Det er søndag morgen og få mennesker å se på Aker brygge. Gradestokken viser seks minus denne dagen tidlig i februar. Et tynt lag med snø dekker brygger og båter. Sola skinner, men vinden uler i seilmastene.
Sammen med tre venninner går jeg målrettet mot den ytterste brygga i gjestehavna.
Under en stor vinterjakke og ullundertøy har jeg på meg badedrakt.
– Du kommer til å føle deg litt euforisk etterpå, lover Thea Aspestrand Bjerke.
Jeg klatrer ned en isbelagt badestige og kaster meg ut i Oslofjorden. Det iskalde vannet tar et øyeblikk pusten fra meg. Kulden er altoppslukende og befriende på samme tid. De neste sekundene skjer alt veldig raskt. Jeg får tilbake pusten og kommer meg opp på brygga igjen, nesten på refleks.
En følelse av mestring
Stemningen er lett, gira og lattermild etter at alle har tatt sine svømmetak.
– Det var veldig forfriskende. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre det igjen, men kanskje, sier Amanda Husby Løken. Det er første gang hun bader på vinteren.
– Det er en helt annen måte å bade på. Jeg er jo egentlig en frysepinn som av og til kan slite med å komme meg uti om sommeren, sier Bjerke.
– Etter et isbad pleier jeg å føle meg ganske zen resten av dagen, sier Karoline Olimb.
De to romkameratene har jevnlig badet siden tidlig i april i fjor.
– Gjennom sommerhalvåret tok vi ofte morgenbad før arbeidsdagen begynte på hjemmekontoret. Da høsten kom, hadde vi etablert en slags vane og et hyggelig ritual. Det ville vi ikke gi slipp på bare fordi det ble kaldere – så vi bare fortsatte med badingen utover vinteren, forteller Bjerke.
Så hva får de egentlig ut av badingen?
Opplevelsen gir enorm mestringsfølelse, sier Olimb.
– Jeg blir stolt av meg selv hver gang jeg får det til. Og stolt av Thea! Det er så fint å dele et sånt øyeblikk, sier hun.
Mindre stress og mer energi
Bjerke beskriver isbading som en skjult helseperle.
– Kroppen min synes det er deilig å få litt sjokk, for da får den liksom lov til å restarte. Hvis jeg har en kjip følelse før jeg bader, blir denne liggende igjen i fjorden etterpå, sier hun.
Olimb nikker enig.
– Jeg husker den helgen i januar da Oslo stengte ned for andre gang. Da var det ganske dårlig stemning, men vi gikk for å bade likevel. Det var som natt og dag, rent psykisk. Jeg gikk fra å være sur på livet, Erna og korona, til å bare ha det fint. Det skjedde på tre sekunder, sier hun.
Det er noe primitivt over det, fortsetter Bjerke:
– Nede i vannet går kroppen inn i en modus som krever alt av deg. Det er ikke tid til å planlegge eller vurdere noe som helst. Fortid og fremtid finnes ikke, det eneste som betyr noe er dette øyeblikket og hvordan du kan komme deg ut av vannet. Kroppen bare agerer på impulser.
Det stemmer at kroppen inntar overlevelsesmodus under isbading. I likhet med dem som driver med ekstremsport, opplever isbadere et kick som gir økt tilstedeværelse. Det skyldes hormonene adrenalin og noradrenalin, som hjernen utskiller for å takle kuldesjokket.
En finsk studie som er publisert i International Journal of Circumpolar Health, tyder på at isbading kan redusere stress og hjelpe på utmattelse og tretthet. Etter fire måneder med jevnlige isbad, følte deltakerne i studien seg mer energiske i hverdagen. De opplevde også bedre humør og hukommelse.
Kan hjelpe på depresjon
– I møte med det kalde vannet frigjøres endorfiner – kroppens naturlige smertestillende, sier psykolog og forfatter Carina Carl. Isbading virker derfor positivt på humøret.
– Virkningen av endorfiner inntreffer ganske raskt, men har en begrenset varighet på få timer, sier hun.
Studier tyder videre på at isbading kan ha en antidepressiv effekt. Carl mener det er interessant å åpne for at isbading for noen deprimerte kan fungere godt som et supplerende tiltak.
Maja-Lisa Løchen er professor i forebyggende medisin ved UiT Norges arktiske universitet, og hjertespesialist og overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
– Jeg har tro på at isbading kan brukes til behandling av depresjon, selv om studiene på dette er små, sier hun.
I en studie fulgte forskere en ung kvinne med fødselsdepresjon. Hun viste seg å være resistent mot antidepressiva og ønsket behandling uten medisiner. Et program med ukentlige kalde svømmeturer viste umiddelbar forbedring av humøret og en gradvis reduksjon av de depressive symptomene.
Løchen viser til en fersk oversiktsartikkel fra 2020, som tyder på at isbading kan være bra for livskvaliteten generelt.
– Det handler om følelser av velvære, mestring og glede. Dessuten vil det sosiale aspektet virke positivt på psykisk helse. Særlig nå som vi ikke kan være så mye sammen inne, er det kjempesmart å finne på ting utendørs.
Isbading er trendy som aldri før.
– Det synes jeg er gøy! Det er en spesiell tid. Jeg synes det er flott at isbading kan være til glede for folk nå. Det ser ut som dette har tatt litt av, særlig i Oslo. Her i Tromsø har det faktisk vært isbadeklubber ganske lenge, sier Løchen.
Hun legger til at opplevelsen av å bade i iskaldt vann er svært individuell.
– For noen gir dette kick og gode følelser. Andre opplever det som helt grusomt og vil aldri utsette seg for noe slikt igjen. Det er jo en ekstrem aktivitet. De fleste må prøve isbading noen ganger før de vender seg til det og opplever det som givende, sier hun.
Risiko for hjerteinfarkt
Løchen peker også på fysiske helsefordeler av isbading.
– Forskning tyder på at isbading kan forebygge luftveisinfeksjoner. Det ser ut til at isbaderne herdes, på en måte, sier hjertespesialisten.
Men vinterbading er ikke for alle. Det øker nemlig risikoen for hjerteinfarkt og epileptiske anfall, sier Løchen.
– Det gjelder dem som er predisponert for hjerte- og karsykdommer eller epilepsi. For friske mennesker kan isbading være godt for helsa så lenge man tar forhåndsregler, sier hun.
Løchen understreker at man aldri må isbade alene, ettersom det er mulig å få sjokk og besvime i det kalde vannet.
Psykolog Carina Carl sier seg enig i at isbading ikke passer for alle. Men hun finner selv glede i aktiviteten.
– For meg gir isbading et løft i energi og humør. Jeg blir klar i hodet og rolig i kroppen. Ideelt hadde jeg badet daglig, men jeg er tilfreds med et sted mellom ukentlig til månedlig, avhengig av livet forøvrig – hva jeg har av forpliktelser, planer og muligheter. Jeg har bestemt meg for at isbading skal være noe positivt, noe som gir, fremfor noe jeg «må».