Selv om de fleste er enige om at målsetting er nyttig, og ofte bruker denne mentale teknikken, har det likevel vist seg at det er mange utfordringer i å sette gode mål.
Ofte glemmer man bort at også mange andre faktorer kan påvirke målsettingsprosessen (Hall & Kerr, 2001; Roberts & Kristiansen, 2010).
Med et utgangsspørsmål om målsetting påvirket et individs prestasjon på en oppgave, ryddet Locke og Latham (1990) opp i det sprikende feltet og samlet det sammen til en teori. Svaret var (selvfølgelig) ja, og mye forskning ble igangsatt for å få økt kunnskap om hva som skjer når en setter seg mål. Helt enkelt sier teorien deres om målsetting at det er et positivt og lineært forhold mellom et presisert høyt mål og prestasjon (Latham & Locke, 2007, s. 293).
Mange ser på målsetting som en enkel mental teknikk; den er ofte en av de første teknikkene som blir introdusert til utøvere (Hardy mfl., 1996). Deretter blir den brukt på alle nivåer i prestasjonskontekster.
Hva er et mål?
En tidlig definisjon av et mål er «what an individual is trying to accomplish; it is the object or aim of an action» (Locke mfl., 1981, s. 126). Senere har dette blitt presisert videre av Locke og Latham (2007) som en bestemt standard for gjennomføringen av en oppgave.
Locke og Latham forsket mye på organisasjoner, og innenfor ledelse og organisasjonslitteratur har målsetting vist seg å være et veldig godt hjelpemiddel (Kyllo & Landers, 1995). Fra denne forskningen vet vi at det å sette høyere mål fører til bedre prestasjon enn bare det å si «gjør så godt du kan». For hvor bra er egentlig det?
Det er umulig å vite om du har nådd et mål, om du ikke vet hva målet er. For å kunne evaluere måloppnåelse må en standard for hva målet er, være satt. Et annet betydningsfullt funn er at det å nå lette mål ikke nødvendigvis er det beste. Å nå vanskeligere mål fører til flere positive følelser.
Resultater fra idrettskonteksten har vært litt mer sprikende om hvor effektiv målsetting er for prestasjon. Noe av dette kan naturlig nok skyldes bruk av eksperimentell design og enkle oppgaver (Hardy mfl., 1996). Ofte må du følge noen over tid for å se om målsetting virkelig virker, og det er fremdeles vanskelig å måle en langtidseffekt.
Prosessen er avgjørende
Men tilbake til målene og målsetting. Latham og Locke (2007) viser til at det er to ting som påvirker målene vi setter oss. Det ene er hvor viktig målet er for den enkelte. Det andre er hvor stor tro du selv har på at det er mulig å nå det.
Locke og Latham (1990) argumenterer for at mål påvirker prestasjoner ved at det gir et fokus på oppgaven, det oppmuntrer til utholdenhet, og det får deg til å øke innsatsen – og finne nye måter å utvikle deg på.
Mål påvirker prestasjon både gjennom innholdet i målet (hva er det du ønsker å oppnå?) og hvor hardt du vil jobbe for å nå målet (hvilke ressurser kreves for å nå det?). Basert på denne kunnskapen har mye av forskningen knyttet til målsetting, dreid seg om teknikker som vil føre til bedre prestasjoner og måloppnåelse.
I denne «glorifiseringen» av målsetting er det viktig å legge merke til at noen advarer om at målsetting har en «Jekyll og Hyde»-side også (Burton & Naylor, 2002). «Alle» vet at det er en god strategi, men mange sliter med hvordan man setter de virkelige gode målene for økt prestasjon.
Ofte blir noen av faktorene som påvirker målsettingsprosessen, glemt bort. Det fokuseres mer på målsettingsteknikken enn på forståelsen av de prosessene som påvirker faktisk måloppnåelse. Aspekter ved motivasjonsprosessen kan med fordel bli tatt hensyn til ved bruk av målsetting.
Hva er gode mål?
Målorienteringsteorien (Roberts, 2012) viser tydelig at det å sette mål bare vil fungere godt når individuelle hensyn blir tatt. I dét ligger også at ingen skal tvinges til å sette mål. Hvis ikke en utøver har noe forhold til målet eller tro på at det hjelper for andre, skapes det lite interesse for å prøve selv.
Målsetting mener vi også er et prosjekt som involverer både utøver og trener/leder. Hvordan trener velger å gjøre dette, er nok styrt av egne preferanser og hva han/hun tror virker.
Mål påvirker prestasjon både gjennom innholdet i målet og hvor hardt du vil jobbe for å nå målet
Det er viktig å ta teoretiske begrunnede valg når mål settes. Det vil gjøre trenere i stand til å forstå hvorfor målsetting virker (Hall & Kerr, 2001). Det er ikke nok å se eller tro at det gjør det!
Kilder
Burton, D. & Naylor, S. (2002). The Jekyll/Hyde nature of goals: Revisiting and updating goal-setting in sport. I T. S. Horne (red.), Advances in sport psychology (2. utg.) (s. 459–499). Champaign, IL: Human Kinetics.
Hall, H. K. & Kerr, A. W. (2001). Goal setting in sport and physical activity: Tracing empirical developments and establishing conceptual direction. I G. C. Roberts (red.), Motivation in Sport and Exercise (2. utg.) (s. 183–234). Champaign, IL: Human Kinetics.
Hardy, L., Jones, G. & Gould, D. (1996). Understanding psychological preparation for sport: Theory and practice of elite performance. Hoboken, NJ: J. Wiley.
Kyllo, L. B. & Landers, D. M. (1995). Goal setting in sport and exercise: A research synthesis to resolve the controversy. Journal of Sport & Exercise Psychology, 17(2), 117–137. doi:10.1123/jsep.17.2.117
Latham, G. P. & Locke, E. A. (2007). New developments in and directions for goal-setting research. European Psychologist, 12, 290–300. doi:10.1027/1016-9040.12.4.290
Locke, E. A. & Latham G. P. (1990). A theory of goal setting and task performance. Saddle River, NJ: Prentice Hall.
Locke, E. A., Shaw, K. N., Saari, L. M. & Latham. G. P. (1981). Goal setting and task performance: 1969–1980. Psychological Bulletin, 90, 125–152. doi:10.1037/0033-2909.90.1.125
Roberts, G. C. (2012). Motivation in sport and exercise for an achievement goal theory perspective: After 30 years, where are we? I G. C. Roberts & D. C. Treasure (red.), Advances in motivation in sport and exercise (Vol. 3) (s. 5–58). Champaign, IL: Human Kinetics. doi:10.5040/9781492595182.ch-001
Roberts, G. C. & Kristiansen, E. (2010). Motivation and Goal Setting. I S. J. Hanrahan & M. B. Andersen (red.), Handbook of applied sport psychology: A Comprehensive Guide for Students and Practitioners (s. 490–499). New York, NY: Routledge.