• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

– Vi må tørre å snakke om at barn også dør

Hva sier du til et barn som skal dø? Nå bygges Andreas Hus, Norges første barnehospice, i Kristiansand. Her skal barn med en uhelbredelig sykdom få helhetlig omsorg og støtte.

OMSORG: Natasha Kjærstad Pedersen jobber for at familier med et døende barn skal få et bedre tilbud. Selv ble hun møtt av helsepersonell som ikke torde å snakke høyt om at datteren hennes Andrea skulle dø. Foto: FFB.

Jenny Marie Baksaas

Sist oppdatert: 31.05.21  |  Publisert: 31.05.21

– Det finnes en naturlig død, også for barn. I dag lever over 6000 barn i Norge med livsforkortende sykdommer. Vi må tørre å snakke om det.

Det sier Natasha Kjærstad Pedersen, som er generalsekretær og stifter av Foreningen for barnepalliasjon (FFB). Hun vet selv godt hva det vil si å miste et barn. Datteren Andrea døde bare 17 år gammel. Legene sa hun levde på overtid allerede da hun var ett år gammel. Hun hadde hjerneskader, kraftig epilepsi og trengte hjelp til å puste. Da jenta var to år gammel, startet den livsforlengende behandlingen.

– Vi som familie trengte noen å snakke med – men vi ble veldig overlatt til oss selv. Jeg møtte mest leger og sykepleiere som var redde for å snakke om det faktum at barnet mitt skulle dø. Fraværet av støtte og bistand overrasket meg virkelig. Det ble heller ikke noe bedre gjennom alle årene hun var syk, sier Pedersen, som mistet datteren i 2010.

Siden har hun kjempet for å bygge et bedre system for døende barn i Norge. Hun er utdannet teolog og helsefagarbeider, men har opparbeidet seg spesialkompetanse på barnepalliasjon – altså behandling og omsorg for barn og unge med livsbegrensende sykdom og tilstander.

Pedersen har blant annet bidratt til å utforme de nasjonale retningslinjene for lindrende behandling av barn i Helsedirektoratet, og sammen med et ekspertpanel i Roma utarbeidet en global veileder for barns rett til åndelig omsorg i barnepalliasjon. Hun har blitt en aktiv samfunnsdebattant, forfatter, kurs- og foredragsholder med hjerte for saken.

Og nå skal det for første gang etableres et barnehospice i Norge, oppkalt etter Pedersens datter: Andreas Hus.

– Kontroversielt

– Å starte et barnehospice i Norge er kontroversielt. Det representerer ikke det tradisjonelle helsevesenet slik vi kjenner det i dag. Men hospice er en godt utprøvd omsorgsmodell som har vært tilgjengelig for barn i mange andre land i over 40 år, sier Pedersen.

Ordet hospice betyr «gjestehus» eller «hvilested på reisen». Barnehospice gir spesialisert barnepalliasjon. Nå har det blitt en kampsak for Pedersen å bekjempe motstanden mot ideen om å starte et slikt senter her i landet.

– I Norge har palliasjon tradisjonelt vært knyttet til kreftpasienter i livets siste fase. Det handler mye om smertelindring og medisinering, og helsetjenesten er typisk fragmentert og preget av silotenkning. Internasjonalt tenker man mye bredere og mer helhetlig rundt dette – både fysiske, psykologiske, sosiale og åndelige behov blir anerkjent. Mennesket sees i sin helhet.

I barnepalliasjon ser man potensialet i det syke barnet og familien rundt, forteller Pedersen:

– Det handler om å gjøre en ekstremsituasjon til en styrket situasjon. Poenget er å hjelpe barna og deres familie til å leve livet fullt ut, sier hun og fortsetter:

– Samtidig sees døden som en naturlig del av livet. Døden er en konsekvens av alvorlig sykdom, og vi må bryte ned tabuet rundt det at noen barn dør, sier Pedersen.

Måtte trøste helsepersonell

Hun etterlyser mer psykologisk kompetanse og et bedre opplegg for familier som skal miste et barn.

– Både det syke barnet og dets familie trenger noen å snakke med gjennom en slik krevende prosess. Selv måtte jeg nærmest mase meg til at Andreas lillesøster, Isabell, skulle få noen samtaler. De som jobber med døende barn, trenger også psykologisk støtte. Jeg har hørt flere historier om foreldre med et døende barn, som har stått og trøstet helsepersonell, forteller Pedersen.

Dette vitner om en mangel på kunnskap og kompetanse som må adresseres, sier hun. Gjennom foreningen har Pedersen kommet med innspill til samtlige helse- og sosialfaglige utdanninger, inkludert psykologistudiet.

De siste elleve årene har hun jobbet tett med døende barn og deres familier.

– Jeg synes det er utrolig givende å jobbe med dette. Men jeg kan bli sint og lei meg, når jeg ser at ting fremdeles er så lite strukturert. Hvor godt tilbudet er avhenger av hvilken kommune du bor i eller hvilket sykehus du havner på. Det gjør meg trist å være vitne til at familier med et barn som ligger for døden, må bruke tid på å krangle og kjempe for de rettighetene de har krav på. For når et barn er i ferd med å dø, har man ingen tid å miste, sier hun.

– Barn må få snakke om eksistensielle tanker

– Det finnes ekstremt mye frykt og utrygghet blant folk, når det kommer til det å snakke om døden. Særlig hos voksne mennesker. Forskning tyder faktisk på at barn ofte har et mer naturlig forhold til døden enn det voksne har.

Å snakke om døden reduserer stress og frykt, sier Pedersen:

– Jeg har selv sett spenningen i et rom fullt av foreldre med døende barn bli oppløst, med en gang elefanten i rommet ble tatt. Det var en lettelse for dem å endelig kunne snakke om sine tanker rundt døden. Flere følte på angst og skyldfølelse, noen lurte på om det å snakke om at barnet deres skulle dø kunne fremskynde prosessen.

Psykologisk.no har tidligere skrevet om hvordan det å ha et bevisst forhold til døden kan være fordelaktig for psyken. Pedersen mener det å reflektere over døden bør være en del av all helsefaglig utdanning.

– Hvordan skal du som sykepleier hjelpe foreldre som er i ferd med å miste barnet sitt, hvis du aldri har reflektert over ditt eget forhold til døden?

Foreningen for barnepalliasjon har fått støtte av Stortinget til å bygge Andreas Hus. Her kan familier med et døende barn få et fjorten dagers opphold, som skal styrke dem i den vanskelige situasjonen. Familien vil bli møtt av et tverrfaglig team med kompetanse på både medisin, sykepleie, psykologi, sosialt arbeid, fysioterapi, ernæring, teologi, kunst og kultur.

– Et døende barn har ikke det samme vokabularet som en voksen, men har like mye behov for å snakke om det som er i ferd med å skje. De må få mulighet til å sette ord på sine eksistensielle tanker og følelser – og bli møtt på det med respekt og annerkjennelse. Noen ganger er også musikk- og kunstterapi integrert i barnepalliasjon, slik at barna kan få uttrykt seg på andre måter, forteller Pedersen.

Andreas Hus skal etter planen stå ferdig bygget sommeren 2022.

Redaksjonen anbefaler

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025