– De forteller at de føler seg ensomme, de lever ikke i normale samliv og de har betydelige psykiske problemer. Mange av dem har måttet gå til behandling etterpå, sier advokat Mette Yvonne Larsen til VG.

Avisa har kartlagt hvordan den avdøde psykologen Sverre Varhaug misbrukte pasientene sine seksuelt gjennom 30 år. Etter avsløringene har flere til nå ukjente ofre tatt kontakt med advokaten. Mette Yvonne Larsen var bistandsadvokat i flere av rettsakene mot Varhaug på 2000-tallet.

– De føler seg sviktet

Varhaug ble dømt for overgrep i tre ulike rettsaker, mot seks forskjellige personer. Gjennom arbeidet med graveprosjektet, har VG-journalistene sporet opp ytterligere syv pasienter som har slått alarm om psykologen. Ingen av dem fikk noen gang saken sin etterforsket.

De siste ukene har 14 nye personer meldt seg og fortalt om overgrep fra denne mannen. Det viser seg at omfanget av hans skadelige praksis er større enn noen kunne forestille seg.

– Noen har tidligere anmeldt saken, men fått den henlagt. Andre har holdt dette hemmelig i alle år. Alle kjennetegnes med at de i dag har store, psykiske problemer. De føler seg sviktet av Varhaug, ikke minst, men også av politiet, helsevesenet og alle dem som kunne tatt ansvar og stoppet dette, sier Mette Yvonne Larsen.

En av pasientene som nylig har meldt seg, er en mann i 70-årene. Han var 16 år gikk til behandling hos Varhaug, som da var ansatt ved barnepsykiatrisk avdeling ved Haukeland sjukehus.

– Jeg hadde prøvd å ta mitt eget liv og trengte hjelp. I stedet ble jeg seksuelt misbrukt i to år, sier mannen til VG. Han har ikke klart å fortelle om det som skjedde i terapirommet før nå, 40 år senere.

Manipulerte pasientene

Hvordan er det mulig at så mange pasienter har holdt historien sin for seg selv, i så lang tid? Og hvorfor var flere av Varhaugs pasienter så lojale mot han? Psykolog Jørgen Flor er ikke overrasket over at noe slik kan skje. Gjennom arbeidet med boka Skadelige samtaler (Tiden Norsk Forlag, 2019), har han fått høre mange historier om overskridelser og krenkelser på terapirommet.

– Som regel har pasienter med negative opplevelser også opplevd at terapien kunne være bra. Det er sjelden svart-hvitt, antakeligvis heller ikke med Varhaug. Pasientene våre kommer til oss med skyldfølelse, skam og en tendens til å tenke negativt om seg selv, sier han til Psykologisk.no.

Advokat Mette Yvonne Larsen forteller til VG at personene som nylig har tatt kontakt, har blitt utsatt for grove seksuelle overgrep og eksperimentering med seksuelle metoder. Varhaug skal også ha gitt dem råd om ikke å skaffe seg kjærester, råd om ikke å få barn, råd om å skille seg fra eksisterende ektefeller og manipulering i form av å bryte med familiene sine.

Flere av dem skal ha hatt Varhaug som terapeut over flere år og tidvis oppsøkt han flere ganger i uka, sier advokaten. Hun oppfordrer alle ofre til å anmelde saken, selv om den vil bli henlagt. Det gir nemlig en mulighet for å søke om voldsoffererstatning.

Helseministeren beklager

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har nylig gått ut med en beklagelse til Varhaugs ofre og deres pårørende.

– Det er hjerteskjærende å tenke på hvor mange liv denne psykologen kan ha ødelagt. Denne historien fortjener å bli kjent, sier Høie.

Nå skal det settes sammen en ekstern eksterngruppe som skal gjennomgå Varhaug-saken. Denne gruppa skal også undersøke hvordan overgrepssaker i helsetjenesten har blitt håndtert de ti siste årene.

– Mandatet til gruppa er å gå gjennom både praksis og regelverket på dette området, for å se om det er behov for endringer. Det vil også ligge i deres mandat å se på Varhaug-saken, for å se om det er forhold i den som er relevant for dagens situasjon, og som fortsatt kunne skjedd i dag, sier Høie.

– Hva gikk galt i Varhaug-saken?

– Veldig mye. Systemet den gang var rett og slett ikke godt nok til å beskytte pasientene. Heldigvis er mye helt annerledes i dag, sier helseministeren til VG.

Sverre Varhaug døde i 2014, og kan ikke forsvare seg i VGs avsløring. Journalistene tok flere runder på etikken i prosjektet, før de bestemte seg for å identifisere psykologen. Det sier Monica Flatabø, en av journalistene bak podkastserien «Dukkkemannen», til Medier24.

– Når en person begår gjentatte straffbare handlinger over tre tiår, er det åpenbart at saken har stor offentlig interesse. I tillegg var det to hovedgrunner til å navngi han. Det ene var at han var en offentlig betrodd tjenestemann. Det andre var at vi hadde sterk mistanke om at det var flere ofre der ute. Saken fortjener å bli belyst på alle mulige måter. For å få det til måtte vi fortelle hvem gjerningspersonen er, sier hun til Medier24.