• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Det unike med oss

Opp gjennom historien har menneskeheten gjennomgått en forbløffende utvikling, og vi har tilegnet oss omfattende kunnskap om den verdenen som omgir oss. Mye av forklaringen på menneskets egenart ligger i hjernen, skriver Marte Roa Syvertsen i boken «Menneskehjernen».

MENNESKEHJERNEN: Vi har omtrent hundre milliarder nerveceller i hjernen, og hver celle har i gjennomsnitt sju tusen forbindelser til andre nevroner. Det er disse forbindelsene og signalene gjennom dem som danner grunnlaget for alt vi foretar oss, skriver Marte Roa Syvertsen i dette utdraget fra boken «Menneskehjernen» (Strawberry Publishing). Illustrasjon: Frank Daugaard, Flickr.

Marte Roa Syvertsen

Sist oppdatert: 01.04.21  |  Publisert: 01.04.21

Menneskehjernen – farlig og fantastisk
Marte Roa Syvertsen
Strawberry Publishing, 2021
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Marte Roa Syvertsen

Marte Roa Syvertsen er lege ved Nevrologisk avdeling på Drammen sykehus. Hun har en doktorgrad om ungdoms­epilepsi og hjernens pannelapp-funksjoner. Hun er spaltist i Tidsskrift for Den norske legeforening, og har hatt tekster på trykk i Dagbladet, Aftenposten, Drammens Tidende og Vårt Land.

«Jeg tenker, altså er jeg», skrev René Descartes i 1637 (Descartes, 1996). Mye har skjedd siden den gang. Flere av problemene Descartes undret seg over, har vitenskapen gitt oss svar på.

Likevel opptar de store spørsmålene oss fremdeles: Hva vil det si å være menneske? Hva gjør oss annerledes enn alle andre arter?

Nettopp dette, at vi er i stand til å reflektere over slike spørsmål, er nokså unikt i seg selv. Nevrovitenskapen har likevel et svar. Det er lekende lett, og samtidig uendelig komplisert: Det unike med oss er hjernen.

Veien til en fullstendig forståelse av menneskehjernen er lang

Alt vi foretar oss, både som individ, i gruppe og i samfunnet, bestemmes i hjernen: planer og preferanser, minner, meninger, lyster og laster, skuffelser og seire, vennskap, forelskelser, motivasjon, ambisjoner og initiativ.

Hvis vi kan forstå hvordan hjernen arbeider og hvilke snarveier den tar, da sitter vi med nøklene til å forstå både oss selv, dem som er rundt oss og samfunnet vi lever i. I denne kunnskapen ligger også verktøyene som skal til for å skape endring, både på individ- og gruppenivå.

Men veien til en fullstendig forståelse av menneskehjernen er veldig lang. Vi har omtrent hundre milliarder nerveceller eller nevroner i hjernen, og hver slik celle har i gjennomsnitt sju tusen forbindelser til andre nevroner. Sju tusen ganger hundre milliarder blir et så stort tall at de fleste av oss faller av lasset allerede her.

Nevronene er knyttet sammen i kompliserte nettverk, der elektriske signaler overføres fra et nevron til det neste ved hjelp av utløpere som har tatt kontakt med hverandre. I mikroskopet ser det ut som en fortettet stjernehimmel, eller som stiene i en opptråkket skog. Det er disse forbindelsene og signalene gjennom dem som danner grunnlaget for alt du foretar deg.

Rotter kan lære oss mye om nevrobiologi

Selv om hjernen er et komplisert organ, har nevrovitenskapen kommet imponerende langt i forståelsen av hvordan den fungerer. Avansert teknologi og maskiner vi har skapt ved hjelp av vår egen hjerne, bringer oss stadig videre, og mange av de viktigste bidragene til forskningen kommer fra studier på dyr.

For eksempel har nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser ved Kavli-instituttet for nevrovitenskap i Trondheim greid å forklare hvordan vi orienterer oss i et rom, og hvordan vi finner veien tilbake dit vi kom fra. Det har de funnet ut ved å la rotter løpe i labyrinter. Rottene får små elektroder implantert i hjernen, slik at aktiviteten i nevronene kan måles på detaljnivå mens rottene forsøker å finne veien gjennom labyrintene.

Rotter kan altså lære oss mye om nevrobiologi, men det er langt fra en rottehjerne til en menneskelig hjerne. Rent bortsett fra størrelsen, er det også tydelige forskjeller på hjernens overflate. Menneskehjernens overflate er nemlig usedvanlig rynkete. Det ser nesten ut som om nervesystemet har blåst seg opp og deretter krøllet seg tett sammen for å få plass innenfor et kranium som er lite nok til å passere gjennom en fødselskanal. Det er denne overflaten vi kaller for neocortex – den nye (hjerne)barken.

De avanserte prosessene i neocortex

Neocortex er «ny» i den forstand at dette hjernevevet i evolusjonens løp har lagt seg utenpå dypere, eldre og mer primitivt hjernevev, hjernevev som blant annet kontrollerer reflekser, kroppsfunksjoner, følelser, motivasjon og seksuell atferd. I neocortex foregår mer avanserte prosesser, som tolkning av sanseinntrykk, igangsetting av planlagt bevegelse, resonnering og lagring av minner.

Grovt sett deles neocortex inn i fire områder: bakhodelappen, isselappen, tinninglappen og pannelappen. I bakhodelappen prosesseres signaler fra øynene, isselappen er viktig for informasjon om berøring, temperatur og smerte, mens tinninglappen er viktig for hukommelse og hørsel. Bakre deler av pannelappen kontrollerer viljestyrte bevegelser, mens de fremste delene av pannelappen er involvert i høyere mentale funksjoner som resonnering og språk.

Størrelsen på hjernen kan ikke forklare menneskets unike egenskaper

Stor hjerne har tradisjonelt vært koblet til høy intelligens. Men selv om menneskehjernen har et uvanlig stort areal, kan det ikke være hele forklaringen på alle våre unike egenskaper. Det finnes nemlig arter med enda større hjerne og neocortex enn oss, for eksempel delfiner.

Hvis en delfin får et merke på kroppen, vil den forsøke å utforske merket når den ser sin egen refleksjon i et speil (Reiss & Marino, 2001). Delfinen forstår altså at den ser seg selv.

Delfiner lærer raskt, er nysgjerrige og sosiale, hjelper hverandre og samarbeider, også på tvers av arter (Jaakkola mfl., 2018). Da to dvergspermhvaler hadde gått på grunn ved en strand i New Zealand, kom en tumlerdelfin og ledet dem i sikkerhet.

«Jeg kan ikke deres språk,» sa en oppsynsmann ved stranden i et intervju med BBC, «men det var åpenbart noe som foregikk mellom hvalene og delfinen. Hvalene endret atferd, fra å være stresset til å svømme etter delfinen langs stranden og ut i havet.»

Før dette skjedde, hadde oppsynsmannen og teamet hans gjentatte ganger forsøkt å få hvalene til å svømme i sikkerhet, uten å lykkes (BBC News, 2009). Elefanter har også stor hjerne med mange folder på overflaten.

Elefantens hukommelse

Det er nok grunnen til at vi har begrepet elefanthukommelse. En historie fra The Elephant Sanctuary i Tennessee, et reservat for omplassering av elefanter som har vært i fangenskap, illustrerer det ganske godt (Ritchie, 2009). Der ble en ny elefant, Shirley, plassert sammen med Jenny, en elefant som hadde bodd i reservatet lenge. Helt overraskende ble de to aldrende elefanthunnene svært opprømte. Jenny virket nærmest euforisk, så urolig at det nesten ble farlig for dyrepasserne. De to elefantene følte på hverandres ansikt med snablene og utforsket hverandres arr. Så begynte de å tute med snablene, høyt og rungende. Det viste seg at disse to hadde vært sirkuselefanter sammen i noen få måneder, 23 år tidligere.

Elefanter kan gjenkjenne seg selv, akkurat som delfiner. En elefant som får malt et kryss på pannen, utforsker krysset med snabelen når den får se det i speilet (Plotnik mfl., 2006). Elefanter uttrykker sorg og medfølelse, kan ta gjenstander i bruk som verktøy, samarbeider og kommuniserer, og de husker altså forbløffende godt.

Kan pannelappens størrelse være årsaken til menneskets dominans på kloden?

Dermed kan det ikke være menneskehjernens størrelse og rynkete neocortex som forklarer evnen vi har til å underlegge oss både delfiner og elefanter. Men det er én ting som er annerledes ved menneskehjernen, og det er synlig med det blotte øye. Sammenliknet med andre dyr, inkludert delfiner, elefanter og de fleste typer aper, ser de fremre delene av menneskehjernen større ut. Det er mer vev i pannelappen, sett i forhold til resten av hjernen.

Er det dermed pannelappens størrelse som er årsaken til menneskets dominans på kloden? En forskergruppe fra San Diego har forsøkt å gi svar på dette spørsmålet (Semendeferi mfl., 2002). De har tatt MR-bilder av hjernen til ulike aper og sammenliknet med menneskehjernen. MR er en forkortelse for magnetisk resonanstomografi. Det er en teknikk som gir detaljerte bilder av anatomiske strukturer på innsiden av kroppen, ved hjelp av kraftig magnetisme. Det viste seg ganske riktig at hjernebarken i pannelappen var større hos mennesker enn hos de mindre apene, men sammenliknet med de store apene (gorilla, orangutang og sjimpanse) var størrelsen omtrent lik. Forskerne fra San Diego har konkludert med at det er forbindelsene mellom nevronene og mellom de ulike delene av hjernen som er det unike hos mennesket.

Forbindelser mellom nevroner står sentralt i en av hjernens viktigste prosesser

For å forstå de mer avanserte prosessene i vår egen hjerne må vi bort fra strengt definerte hjerneområder og tankegangen om at hvert område har sine spesifikke oppgaver. Vi må tenke på hvordan de ulike delene av hjernen er knyttet sammen i nettverk. Dette blir tydelig hvis vi ser på hva som skjer når hjernen utvikler seg fra barn til voksen. Grunnlaget i denne prosessen er nettopp endringer i forbindelsene mellom cellene, som igjen fører til at ferdigheter oppnås og atferd forandres. Nye og forsterkede forbindelser mellom nevroner står sentralt i en av hjernens aller viktigste prosesser, nemlig læring.

Læring er naturligvis ikke unikt for mennesket. Dyr kan også lære, til og med relativt komplisert samhandling. Dette undersøker professor Laurie Santos ved Yale University i Connecticut (Vedantam, 2009). Santos forsker på rhesusaper på en øy utenfor Puerto Rico. Apene som er med på forskningsprosjekter, får frukt og andre godbiter som kompensasjon. Aper er lure, det kan Santos bekrefte. De har nemlig utviklet teknikker for å rappe frukt fra forskerteamet, og de passer spesielt godt på når forskerne ser en annen vei.

Men Santos og hennes kollegaer har også lært apene å opptre på ærlig vis. I et laboratorium ved Yale hjemme i Connecticut har de opprettet et slags marked, der aper kan kjøpe seg snacks, ved hjelp av poletter. På denne måten studerer forskerne om forsøksdyrene kan tenke økonomisk.

Apene lærer raskt at de kan bytte til seg mat mot poletter, og etter hvert begynner noen å stjele poletter fra artsfrender. Noen velger å bruke alle polettene på en gang, mens andre er flinkere til å spare.

Menneskets behov for å vise seg frem

Aper kan altså lære seg atferd som er menneskelig, men på enkelte områder skiller de seg tydelig fra oss. I et intervju med amerikanske National Public Radio (NPR) forteller professor Santos at det vi mennesker gjør, som hun ikke gjenfinner hos apene, er hele tiden å vise frem (Vedantam, 2009). Vi har en trang til å dele det vi tenker på og opplever, med andre. Et barn roper: «Se! Se mamma, se på det der!» Det gjør ikke aper, sier Santos.

Selv om hjernen er et komplisert organ, har nevrovitenskapen kommet imponerende langt i forståelsen av hvordan den fungerer.

Gjennom fremveksten av sosiale medier har også vi voksne fått perfekte verktøy for å dele alt fra dagens middag til filosofiske refleksjoner med andre, med flest mulig, til enhver tid. Fenomenet har eksplodert. Det er som om noen har funnet en hemmelig knapp i den menneskelige hjernen.

Vi ser ut til å bære på et grunnleggende behov for å kommunisere, samhandle og dele informasjon med hverandre, og nettopp dette skiller oss fra andre arter. Årsaken er å finne i menneskehjernens store pannelapp og de ualminnelig tallrike forbindelsene mellom den og andre deler av hjernen.

Kilder

BBC News (2009, 12. mars). NZ dolphin rescues beached whales. Hentet 18. desember 2020 fra http://news.bbc.co.uk/2/hi/7291501.stm

Descartes R. (1996). Om metoden (V. Brøndal & V. Hansen, Overs.). København: Gyldendal.

Jaakkola, K., Guarino, E., Donegan, K. & King S. L. (2018). Bottlenose dolphins can understand their partner’s role in a cooperative task. Proceedings of the royal society: Biological Sciences, 285(1887). doi:10.1098/rspb.2018.0948

Plotnik, J. M., de Waal, F. B. M. & Reiss, D. (2006). Self-recognition in an Asian elephant. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 103(45), 17053–17057. doi:10.1073/pnas.0608062103

Reiss, D. & Marino, L (2001). Mirror self-recognition in the bottlenose dolphin: a case of cognitive convergence. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 90(10), 5937–5942. doi:10.1073/pnas.101086398

Ritchie, J. (2009, 12. januar). Fact or fiction? Elephants never forget. Scientfic American. Hentet 9. november 2020 fra https://www.scientificamerican.com/article/elephants-never-forget/

Semendeferi, K., Lu, A., Schenker, N. & Damasio. H. (2002). Humans and great apes share a large frontal cortex. Nature Neuroscience 5(3), 272–276. doi:10.1038/nn814

Vedantam, S. (2009). The monkey marketplace. [podkast]. I Hidden Brain. National Public Radio (NPR).

Redaksjonen anbefaler

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Hvorfor tror noen personer med psykose at de er Jesus?

  • Nyheter, Pluss

En ny barnelov må sette barna først

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025