Mange kvinner opplever at de får angst eller fobi for første gang når de er blitt mødre. Du kan oppleve å bli redd for å fly eller for høyder, noe som ikke var et problem tidligere, eller du kan begynne å gråte når du leser eller ser vonde nyheter. Andre kan oppleve at angst de tidligere har kjent på, blir verre.
Dette er en naturlig prosess når du får ansvar for et nytt menneskeliv. Du har ikke lenger bare deg selv å tenke på eller bekymre deg for. Om du blir skadet eller dør, får det ikke bare konsekvenser for deg selv, men også for barnet ditt.
Du går i alarmberedskap når du uroer og bekymrer deg
Frykten gjør at du skanner omgivelsene for mulige farer og legger mer merke til det som kan gå galt, enn det som faktisk går ganske greit! Dette kan omfatte både det du får med deg fra media, og fra samtaler med nettverket ditt og helsepersonell.
Frykt er en følelse som setter seg i kroppen. Den aktiverer både muskler, hjerte og puls og setter også hjernen i alarmberedskap. Dette er en nødvendig kroppslig og mental reaksjon om du går gjennom en flokk med ville dyr eller et krigsområde og må være klar til å springe eller kjempe på kort varsel.
Denne fysiske beredskapen oppstår også når du uroer og bekymrer deg for tenkte farer som kanskje kan oppstå. Det tar på i lengden å ha beredskapen på topp – det er derfor du ikke oppholder deg med ville dyr og prøver å unngå å være i krigen. Når du ikke får utløp for anspentheten, setter den seg i kroppen og musklene. Fysisk aktivitet kan lindre noe av dette.
Bekymre deg på en god måte
Noen mødre bekymrer seg for om barnet spiser nok eller sover nok. Andre er bekymret for at barnet skal slutte å puste når det sover. For noen blir denne beredskapen så altomfattende at de ikke klarer å sove med god samvittighet. Du kan tilrettelegge for at barnet både skal puste, spise og sove, men heldigvis er barnet laget slik at det har en kropp som sier fra om hva den trenger, og som også passer på å puste selv. Anspenthet gir dårlig søvn. Søvnen kommer når du gir slipp og ikke prøver for hardt.
Det er selvfølgelig nødvendig å bekymre seg for barnet sitt, på en god måte. Du vil passe på at hun får nok mat, søvn og holder seg ren, og at hun får akkurat passe utfordringer til å utvikle seg og vokse fysisk og mentalt. Samtidig er du den som har ansvaret for å beskytte henne mot fare. Det er en kjempeoppgave! Nettopp ved store oppgaver er det lurt å ta én ting om gangen, og ikke la seg overvelde.
Det er mye vi ikke vet om framtiden, og det vi ikke vet så mye om, kan stresse oss mer enn det som skjer i dag. Det som skjer i dag, kan vi prøve å finne en løsning på. Noe har vi ikke kontroll på, og da må vi bare vente og se hva som skjer.
Et nytt menneskebarn, for eksempel, har sin egen personlighet og vilje som du skal bli kjent med. Hvordan barnet utvikler seg og reagerer, og hvordan det spiser og sover, har også mye med barnets biologi og personlighet å gjøre. Det er altså ikke bare opp til deg.
De som har fått tvillinger, kan skrive under på det: Selv om de behandler sine to babyer nesten likt, kan babyene reagere helt forskjellig på samme velmente tiltak. Mange mødre synes denne tanken avlaster dem litt for skyldfølelse og dårlig samvittighet.
Sett av tid til bekymringstimen
Dersom du kjenner at du er en som bekymrer deg så mye at det går ut over humøret, søvnen og trivselen, går det heldigvis an å gjøre noe med det selv. Et tips er å sette av en bestemt tid på dagen til bekymringer. Helst et tidspunkt der du ikke er for trøtt eller for travel, for eksempel mellom klokken 14 og 15. Da kan du si til hjernen din når den bekymrer seg: Trenger jeg å løse dette akkurat nå, eller kan jeg vente til bekymringstimen?
Du prøver altså ikke å argumentere mot bekymringene. Tvert imot tar du dem på alvor og sier: Dette er en viktig tanke, den må jeg ta på et tidspunkt hvor jeg har overskudd til det og kan gjøre noe med den. De aller fleste gangene kan problemet vente.
Spesielt bekymringer som kommer ved leggetid eller om natten, er gode kandidater til en slik bekymringstime, siden du uansett ikke kan eller skal gjøre noe mens du sover. Da kan søvnen bli bedre. Du vil trolig også oppdage at bekymringene ikke var så vanskelige å løse eller forsvant helt når du tok dem fram på et tidspunkt hvor du var mer opplagt.
Skriv ned tanker og bekymringer
Noen synes det hjelper å skrive ned tankene og bekymringene sine på et papir. Når du skriver dem ned, setter du i gang en ryddeprosess i ditt eget hode. Selve skriveprosessen, der tankene og følelsene flyttes fra ett sted i hjernen til et annet for å formuleres i ord og skrives ned av musklene i hånden din, er også med på å bearbeide opplevelsen. Resultatet blir at du får tankene plassert et sted utenfor kroppen og kan vurdere tankene og følelsene dine med et mer nøytralt blikk.
Ofte kan du da se at bekymringene er ubegrunnede eller urealistisk store. Du trenger ikke ta vare på disse papirene, vise dem til noen eller lese dem senere. Noen synes det er godt å kaste dem som en symbolsk handling. Noen skriver tankene sine ned på mobilen. Selv liker jeg papir best, for mobilen har vi alltid med oss, og da tar vi jo også bekymringene med oss i stedet for å legge dem fra oss.
Vær til stede i nuet
Om du har mange bekymringer, kan oppmerksomheten din kretse innover i din egen tankeverden, og da blir det mindre oppmerksomhet igjen til babyen din. Babyen din trenger at du som mor er til stede i nuet og gir kontakt og respons på det babyen er opptatt av, og ikke har hodet i framtidens bekymringer. Se på babyen din, se på det som virker, i hvert fall for øyeblikket: et smil, øyekontakt, fellesskapet mellom dere. Eller om det ikke går så bra: Babyen skriker, sover ikke, spiser ikke, til tross for gode råd fra nettverket ditt – da er det slik det er i dag.
Han kan ha en dårlig dag, være trøtt eller ha en økedag (en dag hvor han trenger ekstra mye melk, og du må amme oftere for å få opp melkeproduksjonen). Det trenger ikke bety at det vil være slik for all framtid, eller at babyen vil få varige mén av dette. Du er ikke en dårlig mor. Noen ganger spiser og sover babyen tross alt litt likevel.
Om det ikke gir seg, eller du blir usikker av andre grunner, kan du be helsesykepleier eller fastlegen om en ekstra sjekk. De har stor forståelse for at det ikke alltid er like lett for en nybakt mor å skille mellom hva som er normalt og ikke. Etter hvert vil du bli bedre kjent med babyen din og se hva som er normalt for akkurat henne, og legebesøkene blir færre.
Lær av frustrasjonen
Det kan oppleves frustrerende og vanskelig å ikke vite hva du skal gjøre til enhver tid, og at ingen kan ta avgjørelsene for deg til syvende og sist. Men det er trøst i å vite at nettopp gjennom denne frustrasjonen lærer både du og babyen mye. Dette gir dere verdifull erfaring til senere i livet, enten du får flere babyer eller ikke. Etter hvert som babyen blir mer moden, og du får mer trygghet og erfaring som mor, vil dere finne mer ut av det med hverandre. Spør om hjelp og avlastning, søk råd, og ta vare på deg selv.
Spør om hjelp og avlastning, søk råd, og ta vare på deg selv.
Om du opplever at det er vanskelig å slappe av, selv når det ikke er noen grunn til å være på vakt, kan det være lurt å sjekke med partneren eller med en profesjonell samtalepartner om det er noe i deg som gjør at du ikke klarer slappe av.
Prøv å snakke snilt til deg selv og gi deg selv forståelse for at du har opplevd noe som gjør at det er vanskeligere å gi slipp på beredskapen – men at du øver deg på det. Det kan du gjerne gjøre ved å la andre ta over stellet for babyen noen timer så du får hentet deg inn igjen. Du kan også si til deg selv: Ja, beredskapen var nødvendig den gang da, men nå er situasjonen en annen, og det er trygt.