For to uker siden la et ekspertutvalg, ledet av psykolog Peder Kjøs, frem en rapport om hvordan koronapandemien har rammet befolkningens psykiske helse.
Rapporten konkluderte med at de fleste har klart seg fint, men at for de mest sårbare har fått store belastninger. Dette gjelder blant annet barn og unge som lever under økonomisk uro, rus, eller med psykiske lidelser.
– Vi ser ingen sterk forverring i den psykiske helsa generelt. I Norge har de fleste klart seg fint under pandemien. Men for noen av oss har pandemien vært en katastrofe. Mye tyder på at det er de mest sårbare som har fått de største belastningene, sa Kjøs under overleveringen av rapporten.
Nå foreslår regjeringen tre nye tiltakspakker, på til sammen nesten 830 millioner kroner, for å dempe på de negative konsekvensene som pandemien har hatt for sårbare grupper.
Dette skjer som en del av det reviderte nasjonalbudsjettet.
Vil bedre psykisk helse og forebygge rusproblemer
– Gjennom de tre tiltakspakkene vi nå foreslår, skal vi yte ekstra innsats for ensomme eldre, forebygge vold og overgrep mot barn og hjelpe de barna som er utsatt for dette, støtte barn og unge med psykiske helseutfordringer, fremme integrering og tette kunnskapshull i utdanningen, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i en pressemelding.
Han legger til at målet hele tiden har vært at barn og unge skal ha en så lav tiltaksbyrde som mulig.
Den første tiltakspakka, på 260 millioner, skal blant annet gå til å øke deltagelsen og inkluderingen i ferie- og fritidsaktiviteter, styrke satsingen på velferdsteknologi til barn med funksjonsnedsettelse, og styrke kapasiteten til Familievernet og Stiftelsen Alternativ til Vold.
Den andre tiltakspakka, på 260 millioner, skal brukes for å ta igjen tapt læring for barn og unge, og sørge for at flere fullfører videregående skole.
Den tredje tiltakspakka, på 300 millioner, skal styrke psykiske helsetilbud og forebygge rusproblemer i befolkningen.
Forventer at tilskudd går til lavterskeltilbud
Landsleder i Mental Helse, Jill Arild, sier i en nyhetssak på Mental Helse sine nettsider at millionene gjennom tilskuddsordningene kun er spredt brannslokking.
– De deler ut noen millioner gjennom i all hovedsak midlertidige tilskuddsordninger for psykisk helse. Det dekker ikke behovet som vi ser for en varig styrking av psykisk helsevern, sier hun.
Arild mener at tilskuddsordningene tar mer ressurser vekk fra de som trenger hjelp, og at det fører til mer administrasjon, søknader og byråkratiske løsninger. Samtidig skriker kommunene etter tydeligere verktøy og rammer.
– Det vi trenger er en opptrappingsplan for psykisk helse nå, vi trenger varig styrking av Barne- og ungdomspsykiatrien og DPS-er. Vi trenger fagfolk til å drive både med forebygging og behandling, og folk må få hjelp der de bor, fortsetter Arild.
Mental Helse mener det økte behovet som pandemien har utløst, bare synliggjør problemer som har eksistert lenge i det psykiske helsevesenet.
De forventer at noen av millionene som er satt av til eksisterende behandlingstilbud går til Rask Psykisk Helsehjelp. Dette er et lavterskeltilbud noen som kommuner har innført.
Til sammen 150 millioner er øremerket eksisterende helsetilbud.
– Vi har behov for lavterskeltilbud hvor folk som sliter psykisk kan gå uten at de trenger henvisning fra fastlegen. Slike tilbud som Rask psykisk helsehjelp vil lette det økende presset mot spesialisthelsetjenesten, understreker Arild ifølge mentalhelse.no.
Mental helse sier videre at det er positivt at 30 millioner går til psykisk helse i skolen, men at det er viktig å styrke helsesykepleierne og gi de gode verktøy for å håndtere det trykket de nå opplever.
Tiltakspakkene
Pengene fra de tre tiltakspakkene går til ulike organisasjoner som arbeider for de spesifikke formålene.
Følg lenken for en fullstendig oversikt over de ulike virksomhetene som får tilskudd.
Tiltakspakke for sårbare grupper (266 millioner), går blant annet til:
- Alternativ til vold (5,8 millioner)
- Tiltak mot vold og overgrep (13,2 millioner)
- Foreldresupport, hjelpetelefonen til Mental Helse (1,5 millioner)
- Alarmtelefonen for barn og unge (2 millioner)
- Tiltak innenfor barnehabilitering (28 millioner)
Tiltakspakke for å ta igjen tapt læring hos barn og unge (266 millioner), går blant annet til:
- Tilskuddsordninger for å ta igjen tapt læring (250 millioner)
- Tilskuddsordninger for å ta igjen tapt læring og tidlig innsats i levekårsutsatte områder (10 millioner)
- Rød Kors’ digitale leksehjelp (6 millioner)
Tiltakspakke for å styrke psykisk helse og forebygge rusproblemer (300 millioner), går blant annet til:
- Tilskudd til eksisterende behandlingstilbud innen psykisk helse og rusarbeid (150 millioner)
- Psykisk helse i skolen (30 millioner)
- ROS – Rådgivning for spiseforstyrrelser (7 millioner, hvorav 5 millioner går til et nytt senter i Tromsø)
- Styrket støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver (5 millioner)