• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Disse formene for kunnskap er viktig i møter med personer som erfarer psykisk helse- og rusvansker

Taus kunnskap er bare én av kunnskapsdimensjonene som har blitt viet mye oppmerksomhet innenfor helse- og velferdsfagene de siste årene, skriver Bengt Karlsson og Marit Borg i dette utdraget fra boken «Samarbeidsbasert forskning».

BRUKERMEDVIRKNING: I Norge har det vært tydelige politiske og faglige føringer om økt brukermedvirkning i tjenestetilbudet på psykisk helse- og rusfeltet, skriver Bengt Karlsson og Marit Borg i dette utdraget fra boken «Samarbeidsbasert forskning» (Gyldendal). Foto: Ron Lach, Pexels.

Marit Borg & Bengt Eirik Karlsson

Sist oppdatert: 23.04.21  |  Publisert: 22.04.21

Samarbeidsbasert forskning – demokratisk kunnskapsutvikling i psykisk helse- og rusarbeid
Bengt Karlsson og Marit Borg
Gyldendal, 2021
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Marit Borg

Marit Borg is a professor emerita at the Centre for Mental Health and Substance Abuse, Department of Health, Social and Welfare Studies, University of South-Eastern Norway.

Bengt Eirik Karlsson

Bengt Eirik Karlsson is a professor at the Centre for Mental Health and Substance Abuse, Department of Health, Social and Welfare Studies, University of South-Eastern Norway.

Hva kan regnes som kunnskap – og har teoretisk kunnskap forrang fremfor den praktiske og/eller den erfaringsbaserte kunnskapen? Er kunnskap noe gitt og objektivt, eller er den avhengig av sosiale, historiske og kulturelle sammenhenger? Hva er gyldig kunnskap, og hvordan fremstår kunnskap som sann? Er det noen forskjell mellom sannhet og kunnskap?

Slike og andre grunnleggende antakelser om kunnskap er ofte innforstått og er bare unntaksvis gjenstand for diskusjon eller undersøkelse. I det daglige setter vi ikke spørsmålstegn ved våre grunnleggende antakelser eller premissene for disse. Vi tar dem for gitt, spesielt når de er med på å danne meningsfulle og nyttige forklaringer og teorier. For oss har det å gjøre med en forforståelse av kunnskap; det er ikke noe som er én gang for alle.

Kunnskapen forandrer seg avhengig av tid, sted og kultur

Kunnskap er under utvikling i en historisk prosess. Kunnskapen forandrer seg avhengig av tid, sted og kultur. Det som er kunnskap for oss i Norge, behøver ikke å anses som kunnskap i for eksempel Etiopia, og omvendt. Derfor spørsmålet om hva kunnskap kan være. Bare ved å dele opp det norske ordet kunnskap – kunn skap – kan det presenteres en grunnleggende antakelse om kunnskap. Da ser vi at kunnen i betydningen viten er en del av en skapingsprosess. Det prosessuelle understreker nettopp tilknytningen til tid og sted og til den eller dem som deltar i denne prosessen.

For eksempel viser historien at kunnskapingen om behandling av psykisk helse og rus har endret seg, avhengig av tidsepoker og kultur. Det finnes ingen sann kunnskap om psykisk helse- og rusvansker som gjelder én gang for alle i alle kulturer – kunnskapen utvikles i takt med historiske og sosiale endringer (Karlsson & Borg, 2018).

Selve ordet kunnskap er lånt fra tysk i nyere tid og erstatter det oldnorske kunnleikr. Kunnskap stammer fra middelnedertysk kuntschapt, som oversettes med «kjennskap», «bekjentskap» eller «utspring». I nyere tid er ordet knyttet til det å gjøre kyndig, lære å kjenne, å vite og å forstå (Falk & Torp, 1996). Norsk synonymordbok (Gundersen, 1984) viser til at begrepet kunnskap kan omtales som ekspertise, erfaring, erkjennelse, ferdighet, kyndighet, kunnen, innblikk og innsikt. Begrepet kunnskap kan knyttes til det å forstå og erkjenne gjennom erfaring med sikte på å utvikle kyndighet eller ferdighet.

Kunnskapens tre faser og former

Historisk sett er det et skille mellom kunnskap og kunnskapssyn (Lundstøl, 1999; Molander, 1997). Kunnskapssyn innebærer å ha en bestemt oppfatning av hva kunnskap er. Opp gjennom historien har det, slik det også er i dag, vært ulike oppfatninger om hva kunnskap er eller kan være, og hva som er gyldig eller sann kunnskap.

Lundstøl (1999) viser til den franske filosofen Auguste Comte (1798–1857), som hevder at kunnskapens historie grovt sett kan inndeles i tre faser. Den første er en teologisk fase, den andre en metafysisk og filosofisk fase, og den tredje er vitenskapens fase. I denne sammenheng vil vi kort vise hvordan vår tids syn på vitenskap og kunnskap spesielt er preget av de to siste fasene. Dette fordi disse fasene er sentrale for vårt syn på kunnskap og i særdeleshet begrepet om erfaringsbasert kunnskap.

I den metafysiske og filosofiske fasen i kunnskapshistorien er det inspirasjonen fra den klassiske perioden i gresk filosofi som står sentralt, gjennom personer som Platon, Sokrates og Aristoteles. Aristoteles hevdet at det finnes tre grunnleggende former for kunnskap: teoretisk kunnskap, teknisk kunnskap og praktisk kunnskap. Reason (1994) hevder at det hovedsakelig finnes tre former for kunnskap:

  1. Erfaringskunnskap, som nås gjennom direkte møter med personer, steder og ting.
  2. Praktisk kunnskap, som har med handlingskompetanse og ferdigheter å gjøre.
  3. Påstandskunnskap, som er kunnskap om noe, og som uttrykkes gjennom påstander og teorier.

Den første formen er kunnskap man kan ha om naturen og mennesker, den andre omfatter håndverk, kunst og litteratur, og den siste er i relasjon til etikk, politikk og retorikk. Aristoteles forsto retorikk som evnen til å finne det rette ordet, si det på riktig tidspunkt og på riktig måte. Praktisk kunnskap er kjennetegnet ved at den er situasjonsbetinget og noe man må finne ut av hver enkelt gang. Det er ikke en kunnskapsform man kan bestemme én gang for alle, for eksempel i form av en teori (Molander, 1997; Lundstøl, 1999).

Ulike kunnskapssyn

I den vitenskapelige fasen finnes det to vesentlige forhold når det gjelder kunnskapssynet. Det ene er at man skiller vitenskapelig kunnskap fra praktisk kunnskap gjennom teoretisk systematisering og forskning. Det andre er at atskillelsen mellom vitenskapelig og praktisk kunnskap gir den vitenskapelige kunnskapen forrang ved at den danner grunnlag for den industrielle og teknologiske revolusjon i det moderne samfunn.

Denne kunnskapsutviklingen fant sin begrunnelse i bedre materielle og samfunnsmessige vilkår både for individet og for kollektivet gjennom troen på fremskrittet. Denne troen ble, og er fortsatt, det fremtredende styringsprinsippet for samfunnsutviklingen og legitimerer samtidig vitenskapelig kunnskap som garantist for fremskrittsutviklingen. Vitenskapelig kunnskap ble – og er – et sentralt virkemiddel i å styre samfunnsutviklingen i «riktig» retning og i å formidle en kunnskapsoptimisme (Schaanning, 1997).

Den praktiske kunnskapens betydning i fag og profesjoner som arbeider med mennesker

I 1970-årene hevet det seg mange og kritiske røster til dette dominerende kunnskapssynet gjennom den såkalte positivismedebatten. Skjervheim (1996) polemiserer mot datidens dominante kunnskapssyn og de vitenskapsfilosofiske antakelsene som utgjorde grunnlaget for dette kunnskapssynet.

Skjervheim argumenterte mot at det bare finnes ett syn på kunnskap og én metode for å utvikle kunnskap, og viste hvordan det positivistiske kunnskapssynet søkte å erstatte praktisk kunnskap på alle felt med en instrumentell, teknisk forståelse. Skjervheim viser til Aristoteles’ tre kunnskapsformer og fremholder den praktiske kunnskapens betydning særlig i fag og profesjoner som arbeider med mennesker. Det er situasjonen, interaksjonen og kommunikasjonen som må være sentralt i et personlig og likeverdig møte. Denne formen for kunnskap kan bare oppøves og utvikles i møte med den andre i situasjonen. Sammen utvikler deltakerne de beste måter å samhandle og kommunisere på.

Et slikt kunnskapssyn kan omtales som organisk idet det innebærer en forståelse av kunnskap som noe som skapes (Rognhaug, 1995). Kunnskap forstås da i relasjon til sosiale prosesser og kontekster, og helheten lar seg vanskelig bryte ned i enkeltdeler. Det er samhandlingen mellom ulike aktører som er det sentrale i å forstå prosessen av å skape kunnskap.

Det organiske kunnskapssynet har ingen idealer om verdinøytralitet og problematiserer ideen om skillet mellom observatør og det som observeres. Videre forestiller man seg at kunnskap ikke kan uttrykkes i logiske regler eller helheten forstås gjennom beskrivelser av egenskapene i de enkelte delene. Det sentrale er å forsøke å gripe kompleksiteten i form av det følelsesmessige, det intersubjektive og det uartikulerte. Kunnskap skapes alltid innenfor en kontekst som samspiller med de personer og de kunnskapsmessige erfaringer som utvikles i konteksten. Dette betyr at endringer i kontekster og personer vil danne basis for andre kunnskapingsprosesser.

Taus kunnskap

Taus kunnskap er en kunnskapsdimensjon som har blitt viet mye oppmerksomhet innenfor helse- og velferdsfagene de siste årene. Polanyi (2000) lanserte begrepet taus kunnskap og søkte med det å fange den uartikulerte siden ved kunnskap som skjer i møtet mellom individ og kultur gjennom handling. Daglig møtes vi av – og formidler vi selv – forestillinger, ideer og holdninger som vi aldri artikulerer. Vi tar vår kulturelle referanseramme for gitt og tenker at det er slik verden er, uten at vi setter spørsmålstegn verken ved verden eller ved hvordan vi har fått denne kunnskapen.

I denne konteksten handler vi og gjør oss erfaringer knyttet til møter mellom oss selv som subjekter og de kulturelt gitte betingelsene. Det overføres en mengde kunnskap innenfor de kulturelle og daglige referanserammene som vi bare har indirekte eller underordnet bevissthet om. Vi lærer ved å se, gjøre etter, høre etter og reflektere over en rekke fenomener i det daglige livet uten at vi snakker om det.

Det er handlingen som står i sentrum, og de vurderinger som gjøres i den forbindelse. Det er en side ved kunnskap som er innforstått, og som viser seg i praksis. I Polanyis betydning innebærer taus kunnskap innforståtte eller underforståtte kunnskapingsprosesser som utvikles i handling og samhandling. Det er en kunnskapsform som ikke lar seg artikulere, og som er taust innforstått. Molander (1997) kritiserer begrepet taus kunnskap og hevder at ingen kunnskapsform er taus, og markerer det slik: «taus» kunnskap. Molander fremholder at det handler om ulike kunnskapsteoretiske holdninger som viser seg i en «praksis» og artikuleres i en vid betydning av språk (begreper). «Taus» kunnskap uttrykker slik innforstått eller kroppslig kunnskap.

Sentralt hos Polanyi står betydningen av erfaring og det å gjøre erfaringer. Han hevder at det under ingen omstendigheter er tilstrekkelig med teoretisk eller formell kunnskap alene: «Dyktigheten til en sjåfør kan ikke erstattes av grundig skolering av teorier om biler; fortroligheten jeg har til min egen kropp, er fullstendig forskjellig fra kunnskapen jeg har om dens fysiologi» (Polanyi, 2000, s. 27). Læring skjer med utgangspunkt i noe vi alt har lært. Denne tause kunnskapen kan ikke utmyntes i påstandsform og medfører at vi ikke kan sette spørsmålstegn ved alle våre antakelser samtidig. Vi må iberegne og stole på en dimensjon av ubegrunnet kunnskap. Polanyi (2000) argumenterer for at all form for læring også hviler på erfaringsbasert kunnskap.

Ulike måter å forstå kunnskap på

Denne noe overflatiske gjennomgangen av kunnskap og kunnskapssyn er gjort for å etablere en antakelse om at det eksisterer ulike måter å forstå kunnskap på. Innenfor de ulike kunnskapssynene diskuteres, og derved anerkjennes, ulike dimensjoner eller områder av kunnskap. Videre vil vi etablere en antakelse om at det finnes ulike dimensjoner ved kunnskap basert på teori, praksis og erfaring. Disse kunnskapsområdene har ulike gjenstandsområder og har følgelig ulike utviklingsprosesser.

Kunnskap om behandling av psykisk helse og rus har endret seg, avhengig av tidsepoker og kultur.

Erfaringsbasert kunnskap utvikles og erkjennes i møtet og samhandlingen mellom en person og en kulturell kontekst. Den kulturelle konteksten legger føringer for hvordan og hvilke individuelle erfaringer vi gjør oss. Det er i handling og i samhandlingen mellom individ og kontekst at kunnskaping skjer og finner sine ulike uttrykk i livsverdenen. I livsverdenen samspiller det individuelle og det kollektive i form av antakelser, det innforståtte og de reflekterte erfaringer. Den erfaringsbaserte kunnskapstradisjonen baserer seg på deltakelse, dialog og interaksjon med den levde livsverdenen – det er levende kunnskap i verden (Molander, 1997).

Oppsummert vil vi hevde at det finnes tre former for kunnskap i helse- og velferdsfagene som er viktig i møter med personer som erfarer psykisk helse- og rusvansker: teoretisk, praktisk og erfaringsbasert kunnskap. Alle tre formene er like viktige og likeverdige. Den ene formen for kunnskap er ikke overordnet den andre.

Det er nødvendig at vi har teoretiske kunnskaper om kroppen og dens funksjonsområder, om psykologi og om betydningen av meningsfulle aktiviteter i dagliglivet. Den praktiske kunnskapen handler om hvordan den teoretiske kunnskapen finner sine uttrykk i handling – hva en person rent faktisk tenker og gjør basert på sine teoretiske forståelser. Den erfaringsbaserte kunnskapen viser til helheten mellom den teoretiske og den praktiske kunnskapen. Hvordan erfarer du som fagperson, som bruker eller pårørende ulike møter i psykisk helse- og rusarbeid? Hvordan opplever du møtene konkret i situasjonen både mentalt og kroppslig? Hvordan erfarer du relasjonen, kommunikasjonen, konteksten og samarbeidet helt konkret?

Kilder

Falk, H. & Torp, A. (1996). Etymologisk ordbok. Oslo: Bjørn Ringstrøms Antikvariat.

Gundersen, D. (1984). Norsk synonymordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Karlsson, B. & Borg, M. (2018). Perspektiver på psykisk helse- og rusarbeid: Recovery, erfaringsbasert kunnskap og samarbeidsbasert kunnskapsutvikling. Bergen: Fagbokforlaget.

Lundstøl, J. (1999). Kunnskapens hemmeligheter. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Molander, B. (1997). Kunskapsmångfald och olika kunskapstraditioner. I H. Alvsvåg, N. Anderssen, E. Gjengedal & M. Råheim (red.), Kunnskap, kropp og kultur: Helsefaglige grunnlagsproblemer (s. 39). Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Polanyi, M. (2000). Den tause dimensjon. Oslo: Gyldendal.

Reason, P. (1994). Three approaches to participative inquiry. I N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), Handbook of qualitative research. London: Sage.

Rognhaug, B. (1995). Kunnskap, teknologi og læring. Oslo: Tano.

Schaanning, E. (1997). Vitenskap som skapt viten. Foucault og historisk praksis. Oslo: Spartacus forlag.

Skjervheim, H. (1996). Psykologien og mennesket si sjølvfortolkning. I H. Skjervheim, Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug.

Redaksjonen anbefaler

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025