• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Da laben hun tilhører stengte dørene, flyttet Solveig babyforskningen sin til Zoom

Det så mørkt ut for Solveig Flatebøs doktorgradsarbeid da Norge erklærte unntakstilstand i mars i fjor. Så fikk hun en idé som gjorde forskningen mye lettere å gjennomføre.

ZOOM: Etter at Solveig Flatebø flyttet forskningen til Zoom, krevde det betydelig mindre tid av foreldrene å delta. Her bidrar datter Ida Zlata Dalan Mitrovic og mor Julie-Helene Dalan Sørensen. Foto: Skjermbilde, UiT.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 08.02.21  Publisert: 08.02.21

Forestill deg følgende: Du er ute med venn, dere prater henslengt, og plutselig kjenner du en vibrering i jakkelomma. Du finner frem mobilen, sjekker Snapchat, kanskje humrer litt, før du løfter blikket mot vennen igjen og fortsetter samtaler som om ingenting skjedde.

Du tenker kanskje ikke stort over det, men denne kjappe mobil-titten har forstyrret praten dere imellom. Og slike forstyrrelser opplever mange av oss flere ganger daglig.

Men hva om disse forstyrrelsene ikke bare påvirker oss? Hvordan reagerer de aller yngste på dem? Det forsker Solveig Flatebø på i sitt doktorgradsarbeid.

Og ved starten av mars i fjor var alt klart. Babyer med foreldre skulle inviteres til laben på Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, for å delta i et pilotprosjekt. Så kom nyheten. Covid-19-viruset spredte seg i befolkningen. Regjeringen erklærte unntakstilstander. Flere virksomheter måtte stenge.

Det gjaldt også laben til Flatebø.

Da alt stengte ned

– Universitetet stengte først for studentene, og deretter for de ansatte, og vi skjønte raskt at vi ikke kunne bruke laben på en stund. Først tenkte vi at vi måtte vente med å samle inn data, og se hva som skjedde. Så ble det tydelig hvor alvorlig pandemien var, sier Flatebø til Psykologisk.no.

Hun forklarer at hun forsker eksperimentelt på hvordan babyer reagerer på kommunikasjonsforstyrrelser som oppstår når voksne rundt dem plukker opp mobilen. For å undersøke dette, benytter de en metode kalt imitasjon.

– Ved å se på hvordan babyer imiterer voksnes adferd, kan vi forstå hvordan de opplever forstyrrelsene dersom de voksne stadig sjekker smarttelefonen.

Da laben åpnet igjen, en stund senere, var det under en rekke forbehold. Blant annet var det nødvendig med en meters fysisk avstand mellom alle til stede.

– Laben vår er omtrent ti kvadratmeter stor, og når man forsker på babyer på halvannet år, blir det vanskelig å overholde restriksjonene, sier Flatebø.

Hvorvidt deltagere i det hele tatt ønsket å møte opp fysisk, grunnet usikkerheten og smittefaren, var òg en utfordring. Flatebø måtte tenke nytt. Så kom hun og kollegene på at laben kunne digitaliseres.

Utfordrende forarbeid

– Det krevde en hel del planlegging, noe som var skummelt, siden forskning ikke alltid går som planlagt.

En utfordring var at studien involverte et testobjekt, som eksperimentatoren først skulle leke med – riktignok med flere mobilforstyrrelser – før babyen tok over leketøyet. Dette ble krevende å gjennomføre uten å være i samme rom.

– Vi løste det med at barnet først ser en video av eksperimentatoren som viser forskjellige ting med testobjektet, mens de blir forstyrret av smarttelefonen underveis, sier Flatebø.

– Etterpå møter barnet den samme eksperimentatoren i en testfase, og barnet får mulighet til å leke med det samme testobjektet. Forelderen har laget testobjektet selv, så det skal være helt likt det eksperimentatoren hadde.

Eksperimentatoren er i dette tilfellet Flatebø selv.

– Vi begynte med pilotprosjektet i oktober, og i starten var det en del utfordringer, blant annet med at foreldrene ikke kjente til Zoom. Men nå har vi satt i gang et informasjonsmøte med foreldrene i forkant, så de vet hvordan de bruker tjenesten. Når de deltar i selve studien, er de nå skikkelig drevne.

Smittevennlig studie

Det er en del hensyn som må tas når man gjennomfører forskning via skjermer.

– For eksempel lærer vi opp deltagerne til hvordan de skrur av selfie-modusen, så babyene ikke ser selv på skjermen. Hvis ikke blir de veldig ofte opptatt med å se på seg selv.

Flatebø understreker at hjemmet, sammenlignet med en nøytral lab, også er fullt av distraksjoner.

– Vi passer på å fortelle foreldrene at det ikke må ligge ting under kjøkkenbordet, for eksempel, eller at barnet ikke må ha med leker til testen. Det kan virke trivielt, men det har mye å si.

Sosial tilgjengelighet har også vært utfordrende. Det er viktig at barna føler seg komfortable, også under videomøtene.

– Men etter mye planlegging og testing, har vi fått det til. Og den digitale løsningen har også mange fordeler, sier Flatebø.

En ting de oppdaget, var at det ble mye lettere for foreldrene å delta i studien. Istedenfor å sette av et par timer for å komme seg til og fra universitetet, tar det nå ti minutter å gjennomføre testen digitalt.

Samtidig kan deltagere komme fra hvor som helst i landet.

– Om foreldrene møtte fysisk opp på laben, men barnet ikke var i humør til å delta akkurat da, ville mange foreldre allikevel forsøke å gjennomføre, selv om det ikke var helt heldig. Nå er det veldig enkelt å avtale et nytt digitalt møte, om det ikke passer så godt til avtalt tid allikevel, sier Flatebø.

I tillegg utsetter ikke de digitale løsningene noen av partene for smittefare.

– Det har krevd mye planlegging å få på plass denne løsningen, men nå kan vi rekruttere mange deltagere. Og vi er glade for at vi har funnet en løsning som også er smittevennlig, avslutter Flatebø.

Flatebøs forskning involverer barn i alderen 17 til 19 måneder. Om du har et barn innenfor denne aldersgruppen i løpet av 2021, og du ønsker å delta i studien, kan du kontakte Flatebø på e-post solveig.flatebo@uit.no.

Siste saker

Bare to prosent av samtalene våre tar slutt når vi faktisk ønsker det

  • Nyheter, Pluss

Færre innvandrere med psykiske lidelser

  • Nyheter

Min psykotiske mamma

  • Bokutdrag

Erik skrev bok om morens psykoser

  • Nyheter, Pluss

Utpekt av Kongen i statsråd til å utrede kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

  • Sakset

Kunsten å tenke på tankene dine

  • Pia og psyken, Podkaster

Derfor gråter vi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Koronasmitte kan få psykologiske ettervirkninger

  • Nyheter, Pluss

Lillian kan styre drømmene sine

  • Nyheter, Pluss

Slik lærer du deg bevisst drømming

  • Nyheter, Pluss

Brukere i psykisk helse og rus opplevde økt stress og press på å bli frisk etter innføring av pakkeforløp

  • Nyheter

Kronisk smerte øker under pandemien

  • Pluss, Ukas forskning

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

              Det gode blikket er en kur for usynlighet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

                        Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon


                          Redaksjonen anbefaler

                          Psykisk sykdom øker risiko for uhåndterlig gjeld, som igjen hindrer tilfriskning fra sykdommen – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Hvorfor oppstår sjalusi?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En studie av falske minner

                          • Månedens klassiker

                          Forebygging av depressive lidelser hos barn og unge – på tvers av arenaer

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          En studie av konformitet

                          • Månedens klassiker

                          Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Er du ensom? Du er ikke alene

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Det er ikke tilfeldig hva vi angrer på av sex

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En ny type nyttårsforsett

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Monologiske mennesker

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Kan ei kjærleg hand erstatte Paracet?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021