Forskning viser at endring i terapi krever hyppige og mange nok timer. Men dette er det stor mangel på i behandlingen av både barn, unge og voksne med psykiske plager, skriver VG.
– Det er veldig frustrerende at man ikke kan bidra på den måten som forskning viser er effektivt, sier Birgit Aanderaa, foretakstillitsvalgt for Psykologforeningen ved Oslo universitetssykehus.
Pasienter over hele landet mangler et tilstrekkelig tilbud, ifølge visepresident i Psykologforeningen, Rune Frøyland.
– Medlemmene våre melder om et press på utskrivninger for å få plass til nye, sier Frøyland til VG.
Ventetiden skulle bli kortere
I 2019 ble ordningen med pakkeforløp innført, blant annet for å gi pasienter kortere ventetid og bedre behandling.
I forrige uke la Riksrevisjonen frem sin granskning av psykiske helsetjenester, der det blant annet trekkes frem at ventetiden for å få psykologhjelp i det offentlige fremdeles er altfor lang. I enkelte byer er ventetiden ett til to år.
Helsedepartementet har tidligere trukket fram at ventetiden i psykisk helsevern er redusert med flere dager siden 2013. Men Psykologforeningen påpeker at psykisk helsevern ikke har fått ressursene de trenger for å nå de politiske målene, skriver VG.
Dette stemmer ikke, ifølge statssekretær i Helsedepartementet Maria Jahrmann Bjerke:
– Tvert imot har regjeringen hvert år styrket sykehusbudsjettene. I 2021 er bevilgningene økt med 6,6 milliarder kroner, skriver hun i en epost til VG.
200 millioner skal være satt at til å redusere ventetidene på sykehusene.
Nye pasienter hver uke
Medlemmer i Psykologforeningen forteller om et sterkt press på ta inn nye pasienter – kravet skal ligge på en eller to nye pasienter hver uke.
Pasienter som har fått en frist for helsehjelp, men ikke fått hjelp innen denne fristen, har rett på annen behandling. Det kan for eksempel være et privat behandlingstilbud, som likevel går på det offentliges regning. Slike «fristbruddpasienter» kan altså bli dyrt for helseforetakene.
Det ligger dermed et voldsomt press på psykisk helsevern, sier foretakstillitsvalgte Aanderaa. Hun sier at flere psykologspesialister ved ulike DPS-er i Oslo, melder om at pasienter skrives ut for tidlig for å få plass til nye.
«Vi får ikke direkte beskjed, men indirekte ligger det i systemet. Ukentlig skal alle behandlere få en ny pasient», skriver en spesialist i en tilbakemelding. «I prinsippet har vi ikke lov til å avslutte pga. kapasitetsproblemer, men i praksis må vi det», skriver en annen til Aanderaa.
De påpeker at DPS-ene ofte ikke har kapasitet til gi pasientene den hjelpen de trenger.
Mange trenger 30, 70 eller kanskje opp mot 150 timer – men gjennomsnittlig har mange DPS bare mulighet til å gi ti timer til hver pasient, sier en av spesialistene.
Statssekretær Jahrmann Bjerke skriver at det å kunne avslutte behandlingsforløp til rett tid er en viktig lederoppgave.
– Men det er uheldig dersom ventelistene, redsel for fristbrudd og antall pasienter på behandlers liste er styrende for når et behandlingsforløp avsluttes. Dette må både ledere og myndigheter ha oppmerksomhet på fremover.
Følte press på å bli friske
I en SINTEF-evaluering er brukere og pårørende spurt om hvordan de opplever pakkeforløpene som ble innført i 2019 for psykisk helsevern.
Her forteller flere om et større kost-nytte-fokus knyttet til behandling – behandlingen avsluttes raskere dersom du ikke blir bedre innen tilmålt tid. Dette førte til at flere opplevde et press på å bli frisk, og enkelte sa at dette stresset gjorde dem dårligere. Andre fortalte at de ikke var ærlige om hvordan de egentlig hadde det, i frykt for å miste tilbudet sitt.
Ifølge VG er flere av medlemmene i Psykologforeningen kritiske til ordningen med pakkeforløp. En skriver:
«Pakkeforløpet er noe som må kodes og sjekkes av. (…) I verste fall tar alle disse administrative stegene en bort fra en nærere samtale og en terapeutisk relasjon.»
Jahrmann Bjerke fra Helsedirektoratet påpeker at utviklingsarbeid tar tid. Hun tror pakkeforløpene vil gi bedre resultater på sikt.
– Jeg har stor forståelse for at implementering av en stor reform er krevende i en hverdag preget av tidspress, og hvor også korona har påvirket både tjenestene og pasientene, avslutter hun overfor VG.