• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Da laben hun tilhører stengte dørene, flyttet Solveig babyforskningen sin til Zoom

Det så mørkt ut for Solveig Flatebøs doktorgradsarbeid da Norge erklærte unntakstilstand i mars i fjor. Så fikk hun en idé som gjorde forskningen mye lettere å gjennomføre.

ZOOM: Etter at Solveig Flatebø flyttet forskningen til Zoom, krevde det betydelig mindre tid av foreldrene å delta. Her bidrar datter Ida Zlata Dalan Mitrovic og mor Julie-Helene Dalan Sørensen. Foto: Skjermbilde, UiT.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 08.02.21  |  Publisert: 08.02.21

Forestill deg følgende: Du er ute med venn, dere prater henslengt, og plutselig kjenner du en vibrering i jakkelomma. Du finner frem mobilen, sjekker Snapchat, kanskje humrer litt, før du løfter blikket mot vennen igjen og fortsetter samtaler som om ingenting skjedde.

Du tenker kanskje ikke stort over det, men denne kjappe mobil-titten har forstyrret praten dere imellom. Og slike forstyrrelser opplever mange av oss flere ganger daglig.

Men hva om disse forstyrrelsene ikke bare påvirker oss? Hvordan reagerer de aller yngste på dem? Det forsker Solveig Flatebø på i sitt doktorgradsarbeid.

Og ved starten av mars i fjor var alt klart. Babyer med foreldre skulle inviteres til laben på Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, for å delta i et pilotprosjekt. Så kom nyheten. Covid-19-viruset spredte seg i befolkningen. Regjeringen erklærte unntakstilstander. Flere virksomheter måtte stenge.

Det gjaldt også laben til Flatebø.

Da alt stengte ned

– Universitetet stengte først for studentene, og deretter for de ansatte, og vi skjønte raskt at vi ikke kunne bruke laben på en stund. Først tenkte vi at vi måtte vente med å samle inn data, og se hva som skjedde. Så ble det tydelig hvor alvorlig pandemien var, sier Flatebø til Psykologisk.no.

Hun forklarer at hun forsker eksperimentelt på hvordan babyer reagerer på kommunikasjonsforstyrrelser som oppstår når voksne rundt dem plukker opp mobilen. For å undersøke dette, benytter de en metode kalt imitasjon.

– Ved å se på hvordan babyer imiterer voksnes adferd, kan vi forstå hvordan de opplever forstyrrelsene dersom de voksne stadig sjekker smarttelefonen.

Da laben åpnet igjen, en stund senere, var det under en rekke forbehold. Blant annet var det nødvendig med en meters fysisk avstand mellom alle til stede.

– Laben vår er omtrent ti kvadratmeter stor, og når man forsker på babyer på halvannet år, blir det vanskelig å overholde restriksjonene, sier Flatebø.

Hvorvidt deltagere i det hele tatt ønsket å møte opp fysisk, grunnet usikkerheten og smittefaren, var òg en utfordring. Flatebø måtte tenke nytt. Så kom hun og kollegene på at laben kunne digitaliseres.

Utfordrende forarbeid

– Det krevde en hel del planlegging, noe som var skummelt, siden forskning ikke alltid går som planlagt.

En utfordring var at studien involverte et testobjekt, som eksperimentatoren først skulle leke med – riktignok med flere mobilforstyrrelser – før babyen tok over leketøyet. Dette ble krevende å gjennomføre uten å være i samme rom.

– Vi løste det med at barnet først ser en video av eksperimentatoren som viser forskjellige ting med testobjektet, mens de blir forstyrret av smarttelefonen underveis, sier Flatebø.

– Etterpå møter barnet den samme eksperimentatoren i en testfase, og barnet får mulighet til å leke med det samme testobjektet. Forelderen har laget testobjektet selv, så det skal være helt likt det eksperimentatoren hadde.

Eksperimentatoren er i dette tilfellet Flatebø selv.

– Vi begynte med pilotprosjektet i oktober, og i starten var det en del utfordringer, blant annet med at foreldrene ikke kjente til Zoom. Men nå har vi satt i gang et informasjonsmøte med foreldrene i forkant, så de vet hvordan de bruker tjenesten. Når de deltar i selve studien, er de nå skikkelig drevne.

Smittevennlig studie

Det er en del hensyn som må tas når man gjennomfører forskning via skjermer.

– For eksempel lærer vi opp deltagerne til hvordan de skrur av selfie-modusen, så babyene ikke ser selv på skjermen. Hvis ikke blir de veldig ofte opptatt med å se på seg selv.

Flatebø understreker at hjemmet, sammenlignet med en nøytral lab, også er fullt av distraksjoner.

– Vi passer på å fortelle foreldrene at det ikke må ligge ting under kjøkkenbordet, for eksempel, eller at barnet ikke må ha med leker til testen. Det kan virke trivielt, men det har mye å si.

Sosial tilgjengelighet har også vært utfordrende. Det er viktig at barna føler seg komfortable, også under videomøtene.

– Men etter mye planlegging og testing, har vi fått det til. Og den digitale løsningen har også mange fordeler, sier Flatebø.

En ting de oppdaget, var at det ble mye lettere for foreldrene å delta i studien. Istedenfor å sette av et par timer for å komme seg til og fra universitetet, tar det nå ti minutter å gjennomføre testen digitalt.

Samtidig kan deltagere komme fra hvor som helst i landet.

– Om foreldrene møtte fysisk opp på laben, men barnet ikke var i humør til å delta akkurat da, ville mange foreldre allikevel forsøke å gjennomføre, selv om det ikke var helt heldig. Nå er det veldig enkelt å avtale et nytt digitalt møte, om det ikke passer så godt til avtalt tid allikevel, sier Flatebø.

I tillegg utsetter ikke de digitale løsningene noen av partene for smittefare.

– Det har krevd mye planlegging å få på plass denne løsningen, men nå kan vi rekruttere mange deltagere. Og vi er glade for at vi har funnet en løsning som også er smittevennlig, avslutter Flatebø.

Flatebøs forskning involverer barn i alderen 17 til 19 måneder. Om du har et barn innenfor denne aldersgruppen i løpet av 2021, og du ønsker å delta i studien, kan du kontakte Flatebø på e-post solveig.flatebo@uit.no.

Redaksjonen anbefaler

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025