Anabole-androgene steroider (AAS) er en samlebetegnelse for testosteron og syntetiske derivater med lignende struktur og effekt – og blant de mest kjente prestasjonsfremmende dopingmidlene. Bruk kan gi raskere muskelvekst og økt styrke, men medfører også risiko for psykiske, fysiske og kognitive plager.
Utbredt misbruk av anabole-androgene steroider i den generelle befolkningen oppstod på 1980-tallet og anses i dag å være et folkehelseproblem i den vestlige verden.
– Det er ikke et nytt fenomen at en muskuløs kroppsbygging har blitt opphøyd i den vestlige kulturen, men fokuset på en muskuløs kropp har eskalert, blant annet som følge av reklamevirksomhet og sosiale medier, sier Lisa Evju Hauger til Psykologisk.no.
Hun forsvarte sin doktoravhandling 28. mai 2020 ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Forbundet med redusert impulskontroll og svekket mental fleksibilitet
En av tre personer som bruker anabole-androgene steroider, utvikler avhengighet, noe som kjennetegnes ved at man fortsetter bruken til tross for at man opplever uønskede bivirkninger.
Mange AAS-brukere oppgir at de får positivt humør, mer energi og bedre selvtillit når de bruker AAS. Men i AAS-frie perioder melder de ofte om abstinenssymptomer som depresjon, irritabilitet, angst, fatigue og søvnvansker.
– Slike symptomer kan gjøre at man lengter tilbake til perioder med bruk, og føre til man velger å korte ned pausene mellom bruk, eller å administrere AAS kontinuerlig, sier Evju Hauger.
Doktorgradsavhandlingen hennes tar for seg biologiske, psykologiske og kognitive aspekter ved AAS-avhengighet.
– Resultatene viser at AAS-avhengighet er forbundet med tynnere hjernebark, spesielt i områder som er involvert i komplekse kognitive funksjoner og emosjonsregulering, sier hun, og tilføyer:
– Avhengige AAS-brukere hadde dårligere kognitive funksjoner som impulskontroll og mental fleksibilitet. Den avhengige gruppen viste også redusert evne til å gjenkjenne emosjoner og rapporterte sterkere symptomer på angst og depresjon.
Hun har utført tverrsnittstudier, som innebærer at hun ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger.
Møter mye moralisme i helsevesenet
Evju Hauger påpeker at mange AAS-brukere opplever at helsevesenet mangler kunnskap om effektene av AAS, og de beskriver at de møter mye moralisme.
– Avhengige AAS-brukere ser ut til å være en sårbar gruppe som strever med sammensatt problematikk, og de trenger et tverrfaglig tilrettelagt behandlingstilbud, avslutter hun.
Doktoravhandlingen til Lisa Evju Hauger er tilgjengelig i DUO, det åpne forskningsarkivet ved Universitetet i Oslo.
Til daglig jobber hun som klinisk psykolog ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) ved Oslo universitetssykehus.
