• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Folk

Hva gjør det med mennesker å få stående applaus?

Anerkjennelse skaper rom for å utvikle en trygg, sammensatt identitet. Derfor kan inkluderende, kreative arenaer som dans og musikk bety mye for unge med krysskulturell bakgrunn. Det er én av konklusjonene i doktoravhandlingen til Hildegunn Seip.

NY DOKTORGRAD: Aktiv deltakelse i kreative prosesser øker handlingsrommet til mennesker som har flerkulturell bakgrunn. Nå har Hildegunn Seip, førsteamanuensis i psykologi ved Ansgar Høyskole, tatt doktorgrad om barn og unges deltakelse i musikkprosjektet Fargespill. Foto: Lars Verket.

Pål Johan Karlsen

Sist oppdatert: 04.01.21  Publisert: 04.01.21

– Jeg ville forstå bedre hvordan det er å vokse opp med flere kulturer, og hvilke utfordringer og ressurser det gir, sier Hildegunn Marie Tønnessen Seip, født 1979 i Stavanger, til Psykologisk.no.

Stadig flere barn og unge får krysskulturelle erfaringer. De kan oppleve krysspress og utenforskap under oppveksten og i tidlig voksenalder, noe som skaper sårbarhet i identitetsutvikling og helse. Samtidig gir slike erfaringer særegne ressurser og kompetanse.

– Jeg koblet meg på det flerkulturelle musikkprosjektet Fargespill, som samler mange barn og unge med ulike bakgrunner, sier Seip, og fortsetter:

– Jeg ville se hva som skjer når de får en arena hvor annerledesheten deres blir forstått som en ressurs, heller enn et problem. Jeg har kombinert ulike metoder, og har både observert gjennom feltarbeid, intervjuet og samlet inn spørreskjema­svar, fra til sammen 200 barn og unge i fire norske byer.

I musikkprosjektet Fargespill inviterer lederne barn og unge til å dele egne sanger og danser, og veve dem sammen til nye og bejublede uttrykk. Mens de ellers kan oppleve det sårt å være annerledes, blir det her en styrke.

Fant styrke til å navigere mellom motstridende sosiale forventninger

Til daglig er hun førsteamanuensis og studiekoordinator for psykologi på Ansgar Høyskole. Fra før hadde hun mastergrad i psykologi, og hun sitter i formannskapet og bystyret i Kristiansand.

I september 2020 forsvarte hun sin doktoravhandling ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

– Jeg fant at Fargespill var en betydningsfull arena for mange av deltakerne, som opplevde dette som en kontrast til utfordringer og utenforskap ellers i hverdagen. Her slipper de å være «dummest i klassen» eller å føle seg «unorske» eller som en «byrde for samfunnet», forteller de meg. I stedet gir dette skapende fellesskapet dem muligheter til å øve seg på å dele det de kan, navigere mellom ulike kulturelle og sosiale forventninger, og være flere ting på en gang.

Storsamfunnet vil ofte plassere dem som enten/eller, men i en arena som Fargespill får de bruke sin spisskompetanse: å være både-og.

Deltakerne beskriver musikkfellesskapet i kontrast til andre arenaer hvor de kan føle seg utenfor, og snakker om dette som sitt «lykkested», noen timer i uka hvor de ikke trenger å føle seg «unorske». Flere sier de har funnet mot her gjennom depresjon og kriser.

– Aktiv deltakelse i kreative prosesser øker handlingsrommet deres, og kan støtte utviklingen av en integrert flerkulturell identitet. Funnene sier også mye om betydningen av å høre til i et varmt fellesskap, noe som kanskje er aller viktigst i krisetider, for eksempel når de unge opplever sykdom, krysspress og familiekonflikter. Da kan noen fortelle at Fargespill-gjengen betydde «alt» for at de skulle klare det, forteller Seip.

Kan ha overføringsverdi til andre sosiale arenaer

I sin avhandling drøfter Seip også innebygde dilemmaer i mangfoldsarbeid, som faren for at det å feire kulturforskjeller samtidig aktiverer stereotypier. I fellesskapene hun undersøkte, forhandles det stadig om kategorier og definisjonsmakt. De unge ler av generaliseringer, og gjør motstand med humor. Slik leker og danser de seg fri fra andres overforenklinger og krevende forventninger.

– Jeg tror vi trenger flere slike rause fellesskap, og flere arenaer der mangfold og kompleksitet ikke fryktes, men ønskes velkommen. Det kan det vokse mye kreativt, vakkert og viktig ut av, sier Seip.

– Det kan også gjøre det mulig for mennesker med alle slags bakgrunner å føle seg hjemme i samfunnet vårt. Tilnærmingene og metodene som byr forskjeller opp til dans kan overføres fra kulturlivet til skolen, arbeidslivet og frivilligheten. Kanskje kan jeg også oversette noe av det jeg har lært inn i engasjementet mitt som folkevalgt?

Doktoravhandlingen til Hildegunn Seip er tilgjengelig i DUO, det åpne forskningsarkivet ved Universitetet i Oslo.

Siste saker

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Nærkontakt avgjørende for barnets sosiale evner og relasjoner videre i livet

  • Nyheter

Sukker kan være uheldig for barns hjerneutvikling

  • Nyheter, Pluss

Tenåringer som er avhengige av sosiale medier, driver oftere med nettmobbing

  • Pluss, Ukas forskning

Forskere gir tips til hvordan vi kan kommunisere bedre med munnbind

  • Nyheter, Pluss

Hva skal vi gjøre med sinte barn?

  • Nye bøker, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Et nytt blikk på irriterende kolleger

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Organisasjonspsykologi

                          Vil du oppnå en drøm? Dann en drømmegruppe!

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Tid for sakteterapi?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Symptom­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva virker?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Hvor sjenerøs er det rasjonelt å være?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Diagnose­­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva vet vi?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Vi slipper ikke unna følelser

                          • Psykobabbel

                          Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          En provoserende nøtt

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Behandling av mors depresjon i svangerskap og barselstid påvirker barnets psykiske helse

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          En tankevekkende studie av kognitiv dissonans

                          • Månedens klassiker

                          For stolt til å gi seg?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Pål Johan Karlsen

                          Pål Johan Karlsen er redaktør i Psykologisk.no, en nettavis for psykologi-interesserte. Han har doktorgrad i psykologi og har blant annet utgitt bøkene Psykologi i et nøtteskall og Psykologi – Inngangsporten.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021