Dette var noen av tankene til de menneskene kinesiske myndigheter kaller «de hvitkledde soldatene» i møte med Covid-19:
- Hvem skal jeg hjelpe først og sist?
- Hvem skal få ta i bruk den siste respiratoren?
- Kan jeg hjelpe disse pasientene når jeg selv mangler beskyttelsesutstyr?
- Hvordan kan jeg være tilstede for en pasient som dør uten sine kjære?
- Jeg orker ikke ett minutt til på vakt, men jeg vil heller ikke hjem i frykt for å smitte mine nærmeste.
Dette er mennesker som er villige til å ofre seg selv for å redde flest mulig andre (Zhu mfl., 2020). Det er klart at denne krisesituasjonen bidrar til psykisk uhelse. Opplevd risiko ved slikt arbeid over tid påvirkes i stor grad av følelsen av usikkerhet og manglende kontroll på situasjonen (Wu mfl., 2009). Dette har vært, og fortsatt er, arbeidshverdagen for helsepersonell verden over.
Som gruppe er helsepersonell generelt utsatt for utbrenthet og høyt stressnivå i arbeidshverdagen (f.eks. Maunder mfl., 2006). Felles for alle er motivasjonen for å utøve best mulig helsehjelp i tråd med egen kompetanse og erfaring. Problemet oppstår når behovet for helsehjelp øker og blir uoverkommelig i forhold til det helsepersonell klarer å tilby. Dette har forskning på psykisk uhelse blant helsepersonell fra blant annet SARS-epidemien, H1N1-influensaen og Ebola-epidemien tydelig vist.
Fortløpende og gjentagende risikovurderinger av typen helsehjelp, smittefare og smittevernsutstyr er sentrale bidragsytere til dette problemet. Eventuell mangel på egne handlinger i møte med korona-pasienter er ikke bare et yrkesetisk dilemma, men kan også få alvorlige rettslige følger. Dette skapte debatt om behovet for lovendring blant britiske sykepleiere. Valget om å ikke pleie smittede pasienter på grunn av manglende smittevernsutstyr ble hverdagskost tidlig i pandemien (Joseph, 2020). Med andre ord, yrkespresset økte i takt med smittetrykket.
Dermed er det ikke rart at over 50 % av helsepersonell fra 60 land i en stor internasjonal undersøkelse meldte om emosjonell utmattelse og mangel på tilgang til psykisk helsehjelp (Morgantini mfl., 2020). Dette er svært bekymringsverdig fordi forskning fra SARS-epidemien for 17 år siden understreket behovet for å styrke psykoedukasjon om vanlige reaksjoner i krisesituasjoner, og psykisk helsehjelp på arbeidsplassen for helsepersonell i slike krisesituasjoner (Lancee mfl., 2008; Maunder, 2004; Maunder mfl., 2006). Kan vi forvente at de skal klare å være gode fagpersoner og møte mennesker i krise når de står i en dyp krise selv?
Moralske skader
Når arbeidssituasjonen medfører sterk tvil om ens valg, eller gjør at man opplever et betydelig misforhold mellom egen moral og handlinger, kan situasjonen sies å medføre skade. Dette kan ha sammenheng med opplevelser av tvang (herunder yrkespress og pliktetikk) som overskygger ens egne verdier og handlinger.
Moralske skader (på engelsk kjent som «moral injuries») forbindes ofte med krigsveteraner, og beskrives som inngripende psykisk ubehag forårsaket av egne handlinger eller mangel på egne handlinger som bryter med egen moral eller etiske verdier (egen oversettelse; Williamson mfl., 2020). I motsetning til post-traumatisk stress (PTSD) er ikke moralske skader sykelige i seg selv, men kan være et sterkt bidrag til utviklingen av PTSD på sikt. Det er liten grunn til å tro at moralske skader ikke gjør seg gjeldende hos leger, sykepleiere, og helsepersonell flest i kampen mot koronaviruset.
En studie undersøkte nylig omfanget av moralske skader blant helsepersonell. Funnene viste at helsepersonells erfaringer med traumatisk stress i arbeidet med korona-pasienter kan forklares av deres overopptatthet med å ivareta pasienters fysiske og psykiske helse, høy årvåkenhet og egen unnvikelsesatferd fra tidligere skremmende eller uønskede situasjoner på vakt (Litam & Balkin, 2020).
En annen fersk studie undersøkte psykisk helse hos 627 helsepersonell fra områder med både høyt og lavt smittetrykk i Italia. Helsepersonell som jobbet med Covid-pasienter rapporterte her høyere nivåer av stress og utbrenthet, og opplevde en kraftig reduksjon av livskvalitet sammenlignet med de som ikke jobbet med denne pasientgruppen (Trumello mfl., 2020). Kun 6,2 % av helsepersonell i frontlinjen svarte at de hadde søkt profesjonell psykisk helsehjelp, mens 44,1 % mente de ikke hadde behov for slik hjelp. Dette er urovekkende, for det er grunn til å anta at pandemiens erfaringer vil ha langsiktige ringvirkninger i form av oppsigelser og et økt antall langtidssykemeldinger i helsevesenet i tiden fremover. Redusert psykiske velvære og trivsel øker også risikoen for en klinisk post-traumatisk diagnose, noe man så hos helsepersonell etter SARS-utbruddet (Wu mfl., 2009).
Kan moralske skader leges?
Det er grunn til å tro at helsepersonells yrkespress og plikt i kombinasjon med smittefare og manglende handlingsrom (eksempelvis manglende smittevernsutstyr) har forårsaket de moralske skadene vi nå ser hos helsepersonell (Litam & Balkin, 2020; Zhu mfl., 2020). Vi vet dermed at behovet for å hjelpe helsepersonell er stort, men hvem har ansvaret for å ivareta de, og hvordan skal det gjøres på best mulig vis?
Vi trenger solide forskningsfunn for å utvikle og tilby effektiv psykologisk behandling og psykoedukasjon til helsepersonell når pandemien en gang blir historie. 16 forskerteam fra blant annet Australia, Kazakhstan, Storbritannia og Norge jobber nå iherdig med å danne en mer helhetlig forståelse av nettopp denne tematikken.
«The Covid-19 Wellbeing Study» er et omfattende forskningsprosjekt med et særskilt fokus på å undersøke opplevd tvang i forbindelse med de utfordrende omstendighetene og dilemmaene frontlinjepersonell står ovenfor. Deler av teamet begynner nå å avslutte datainnsamlingen blant i Storbritannia, Italia og Norge. Håpet er å undersøke forskjellene på opplevd tvang, stress, depresjon, angst, traumer og livskvalitet mellom utvalgene (Ranieri mfl., 2021). Målet er å kunne bidra til målrettet og helhetlig helsehjelp og psykisk velvære i frontlinjen også ved fremtidige kriser.
Er du helsearbeider med erfaring fra klinisk arbeid med koronarammede pasienter? Da inviteres du til å besvare denne 15-minutters spørreundersøkelsen.
Kilder
Joseph, P. (2020, 21. mai). Coronavirus: Can nurses refuse to work if they don’t have adequate PPE? The Conversation. https://theconversation.com/coronavirus-can-nurses-refuse-to-work-if-they-dont-have-adequate-ppe-138545
Lancee, W. J., Maunder, R. G. & Goldbloom, D. S. (2008). Prevalence of psychiatric disorders among Toronto hospital workers one to two years after the SARS outbreak. Psychiatric Services, 59(1), 91–95. doi:10.1176/ps.2008.59.1.91
Litam, S. D. A. & Balkin, R. S. (2020). Moral injury in health-care workers during covid-19 pandemic. Traumatology, Online First, 1–6. 10.1037/trm0000290
Maunder, R. (2004). The experience of the 2003 SARS outbreak as a traumatic stress among frontline healthcare workers in Toronto: lessons learned. Philosophical Transactions of the Royal Society B, 359(1147), 1117–1125. doi:10.1098/rstb.2004.1483
Maunder, R., G., Bennett, J., Borgundvaag, B. & Fernandes, C. M. B. (2006). Long-term psychological and occupational effects of providing hospital healthcare during SARS outbreak. Emerging Infectious Diseases, 12(12), 1924–1932. doi:10.3201/eid1212.060584
Morgantini, L. A., Naha, U., Francavilla, S., Acar, Ö., Flores, J. M., … Veine, S. M. (2020). Factors contributing to healthcare professional burnout during the COVID-19 pandemic: A rapid turnaround global survey. PLUS ONE, 15(9), e0238217. doi:10.1371/journal.pone.0238217
Ranieri, V., Stoltenberg, A. S., Pizzo, E., Montaldo, C., Bizzi, E., Edwards, S. & Kamboj, S. (2021). COVID-19 welbeing study: a protocol examining perceived coercion and psychological well-being during the COVID-19 pandemic by means of an online survey, asynchronous virtual focus groups and individual interviews. BMJ Open, 11, e043418. doi:10.1136/bmjopen-2020-043418
Trumello, C., Bramanti, S. M., Ballarotto, G., Candelori, C., Cerniglia, L., … Babore, A. (2020). Psychological adjustment of healthcare workers in Italy during the COVID-19 pandemic: Differences in stress, anxiety, depression, burnout, secondary trauma, and compassion satisfaction between frontline and non-frontline professionals. International Journal of Environmental Research and Public Health, 17(22), 8358. doi:10.3390/ijerph17228358
Williamson, V., Murphy, D. & Greenberg, N. (2020). COVID-19 and experiences of moral injury in frontline key workers. Occupational Medicine, 70(5), 317–319. doi:10.1093/occmed/kqaa052
Wu, P., Fang, Y., Guan, Z., Fan, B., Kong, J., … Hoven, C. W. (2009). The psychological impact of the SARS epidemic on hospital employees in China: Exposure, risk perception, and altruistic acceptance of risk. Canadian Journal of Psychiatry, 54(5). 302–311. doi:10.1177/070674370905400504
Zhu, J., Stone, T. & Petrini, M. (2020). The ethics of refusing care for patients during the coronavirus pandemic: A Chinese perspective. Nursing Inquiry, 28(1), e12380. doi:10.1111/nin.12380