– Å løfte kvaliteten i tjenesten krever en langt mer sammensatt tilnærming enn hva en kan forvente av et pakkeforløp. Vi trenger nok folk og nok tid til å faktisk lytte til brukerne, sier fagsjef i Norsk psykologforening, Kim Edgar Karlsen, til avisen Dagens Medisin.

I en ny SINTEF-evaluering er brukere og pårørende spurt om hvordan de opplever pakkeforløpene som ble innført i 2019 for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Pakkeforløpene ble innført for å løse utfordringer når det gjelder variasjon i ventetider, utredning og behandling. Økt brukermedvirkning, brukertilfredshet og pårørendeinvolvering var sentrale mål.

Pakkeforløpene får sterk kritikk

Deltakerne i den nye brukerundersøkelsen fortalte at deres ønsker om hvorvidt pårørende skulle involveres eller ikke, som regel ble respektert, og at involveringen skjedde på deres premisser.

Men i evalueringen kommer det også frem sterk kritikk:

• Deltakerne fortalte om manglende kommunikasjon og informasjonsflyt mellom behandlere tilknyttet samme enhet, og mellom ulike tjenester, og at de til stadighet måtte gjenta den samme informasjonen.
• Svært få deltakere hadde erfaring med feedbackverktøy, og de færreste kunne vise til at det ble gjort noen form for systematisk evaluering av behandlingen.
• Deltakerne så på det som viktig å kunne komme med tilbakemeldinger på behandlingen, men fortalte at det kan være vanskelig å gi ærlige tilbakemeldinger. Grunnen var blant annet frykten for å miste behandlingstilbudet hvis man kom med kritikk.
• Til tross for at pakkeforløpene i seg selv ikke har en tidsavgrensning eller forløpstid for behandling, hadde enkelte en klar oppfatning av at det var blitt et større kost-nytte-fokus knyttet til behandling, ved at behandlingen avsluttes raskere dersom du ikke nyttiggjør deg av den innen tilmålt tid. Dette førte til at flere opplevde økt stress og press på å bli frisk. Enkelte opplevde også at dette stresset gjorde dem dårligere.
• Andre fortalte at de ikke kom med reelle tilbakemeldinger på hvordan de hadde det i frykt for at de skulle miste tilbudet sitt. De var også redde for at eventuelle tidsbegrensinger ville føre til at de ikke fikk nok tid til å bygge en god relasjon til behandler, noe som ble sett på som essensielt for at behandlingen skulle fungere.

– Fortsatt en lang vei å gå

Pasientene får verken reell innflytelse over eget behandlingsopplegg eller informasjon om forløpet, og må selv koordinere de ulike tjenestene som er involvert, skriver SINTEF i en pressemelding.

– Det er en lang vei å gå før målene i pakkeforløp for psykisk helse og rus blir nådd, fastslår forskningsleder Marian Ådnanes i pressemeldingen fra SINTEF.

– Denne rapporten er en veldig klar melding fra brukerne om at de ikke har blitt tilstrekkelig informert og involvert i behandlingsforløpene sine, slik de bør forvente og slik vi er enige om at er godt fag og god praksis. Dette tar vi innover oss, sier Kim Edgar Karlsen i Psykologforeningen til Dagens Medisin.