• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Frykter pandemiens konsekvenser på sikt

Hva har vi lært om forebygging av selvmord etter at pandemien brøt ut? Det er et av temaene på konferansen om selvmordsforskning og -forebygging, som holdes i neste uke.

ÅPENHET: Det er ikke farlig å snakke om selvmordstanker, sier Ina Bekkevold-Jernberg, rådgiver ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Samfunnsproblemet løses ikke dersom tabuet opprettholdes, understreker hun. Foto: Unsplash.

Jenny Marie Baksaas

Sist oppdatert: 11.05.21  |  Publisert: 10.05.21

Selvmord er den vanligste dødsårsaken blant unge i Norge. Årlig tar omslag 650 mennesker sitt eget liv.

– Dette er et stort samfunnsproblem. Vi jobber derfor hele tiden for å fremskaffe mer kunnskap om hvordan vi kan forebygge selvmord, sier Ina Bekkevold-Jernberg, rådgiver ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo.

19. og 20. mai arrangerer senteret en nasjonal konferanse om selvmordsforskning og -forebygging. Det er den 11. i rekken – konferansen har blitt holdt annethvert år de siste 25 årene. For første gang blir arrangementet digitalt, og det ventes rundt 400 deltakere.

Konferansen har fått navnet «Ny handlingsplan – hva nå?».

– I september i fjor kom regjereringen med en ny handlingsplan for å forebygge selvmord. Der ble nullvisjonen presentert – et mål om at ingen skal dø av selvmord.

Begrepet nullvisjon er blant annet inspirert av arbeidet med trafikksikkerhet, og derfor skal Statens veivesen holde et innlegg om hva vi kan lære etter 20 år med nullvisjon for trafikkdødsfall i Norge.

– Vi vil hente inn erfaringer og inspirasjon fra arbeidet med veitrafikken. Alle vil ned til null – men spørsmålet er hvordan og med hvilke midler, sier Bekkevold-Jernberg.

Frykter økte selvmordstall etter pandemien

Som i de fleste andre sammenhenger nå for tiden, vil koronapandemien bli et tema. Blant innlederne på konferansen er David Gunnell, lege og professor ved University of Bristol i England. Gunnell har over 500 publiserte arbeider bak seg og er trolig den epidemiologen med bredest og lengst erfaring med selvmordsforskning internasjonalt.

– Han vil gå igjennom tidligere pandemier og hvordan disse har påvirket samfunnet. Han skal også snakke om hva vi har lært om selvmordsforebygging etter at pandemien brøt ut.

Gunnell har ledet an i det internasjonale arbeidet for å begrense de psykososiale skadevirkningene av covid-19-pandemien.

– Hva har pandemien gjort med selvmordstallene så langt?

– Det er litt for tidlig å si noe sikkert om, vi står jo midt oppe i det fremdeles. En ny studie tyder på at tallene ikke har gått opp, men den tar bare for seg de fire første månedene av pandemien, sier Bekkevold-Jernberg.

Studien hun sikter til er publisert i tidsskriftet Lancet Psychiatry, og bruker data fra 21 ulike land. Forskerne fant ingen tegn til økte selvmordstall, noe som stemmer overens med en tidligere studie av norske forhold.

Ping Qin er en av medforfatterne bak den norske studien og professor i medisin ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSSF). Hun tror pandemien kan få større konsekvenser på sikt, og frykter blant annet at økt arbeidsledighet skal påvirke selvmordsraten i månedene og årene som kommer. Det sier hun til NSSF, i en artikkel på uio.no.

I Japan så man en nedgang i selvmordstallene de første tre månedene, men deretter en merkbar økning i tallene, ifølge nettsiden.

Vil nå ut til menn

Et annet viktig tema på konferansen er det at menn er overrepresenterte i selvmordsstatistikken, og sjeldnere oppsøker hjelp enn kvinner. Over 70 prosent av de som tok sitt eget liv i Norge i 2019 var menn, forteller Bekkevold-Jernberg.

Til høsten skal folkeopplysningskampanjen «Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv» rulles ut i området som tidligere het Østfold. Målet er å nå ut til hele befolkningen, men med et særlig fokus på menn.

– En lignende kampanje har allerede vært gjort av Helse Vest. Der var Maud Angelica Behn en av frontfigurene, som mistet sin far Ari Behn til selvmord i 2019. På konferansen vil hun bli intervjuet om hvorfor hun velger å være åpen rundt dette og erfaringene med det.

Budskapet er at åpenhet rundt selvmordstanker er viktig.

– Det finnes mange myter når det kommer til selvmord. «Det er ikke noe jeg kan gjøre, de som har bestemt seg for å ta sitt eget liv gjør det uansett», er en av dem. Andre tror de ikke må bringe temaet selvmord opp, i frykt for å sette noen på tanken. At det er farlig å snakke om det. Det stemmer ikke, sier Bekkevold-Jernberg.

Samfunnsproblemet løses ikke dersom tabuer opprettholdes, sier hun.

– Hvis du kjenner noen du tror har selvmordstanker, er det ikke farlig å spørre rett ut om det. Ofte vil det oppleves lettende for den det gjelder å få snakket om det. Det er viktig å få ting opp til overflaten, slik at det er mulig å søke hjelp.

Smitteeffekten

Spørsmålet er ikke om vi bør snakke om selvmord, men hvordan.

– Når selvmord omtales i media, bør man unngå å romantisere, glorifisere eller fremstille selvmord som en løsning. Det må ikke formidles at valget var forståelig eller riktig, sier Bekkevold-Jernberg.

Hun understreker hvor viktig det er at dette gjøres på en ansvarlig måte.

– Visse typer mediaomtale av selvmord kan utløse smitte-effekter. Dette fenomenet så man allerede på 1700-tallet og kalles gjerne Werther-effekten, etter Goethes roman Den unge Werthers lidelser.

Etter romanen ble publisert, tok mange unge menn livet sitt, på samme måte som rollefiguren i boka. Romanen ble forbudt i mange land. Siden har en rekke studier vist sammenheng mellom omtale av selvmord i mediene og økte selvmordstall.

Et nyere eksempel er Netflix-serien «13 reasons Why», som ble vist i april til juni i 2017. I USA ble det registrert en 20 prosent økning i selvmord blant tenåringsjenter, noe som knyttes til visningen av serien.

Det finnes heldigvis gode veiledninger for omtale av selvmord i media, sier Bekkevold-Jernberg.

Ville ikke jobbet med noe annet

Andre temaer på konferansen er psykisk uhelse blant barn og unge, og psykisk uhelse blant innvandrere. Rus, avhengighet og selvmord skal også diskuteres. Konferansen er svært aktuell akkurat i år, etter en tid der manges psykiske helse kan ha vært satt på strekk, sier Bekkevold-Jernberg:

– Vi vet ikke hvilke langtidseffekter pandemien vil ha, med så mye mer arbeidsledighet og sosial isolasjon som mange har opplevd.

– Hvordan er det å jobbe med selvmordstematikken til daglig?

– Jeg har jobbet med forebygging av selvmord i nesten ti år. I starten var det tungt på mange måter. Jeg hadde mye å lære, og jeg hadde ikke den fagutdannelsen jeg har nå. Det er klart at alle historiene gjør inntrykk, og vi som jobber med dette må hele tiden bære med oss alvoret og den smerten som ligger bak. Samtidig er dette for meg personlig ekstremt meningsfullt, og jeg ville ikke jobbet med noe som helst annet, avslutter Bekkevold-Jernberg.

Redaksjonen anbefaler

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Rettspsykiateren lar ofte tankene flyte – men ikke på tur

  • Nyheter, Pluss

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025