• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Halvparten av pasientene vet ikke at de er i et pakkeforløp: – Man vet ikke at man har noe man skulle sagt

En rapport viser at halvparten av pasientene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ikke vet at de deltar i et pakkeforløp. I etterkant av rapporten sier flere pasienter at mer informasjon om rettigheter og forløp har hjulpet dem. 

ET PROBLEM: – Det er et problem at brukere ikke får informasjon om at de er i et pakkeforløp. sier Juni Raak Høiseth i Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT). Foto: Silje Margrethe Jørgensen.

Andrea Sørøy

Sist oppdatert: 06.10.21  |  Publisert: 25.08.21

Rapporten Pakkeforløp for psykisk helse og rus – brukere, pårørende og fagfolks erfaringer er et samarbeid mellom SINTEF og Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) og ble bestilt av Helsedirektoratet.

Det et totalt tre rapporter, der den nyeste rapporten, som ble omtalt i Psykologisk.no da den ble lansert i mars, omhandlet brukere og pasienter i psykisk helsevesen. Den første tok for seg fagfolk sine opplevelser etter innføringen av pakkeforløpet.

– Fokuset var på brukermedvirkning, og det viktigste funnet er at brukere generelt har lite informasjon om pakkeforløp, sier Marian Ådnanes i SINTEF til Psykologisk.no. Hun er blant dem som har jobbet med rapporten.

Pakkeforløpet ble innført av Helsedirektoratet i 2019 og har som mål å korte ned ventetiden og gi en mer helhetlig behandling, og å involvere brukerne i sin egen behandling.

– Det er ingen god dialog mellom behandler, systemet og bruker når det kommer til brukermedvirkning, sier hun.

Fungerer ikke i praksis

Juni Raak Høiseth er prosjektkoordinator i den Trondheim-baserte stiftelsen KBT, som har som mål å løfte brukerstemmen. Hun sier til Psykologisk.no at det er et problem at brukere ikke får informasjon om at de er i et pakkeforløp.

– For det første så vet de ikke hva de har krav på hvis de ikke er informert om at de er i et pakkeforløp. Det er mange behandlere som har sagt at de bevisst velger å ikke informere om forløpet fordi de mener pasientene ikke trenger å vite det, sier Raak Høiseth, og legger til at behandlerne ofte sikter til tidsfrister og evalueringer.

– Man kan jo tenke at denne type informasjon, spesielt knyttet til frister, kan stresse pasienten og så videre. Problemet oppstår når informasjon om generelle rettigheter, pakkeforløpenes mål om økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av somatisk helse uteblir, sier hun.

Ifølge Høiseth var det svært få brukere som visste at de hadde en egen behandlingsplan, og nesten ingen hadde følelsen av at de var med på å lage en slik plan. Rapporten viser imidlertid at de aller fleste er enige i at målsettingen i pakkeforløpet er bra.

– Målsettingen er bra, men det fungerer foreløpig ikke i praksis. Folk blir stressa av tidsfrister. Det er pluss og minus med alt her, rett og slett, sier hun.

Tredje rapport er utsatt

Årets evaluering er altså en av tre rapporter som skal ta for seg utviklingen i det psykiske helsevernet etter pakkeforløp ble innført. Tredje del av rapporten har blitt utsatt og skal komme i 2024.

– Jeg skjønner Helsedirektoratets beslutning om å utsette rapporten, det er vanskelig å evaluere en prosess etter så kort tid, sier Raak Høiseth.

Raak Høiseth har fulgt opp noen av brukerne i etterkant av studien, og de opplever at de har bedre informasjon nå, enn de hadde før.

– Intervjuene er gjort et halvt år etter intervjuene til rapporten, da de ikke visste noe om pakkeforløp. Det er flere som opplever en forskjell i behandlingen nå når de vet hvilke rettigheter de har, og i større grad kan påvirke sin egen behandling.

– Det er interessant fordi jeg tror mangelfull informasjon fører til at man ikke vet at man har noe man skulle sagt, og det er veldig synd, sier hun.

Hun har også sett eksempler der informasjon om pakkeforløp og behandling blir sendt ut sammen med inntaksbrevene.

– Det kan godt hende det har blitt bedre det siste året, etter intervjuene. Konsekvensene av at de ikke vet hva de kan forvente eller vet at de kan komme med innspill, er jo at man ikke vet hva man kan ta opp. Medvirkning handler om informasjon, avslutter Raak Høiseth.

Stort sett positivt innstilt

I rapporten kommer det frem at brukere og pårørende stort sett er positive til et pakkeforløp. Men enkelte brukere og fagfolk er bekymret for at det ikke blir nok tid til å bygge relasjoner, og et for sterkt fokus på å stille diagnose før behandlingen starter.

– Når det gjelder tid i behandling, forteller fagfolkene at de opplever et større kost/nytte-fokus, og et stress og press på å bli friske, noe som har gjort enkelte pasienter dårligere. Både fagfolk og brukere sier tidspress er en utvikling som har pågått over tid, sier Høiseth.

Rapporten viser at fagfolkene har inntrykk av at dette har toppet seg etter at pakkeforløpet ble innført.

Redaksjonen anbefaler

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Når traumer og sorg blandes

  • Nyheter, Pluss

Dyp søvn lindrer angst. Forskere har sett i dypet av hjernen for å forstå hvorfor

  • Nyheter, Pluss

Veien ut av traumer går gjennom kroppen

  • Nyheter, Pluss

Vi må anerkjenne omsorgsarbeid som reelt arbeid, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen vil fjerne krav om psykologer i kommunene. River ned 30 års hardt arbeid, mener Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

– Målet er at vi skal få flere menn til å prate om det

  • Nyheter, Pluss

Når hjelp står i veien for mestring

  • Ytringer

Slik sier du unnskyld så relasjonen faktisk kan repareres

  • Nyheter, Pluss

«Skjulte» lyder kan gjøre deg stresset uten at du merker det

  • Nyheter, Pluss

– Det var ikke dem det var noe galt med. Det hadde hendt dem noe galt

  • Nyheter, Pluss

Får pris for å være «syke barns aller beste venn»

  • Nyheter, Pluss

God selvfølelse handler ikke om å være vellykket, men om å tåle seg selv – også når vi gjør feil

  • Nyheter, Pluss

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026