• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Arbeidsliv

Mange med personlighets­forstyrrelser faller utenfor arbeidslivet

Bare ni prosent av personer med personlighetsforstyrrelser vender tilbake til arbeidslivet etter å ha mottatt arbeidsavklaringspenger, ifølge en granskning av NAV-databasen.

ARBEIDSLEDIG: Mange med personlighetsforstyrrelser blir diagnostisert sent. Det kan gjøre at de faller utenfor arbeidslivet. Foto: Cottonbro, Pexels.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 16.07.21  |  Publisert: 16.07.21

Psykiske lidelser utgjør en betydelig andel av helserelatert fravær i norsk arbeidsliv, og en kvart million mennesker har i dag en trygdeytelse basert på en diagnostisert psykisk lidelse.

Og særlig én pasientgruppe har dårlige utsikter for å vende tilbake til arbeidslivet, sammenlignet med andre: de med en personlighetsforstyrrelse.

Dette er tre av til sammen seks fakta som statistikksjef i NAV, Ulf Andersen, avdekket da han gjennomførte et dypdykk i NAV-databasen tidligere i år.

Undersøkelsen skjedde etter at Andersen i desember 2020 holdt foredrag for Nasjonalt kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP). Der ble han utfordret til å se nærmere på nettopp levevilkårene til pasienter med personlighetsforstyrrelser i den norske velferdsstaten.

Funnene ble publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening tidligere denne måneden.

Mange får en sen diagnose

Andersen opplyser i tidsskriftet at over 14 300 nordmenn har en personlighetsforstyrrelse, men tallet kan egentlig være opptil dobbelt så høyt.

Bruken av personlighetsforstyrrelser som diagnoser har falt mye de siste ti årene, og folk som har disse diagnosene blir sjeldent diagnostiert tidlig.

Andersen påpeker videre at et problem med sen diagnostisering er at mange trolig kommer sent i gang med riktig behandling. Dette kan igjen føre til at mange blir uføretrygdet.

Ifølge granskningen vender bare ni prosent av personer med personlighetsforstyrrelse tilbake til arbeidslivet etter at de har mottatt arbeidsavklaringspenger. 66 prosent var på uføretrygd.

– Dette er nok fortsatt en tabubelagt diagnose, sier Eivind Normann-Eide til forskning.no, som først omtalte saken.

Han er psykologspesialist ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri, og han påpeker til avisa at tallene er dystre, men ikke overraskende.

– Dette gjelder ikke bare i Norge. Over hele den vestlige verden viser data at det er vanskelig å hjelpe personer med personlighetsforstyrrelser ut i arbeid, sier han.

En av ti oppfyller trolig kravene

Ifølge Norsk helseinformatikk regnes en personlighetsforstyrrelse som et avvik i personligheten. Det kan for eksempel være i form av urimelige reaksjoner i personlige eller sosiale situasjoner.

Personlighetsforstyrrelser klassifiseres som regel i ti kategorier, som igjen fordeles på tre overordnede grupper: eksentriske, dramatiserende og engstelige.

Det antas at mellom 10 og 15 prosent av befolkningen oppfyller diagnosekravene en eller flere av de spesifikke personlighetsforstyrrelsene.

Til nettstedet rop.no forklarer Normann-Eide at de tre kategoriene de ser mest av i helsevesenet, er unnvikende, emosjonelt ustabil og dyssosial personlighetsforstyrrelse.

– Alle disse tre gruppene strever med å etablere seg i arbeidslivet. Men innen feltet, er vi nå på vei over i en retning der vi i mindre grad opererer med kategorier, og mer med dimensjonal tenkning, sier han i et intervju med kompetansetjenesten.

Han tror noe av grunnen til at så mange faller utenfor arbeidslivet, er at det ofte tar lang tid før disse personene får spesialisert behandling med fokus på personlighetsproblemene.

– Mange kommer kanskje i kontakt med helsevesenet på grunn av depresjoner, rusproblemer, spiseforstyrrelse eller angstlidelser. Det kan gå mange år før man tenker at det handler om personlighetsforstyrrelse.

Mange har lange hull i CV-en

I motsetning til våre naboland Sverige og Danmark, har ikke Norge noen egne retningslinjer for utredning og behandling av personer med personlighetsforstyrrelser.

Normann-Eide sier til rop.no at det er litt tilfeldig om det finnes utrednings- og behandlingstilbud tilgjengelig der den enkelte bor.

En annen grunn til at mange med personlighetsforstyrrelser havner i NAV-systemet, skyldes trolig lidelsen selv, legger han til.

– Denne gruppen har problemer knyttet til selvfølelsen, regulering av følelser og tillit til andre. Det er også et problem at mange har lange hull i CV-en.

Han tror det er vanskelig for mange å finne en plass i arbeidslivet som er fleksibel nok. I tillegg må de som skal hjelpe dem, som helsevesenet, NAV og arbeidsgiver, ha forståelse for lidelsen.

– De fleste trenger mye individuell tilpasning knyttet til blant annet arbeidsprosent og oppfølging. Vi har noen behandlingssteder i Norge som kan vise til enkeltstående, gode erfaringer med IPS. Kanskje er det rett vei å gå for å få flere med personlighetsforstyrrelse ut i arbeid, avslutter Normann-Eide i intervjuet med rop.no.

Redaksjonen anbefaler

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025