• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Psykologi-folk

Hva gjør det med mennesker å få stående applaus?

Anerkjennelse skaper rom for å utvikle en trygg, sammensatt identitet. Derfor kan inkluderende, kreative arenaer som dans og musikk bety mye for unge med krysskulturell bakgrunn. Det er én av konklusjonene i doktoravhandlingen til Hildegunn Seip.

NY DOKTORGRAD: Aktiv deltakelse i kreative prosesser øker handlingsrommet til mennesker som har flerkulturell bakgrunn. Nå har Hildegunn Seip, førsteamanuensis i psykologi ved Ansgar Høyskole, tatt doktorgrad om barn og unges deltakelse i musikkprosjektet Fargespill. Foto: Lars Verket.

Pål Johan Karlsen

Sist oppdatert: 04.01.21  |  Publisert: 04.01.21

– Jeg ville forstå bedre hvordan det er å vokse opp med flere kulturer, og hvilke utfordringer og ressurser det gir, sier Hildegunn Marie Tønnessen Seip, født 1979 i Stavanger, til Psykologisk.no.

Stadig flere barn og unge får krysskulturelle erfaringer. De kan oppleve krysspress og utenforskap under oppveksten og i tidlig voksenalder, noe som skaper sårbarhet i identitetsutvikling og helse. Samtidig gir slike erfaringer særegne ressurser og kompetanse.

– Jeg koblet meg på det flerkulturelle musikkprosjektet Fargespill, som samler mange barn og unge med ulike bakgrunner, sier Seip, og fortsetter:

– Jeg ville se hva som skjer når de får en arena hvor annerledesheten deres blir forstått som en ressurs, heller enn et problem. Jeg har kombinert ulike metoder, og har både observert gjennom feltarbeid, intervjuet og samlet inn spørreskjema­svar, fra til sammen 200 barn og unge i fire norske byer.

I musikkprosjektet Fargespill inviterer lederne barn og unge til å dele egne sanger og danser, og veve dem sammen til nye og bejublede uttrykk. Mens de ellers kan oppleve det sårt å være annerledes, blir det her en styrke.

Fant styrke til å navigere mellom motstridende sosiale forventninger

Til daglig er hun førsteamanuensis og studiekoordinator for psykologi på Ansgar Høyskole. Fra før hadde hun mastergrad i psykologi, og hun sitter i formannskapet og bystyret i Kristiansand.

I september 2020 forsvarte hun sin doktoravhandling ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

– Jeg fant at Fargespill var en betydningsfull arena for mange av deltakerne, som opplevde dette som en kontrast til utfordringer og utenforskap ellers i hverdagen. Her slipper de å være «dummest i klassen» eller å føle seg «unorske» eller som en «byrde for samfunnet», forteller de meg. I stedet gir dette skapende fellesskapet dem muligheter til å øve seg på å dele det de kan, navigere mellom ulike kulturelle og sosiale forventninger, og være flere ting på en gang.

Storsamfunnet vil ofte plassere dem som enten/eller, men i en arena som Fargespill får de bruke sin spisskompetanse: å være både-og.

Deltakerne beskriver musikkfellesskapet i kontrast til andre arenaer hvor de kan føle seg utenfor, og snakker om dette som sitt «lykkested», noen timer i uka hvor de ikke trenger å føle seg «unorske». Flere sier de har funnet mot her gjennom depresjon og kriser.

– Aktiv deltakelse i kreative prosesser øker handlingsrommet deres, og kan støtte utviklingen av en integrert flerkulturell identitet. Funnene sier også mye om betydningen av å høre til i et varmt fellesskap, noe som kanskje er aller viktigst i krisetider, for eksempel når de unge opplever sykdom, krysspress og familiekonflikter. Da kan noen fortelle at Fargespill-gjengen betydde «alt» for at de skulle klare det, forteller Seip.

Kan ha overføringsverdi til andre sosiale arenaer

I sin avhandling drøfter Seip også innebygde dilemmaer i mangfoldsarbeid, som faren for at det å feire kulturforskjeller samtidig aktiverer stereotypier. I fellesskapene hun undersøkte, forhandles det stadig om kategorier og definisjonsmakt. De unge ler av generaliseringer, og gjør motstand med humor. Slik leker og danser de seg fri fra andres overforenklinger og krevende forventninger.

– Jeg tror vi trenger flere slike rause fellesskap, og flere arenaer der mangfold og kompleksitet ikke fryktes, men ønskes velkommen. Det kan det vokse mye kreativt, vakkert og viktig ut av, sier Seip.

– Det kan også gjøre det mulig for mennesker med alle slags bakgrunner å føle seg hjemme i samfunnet vårt. Tilnærmingene og metodene som byr forskjeller opp til dans kan overføres fra kulturlivet til skolen, arbeidslivet og frivilligheten. Kanskje kan jeg også oversette noe av det jeg har lært inn i engasjementet mitt som folkevalgt?

Doktoravhandlingen til Hildegunn Seip er tilgjengelig i DUO, det åpne forskningsarkivet ved Universitetet i Oslo.

Redaksjonen anbefaler

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mener kunstig intelligens kan bli psykologenes nye veileder

  • Nyheter, Pluss

Tror enkelte har litt for høye tanker om psykologer

  • Nyheter, Pluss

En verktøykasse mot utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025