal ta for seg utviklingen i det psykiske helsevernet etter pakkeforløp ble innført. Tredje del av rapporten har blitt utsatt og skal komme i 2024.

– Jeg skjønner Helsedirektoratets beslutning om å utsette rapporten, det er vanskelig å evaluere en prosess etter så kort tid, sier Raak Høiseth.

Raak Høiseth har fulgt opp noen av brukerne i etterkant av studien, og de opplever at de har bedre informasjon nå, enn de hadde før.

– Intervjuene er gjort et halvt år etter intervjuene til rapporten, da de ikke visste noe om pakkeforløp. Det er flere som opplever en forskjell i behandlingen nå når de vet hvilke rettigheter de har, og i større grad kan påvirke sin egen behandling.

– Det er interessant fordi jeg tror mangelfull informasjon fører til at man ikke vet at man har noe man skulle sagt, og det er veldig synd, sier hun.

Hun har også sett eksempler der informasjon om pakkeforløp og behandling blir sendt ut sammen med inntaksbrevene.

– Det kan godt hende det har blitt bedre det siste året, etter intervjuene. Konsekvensene av at de ikke vet hva de kan forvente eller vet at de kan komme med innspill, er jo at man ikke vet hva man kan ta opp. Medvirkning handler om informasjon, avslutter Raak Høiseth.

Stort sett positivt innstilt

I rapporten kommer det frem at brukere og pårørende stort sett er positive til et pakkeforløp. Men enkelte brukere og fagfolk er bekymret for at det ikke blir nok tid til å bygge relasjoner, og et for sterkt fokus på å stille diagnose før behandlingen starter.

– Når det gjelder tid i behandling, forteller fagfolkene at de opplever et større kost/nytte-fokus, og et stress og press på å bli friske, noe som har gjort enkelte pasienter dårligere. Både fagfolk og brukere sier tidspress er en utvikling som har pågått over tid, sier Høiseth.

Rapporten viser at fagfolkene har inntrykk av at dette har toppet seg etter at pakkeforløpet ble innført.

Redaksjonen anbefaler

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026