• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Nye bøker

Så du har fått en bipolar diagnose. Hva nå?

For noen er det en lettelse å få diagnosen «bipolar lidelse», for andre er det et sjokk. Men veien fra første sykdomstegn til aksept og gode tiltak, er ofte lang og kronglete, forklarer bokaktuelle Dag Vegard Skjelstad.

BIPOLAR: For å kunne leve godt med bipolar lidelse, må man akseptere den som en eksistensiell realitet i livet, mener Dag Vegard Skjelstad. Foto: This Is Engineering, Pexels.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 10.06.21  Publisert: 10.06.21

Bipolare lidelser – Forståelse og forebygging av tilbakefall
Dag Vegard Skjelstad
Universitetsforlaget, 2021

 

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse med flere undertyper, hvorav bipolar lidelse type 1 og type 2 er de viktigste.

Det forklarer spesialist i klinisk voksenpsykologi, Dag Vegard Skjelstad.

– Når man snakker om en klassisk bipolar lidelse, er det ofte med utgangspunkt i type 1, som kjennetegnes av klare manier. Ved type 2 er maniene mildere, og kalles hypomani, sier han til Psykologisk.no.

Felles for manier og hypomanier, er at de er tilstander med forhøyet energinivå, noe som blant annet fører til mindre behov for søvn, høyere tanke-, tale- og bevegelsestempo, økt seksuell lyst, høyere aktivitetsnivå, og impulsivitet med svekket dømmekraft.

Humøret er ofte oppstemt, men kan også være irritabelt og nedstemt.

Den andre ytterligheten er depresjon, kjennetegnet ved tristhet, utmattelse, redusert lyst og motivasjon, ofte følelsesflathet, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsvansker og selvmordstanker.

Bipolar betyr «to poler», og de fleste med bipolar lidelsene svinger mellom hypomani eller mani og depresjon. Mange opplever også psykoser ved de alvorligste tilstandene.

– Omtrent to prosent av befolkningen vil i løpet av livet utvikle enten bipolar 1 eller 2 lidelse, mens ytterligere to til tre prosent vil oppleve mildere eller mer kortvarige svingninger av bipolar art, sier Skjelstad.

Så hvordan kan man leve et godt liv, til tross for en bipolar lidelse?

Reaksjonene

– Hvordan man forholder seg til lidelsen, har stor betydning for hvordan den forløper seg. Men for å gjøre tilpasninger må man først akseptere diagnosen, og deretter lidelsen som en eksistensiell realitet. Dette er to delvis suksessive og parallelle prosesser, sier Skjelstad.

– Hvordan en person reagerer på diagnosen varierer, og mye kommer an på omstendighetene, fortsetter han.

Noen har for eksempel vært nokså friske hele livet, før de plutselig utvikler en manisk psykose og blir innlagt på psykiatrisk avdeling.

For dem kan sykdomsutbruddet komme som et sjokk, og reaksjonene vil ofte ligne på de i krise- og sorgreaksjoner, med forvirring og benektelse i starten, etter en sykdomsepisode. Noen vil heller ikke å vite av diagnosen.

– For de fleste utvikler lidelsen seg allikevel gradvis. Ofte oppleves kortvarige maniske og depressive symptomer, og flere depressive episoder, før første mani eller hypomani.

Variasjonene er store, påpeker Skjelstad. Noen har slitt med humørsvingninger gjennom store deler av livet, eller fra tidlige i tenårene, mens andre stort sett har fungert normalt frem til første sykdomsepisode.

– Siden det oftest er depresjon som debuterer først, har mange allerede opplevd å være periodisk syke i noen år når den første fulle manien eller hypomanien inntreffer. Når de da får en bipolar diagnose, kan det være en lettelse å endelig få en god forklaring på problemene, sier Skjelstad.

Andre inntar en slags mellomposisjon. De er gjerne skeptiske til diagnosen, har andre forklaringsmodeller og trenger tid på å akseptere den.

– Det er helt naturlig å stille spørsmål ved diagnoser, både fordi de kan være uriktige og fordi man selv trenger mer kunnskap og forståelse. Men for å kunne ta lidelsen på alvor og forebygge tilbakefall, er det å akseptere diagnosen et første viktig steg.

Ny bok om diagnosen

Skjelstad har doktorgrad i tidlig oppdagelse av bipolar lidelse, og jobber for tiden i Klinikk for psykisk helse og rus ved Vestre Viken HF.

I 2007 var han med å starte kurs for voksne med bipolar lidelse ved tidligere Sykehuset Buskerud. Forebygging av tilbakefall er et sentralt tema på kurset, og som en konsekvens av dette er Skjelstad nå aktuell med boka Bipolare lidelser – Forståelse og forebygging av tilbakefall (Universitetsforlaget).

Over 20 kapitler tar han for seg generell kunnskap om bipolar lidelse og diagnostikk, forskjellige reaksjoner på å få diagnosen, måter vi kan påvirke sykdomsforløpet på, og hvordan man kan leve et best mulig liv med en bipolar lidelse.

Et gjennomgangstema i boka, er nettopp hvordan å unngå tilbakefall.

– Å leve et godt liv handler om mer enn å unngå tilbakefall, men færre, mildere og kortere sykdomsepisoder er en viktig ingrediens. Som nevnt er det å akseptere diagnosen og lidelsen som en eksistensiell realitet avgjørende for å kunne iverksette og opprettholde virksomme tiltak, understreker Skjelstad.

Må være klar for tiltak

For mange er aksept en ustabil og fluktuerende prosess; man kan ha akseptert lidelsens betydning for livet på ett tidspunkt, for senere å avvise dette fullstendig, selv om man aksepterer diagnosen.

– Det kan føles ufritt og asketisk å hele tiden måtte ta hensyn til lidelsen, og det kan være vanskelig å finne en god balanse i hvor mye hensyn som må tas, sier Skjelstad.

Men også det å ha lange friske perioder, kan gjøre at man tar lidelsen mindre på alvor. For mange fungerer stemningsstabiliserende medikamenter godt eller svært godt. Men en «bivirkning» av god effekt kan være at man begynner å tvile på om man fortsatt har lidelsen.

– Det er ikke helt uvanlig at folk som lenge har vært stabile på medikamenter, begynner å stille spørsmål ved om de fortsatt har bipolar lidelse, sier Skjelstad, og fortsetter:

– Noen slutter med medisiner på egenhånd i tro på at de er kvitt lidelsen, for deretter å oppleve tilbakefall. Først etter slike erfaringer innser enkelte at bipolar lidelse er en livslang lidelse som må tas seriøst.

Han påpeker at det er viktig at klinikere er oppmerksomme på hvor i aksepteringsprosessene pasientene er.

– De som har lidelsen, må være klare og motiverte for psykososiale og medikamentelle tiltak. Gode tiltak kan «brukes opp» hvis de ikke times riktig. I så fall kan helsepersonell og andre feilaktig konkludere med at tiltakene ikke virker.

Når identiteten rammes

Bipolar lidelse debuterer hyppigst blant folk i tenårene og 20-årene.

Skjelstad sier at lidelsen kan være svært belastende for unge mennesker.

– Forskning viser tydelig at de som blir syke i tenårene, ofte blir diagnostisert altfor sent. De kan ha vært syke i flere år, og mange faller ut av skolen eller har mye fravær. Mange slutter med fritidsaktiviteter og mister kontakt med venner.

Tenårene og 20-årene er en viktig tid for utviklingen av personlighet og identitet. Man finner ut hvem man er – og ønsker å være – i samspill med venner, familie og samfunnets forventninger.

– Å bli hengende etter eller falle utenfor på grunn av sykdom, kan ha en svært negativ effekt på identitetsdannelsen, sier Skjelstad.

Han legger til at når man ikke vet at humørsvingningene skyldes bipolar lidelse, leter man etter andre forklaringer. Ofte vil både personen selv og andre forklare store variasjoner i adferd og fungering med personlige egenskaper, som at personen er upålitelig, lat eller slem.

– Det kan gjøre at man identifiserer seg med disse trekkene, gis opp av andre og prøver å finne tilhørighet andre steder, som i rusmiljøer.

Må ikke glemme hele mennesket

De som utvikler lidelsen senere, har hatt mulighet til å danne seg en mer stabil og trygg identitet, og finne sin plass i livet.

For dem kan en bipolar lidelse rokke ved stabiliteten, relasjonene og posisjonene som er bygget opp.

– Flere opplever at de ikke klarer å leve opp til sine egne idealer, ønsker og forventninger til livet. Slike tapsopplevelser kan føre til sorgreaksjoner som kan forveksles med depresjon, sier Skjelstad.

Med en potensiell alvorlig og livslang sykdom som bipolar lidelse, kan man oppleve å komme til kort på ulike livsarenaer. Mange begynner gradvis å stille spørsmål ved hvor realistiske egne ambisjoner og forhåpninger er.

– Kanskje må man gi slipp på noen og moderere andre. Det kan være vanskelig, og innebære tapsopplevelser og sorgreaksjoner, noe klinikere kan overse eller forstå som bipolar depresjon eller restsymptomer etter en sykdomsepisode.

Skjelstad legger til at vi tross alt er hele mennesker, og at vi ikke må glemme de mangfoldige konsekvensene en bipolar lidelse kan ha.

– Jeg tenker en viktig del av behandlingen, er å hjelpe folk til å snakke om hva lidelsen betyr for dem og deres syn på framtiden.

Så hva kan du gjøre?

Med sin nye bok ønsker Skjelstad blant annet å vise at det er grunn til optimisme. Med god hjelp og de rette grepene, er det mulig å styre sykdomsforløpet i en gunstigere retning.

– I tillegg til medikamenter er det mye annet som kan påvirke sykdomsforløpet. Dette er spesielt viktig for de som ikke har optimal effekt av medisinering, sier han.

Det er viktig å starte med slike tiltak så raskt som mulig, påpeker han videre.

– Forskning tyder på at effekten av andre tiltak reduseres hvis man har hatt mange sykdomsepisoder. Da er det uheldig at det ofte tar lang tid å få riktig diagnose og behandling, og at det deretter tar lang tid for den enkelte å ta lidelsen på tilstrekkelig alvor.

Skjelstad har flere råd til de som ønsker å gjøre en innsats for å påvirke eget sykdomsforløpet. Disse tar han også opp i boken.

– Medisiner er viktig, men det er også mye man kan gjøre alene og i samarbeid med familie og andre gode hjelpere, sier han.

– Bli kjent med deg selv og din bipolare lidelse, etabler eller oppretthold en regelmessig, balansert og sunn døgnrytme og livsførsel, legg merke til og ager på varselsignaler om tilbakefall, og planlegg for ulike scenarioer som kan oppstå ved sykdomsepisoder, slik at du unngår de verste konsekvensene, avslutter Skjelstad.

Siste saker

Utvalget som skal forbedre institusjons­barnevernet, må utvides

  • Ytringer

Den hybride møtekulturen: – Møter er ikke bare møter lenger

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Dødens psykologi

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Abstinensglede

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      En tankevekkende studie av kognitiv dissonans

                                      • Månedens klassiker

                                      Kan du holde på en hemmelighet?

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Derfor gråter vi

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Å være i livet er å være sårbar, og det kommer aldri til å forandre seg

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Sladrehjertet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Bondeanger

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Marshmallow-studien

                                      • Månedens klassiker

                                      Flertallets makt

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Tre råd fra en amerikansk «profet»

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Hurra for god nok sex!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Jonas Sundquist

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022