Riksrevisjonen la torsdag frem sin granskning av psykiske helsetjenester. Undersøkelsen viser at mange med psykiske lidelser må vente lenge på helsehjelp.
I Tromsø kan du forvente å stå i kø i ett til to år før du får psykologtime hos en avtalespesialist, skriver NRK. Avtalespesialister er private psykologer som får refusjon fra det offentlige, slik at pasienten kan bruke frikort. Ordningen er en del av spesialisthelsetjenesten.
– Det å sette pasienter som kvalifiserer til hjelp på en venteliste i ett til to år, kan veldig fort bli ansett som uforsvarlig, sier Heidi Roald, advokat i Norsk psykologforening til NRK.
Hun tror ikke dette handler om mangel på psykologspesialister, men heller om hvor attraktiv jobben som avtalespesialist er, og hvor mange slike hvert helseforetak kan inngå avtale med.
Norsk psykologforening mener antallet årsverk må dobles på landsbasis. Nær en av fire som ble henvist til behandling for psykiske problemer i 2020, fikk ikke hjelp hos spesialisthelsetjenesten.
Får ikke tilbud om behandlingen de trenger
Ifølge rapporten mangler behandlingstilbud for ungdom med psykiske problemer og rusproblemer i mange kommuner – dette betegnes som alvorlig, skriver Aftenposten.
«Alvorlig» er det nest mest alvorlige begrepet Riksrevisjonen bruker for kritikk i sine rapporter. I denne rapporten brukes «alvorlig» hele fire ganger, mens det er ett forhold som omtales som «sterkt kritikkverdig.»
Riksrevisjonen påpeker videre at det mangler kompetanse til å avdekke rusproblemer og behandle kombinasjonen av psykiske problemer og rusproblemer. Dessuten får ikke alle pasienter tilbud om den behandlingen som anbefales fra Helsedirektoratet.
Tilgangen til psykiske helsetjenester varierer fra kommune til kommune: For eksempel tilbyr en av ti kommuner ikke noen behandling av barn og unge med psykiske plager og lidelser, ut over den behandlingen fastlegene tilbyr.
Psykisk helsevern nedprioriteres
I rapporten kommer det frem at ingen av de regionale helseforetakene har greid å oppnå «den gylne regelen» som ble fastsatt i 2014: nemlig at psykisk helsevern skal prioriteres over somatikken. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke fulgt opp dette målet godt nok i helseforetakene.
– Den manglende måloppnåelsen på den gylne regel kan først og fremst forklares med at psykisk helsevern blir nedprioritert i løpet av budsjettåret til fordel for somatikken. De regionale helseforetakene har heller ikke greid å sørge for å ha nok bemanning, noe som påvirker både aktivitet, ventetider og kostnader, heter det fra Riksrevisjonen.
Kommunene har fått et større ansvar for å bygge opp psykiske helsetjenester, og derfor anbefaler Riksrevisjonen at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer hvordan statlige myndigheter kan støtte kommunene i dette.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie svarer til Riksrevisjonen at han tar funnene alvorlig, og vil vurdere hvordan anbefalingene kan følges opp.
Men for helsepolitisk talskvinne Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet holder ikke dette løftet.
– Det er langt mellom liv og lære for helseministeren som i opposisjon lovet at somatikken og psykisk helsehjelp skulle likestilles, sier hun til NTB.
Også Freddy André Øvstegård (SV) reagerer på rapporten.
– Manglene i psykisk helsevern er dramatiske. I kombinasjon med et svært høyt press på de ansatte og forventninger om utskrivninger og rask behandling viser dette et system der det må tas store grep, sier han til NTB.