• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

For stolt til å gi seg?

Noko meir misvisande enn uttrykket «å vera for stolt» til noko kan eg knapt tenkje meg, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

HO GA SEG IKKJE: Ein er ikkje «for stolt» til å gi seg – eller be om orsaking. Tvert om, denne haldninga er eit vanleg mentalt forsvar mot å skulle vise at ein tar feil, har tapt eller er på vikande front i ei sak, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Erik Werenskiold-teikninga frå 1883 illustrerer eventyret Kjerringa mot straumen og heiter «Då blei mannen storsint og dukka henne både vel og lenge». Foto: Dag André Ivarsøy, Nasjonalmuseet.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 10.01.21  |  Publisert: 10.01.21

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Denne vesle epistelen er inspirert av kjærleik (og eitt og anna glimt av mildt hat) til språket vårt, og ei viss age for den makta ord kan ha.

Eg tenkjer iblant på språket som ei elv, alltid i rørsle og endring. I lagnadsfellesskap med filosofen Heraklit kan heller ikkje vi stige ned i den same språklege elva to gonger.

Det vil seia – om vi ikkje har klart å finne ei stilleståande bakevje – metaforisk lik dei naturlege, som eg hugsar frå barndommen min. Dei indre bileta har litt varierande oppløysing, men eg skimtar ei nesten attgrodd evje med stilleståande vatn. Rumpetrolla boltrar seg tilsynelatande leikent ved land, og gjedder ligg speidande på lur i sivet.

Begge artar er djupt fascinerande. Som liten kunne eg sitja som fjetra av å sjå på rumpetrolla sin ustoppelege, sprislande1 aktivitet. Mykje av livsutviklinga deira kunne føregå synleg for mitt interesserte menneskeauga; frå utgangspunktet av stikkelsbærliknande, veksande geléfellesskap, til smellfeitt rumpetroll, som no hadde eitt implisitt mål: å utkonkurrere syskena sine og bli frosk!

I den same bakevja fanst motsatsen, gjedda. Gjedda står uvanleg urørleg til fisk å vera, klar til lynrask akselerasjon, når byttet dukkar opp. Eit bytte som uvitande har forvilla seg litt for langt utanfor allfarelv.

No er eg vel på veg til å skrive meg ut på viddene, tenkjer du kanskje, men nei – tvert imot, eg skal inn i bakevja. Om litt, i alle fall.

Ein tur innom bakevja

For først må eg berre vedgå at det har skjedd, det som aldri skulle skje, og som kan skje, for enkelte av oss som umerkeleg nærmar oss – eller har hamna i – vår beste alder. Vår beste alder kan rettnok vera alt frå to til 90 år, ifølgje forskning.no, men eg definerer det som den alderen der vi byrjar å få kompliment for at vi ikkje har forandra oss i det heile tatt sidan vi gjekk på vidaregåande – eller gymnaset, som vi framleis kalla det på folkemunne i mi tid (knirk, knirk).

For å avkrefte: Eg er ikkje hundre år, men eg har på uforklarleg vis kome over halvvegs dit. Det fører med seg visse mentale og kroppslege endringar eg ikkje var budd på, og som eg trudde ville råka meg først når eg var over nitti – med andre ord: over min beste alder, slik forskarane ser det – igjen ifølgje same artikkel på forskning.no. (Eg har likevel ein liten mistanke om at det kan finnast ei feilkjelde i at forskarane kan ha vore litt slumsete med å samle inn data frå dei overnitti. Det ville i så fall ikkje vore første gong!)

Attende til bakevja: Med stigande undring observerer eg at eg er i ferd med å utvikle mentale knerefleksar på nye måtar vi bruker språket på. Det kan skje når eg les avisa, ser TV eller til og med når eg snakkar med folk. Heldigvis held eg det framleis stort sett inni meg (bank i bordet!), bortsett frå når uttrykk for endringane ein sjeldan gong ramlar ut av min eigen munn, og eg rykker til og sikkert ser litt rar ut, før eg hentar meg inn att (ser mogelegvis framleis rar ut, men det er i så fall ei anna sak). For ikkje å snakke om, viss slik nymotens språkbruk også renn ut av munnen på ektefellen. Sparket kjem kjapt som gjedda ut av sivet: Hått sae du??

Etablerte uttrykk kan vera totalt misvisande

Ikkje så at språket i bakevja er perfekt. Det finst etablerte uttrykk som eg gjerne skulle rydda vekk, fordi dei er totalt misvisande. Eitt av dei mest openberre døma i mi verd er å bruke substantivet «bonde» eller «bønder» i nedsetjande tyding, til eller om nokon som ein vil karakterisere som mindre smarte enn ein sjølv eller gruppa ein sjølv identifiserer seg med.

I den verkelege verda er det knapt nokon andre som har eit yrke som krev meir mangfaldige evner og ferdighetar samla i éin kropp og éin hjerne, enn bondeyrket. Eg nemner i fleng: Økonomisk innsikt og evne til strategisk langtidsplanlegging, helst blanda med ein dæsj synske evner, når det gjeld komande ver-, klima- og marknadssituasjon.

Det krev dessutan hard sjølvdisiplin å skulle forme unemnelege vaksenbannord om til sukk, om ungane er innanfor høyrevidde når det er tid for å fylle ut kryptiske offentlege skjema. Og naturlegvis: Ein bonde må ha kunnskap om all verdas merkelege maskinar og innretningar (og gjerne – når ei pakning går på eit kritisk tidspunkt: teknisk kreativitet på Reodor Felgen sitt nivå, inkludert Felgen-inspirert verkstad, med minilager av gamle gummistøvlar).

Dei høva der vi kan vera genuint stolte

Attende til språket I: Kanskje du la merke til at gjedda i bakevja brukte verbet «karakterisere» for eit par avsnitt sidan. Som substantiv heiter det «karakteristikk». I bakevja betyr det skildring. I den språklege elva der ute byrjar det no å bety «eigenskap», slik det gjer på engelsk (characteristic). Av ein eller annan grunn glefser denne gjedda når ho les eller høyrer dette.

Attende til språket II: Uttrykket å vera for stolt til noko (til dømes for stolt til å gi seg eller for stolt til å be om orsaking) skulle eg gjerne hatt ut av både bakevje og elv. Noko meir misvisande kan eg knapt tenkje meg. Eg synest vi skulle ha reservert ordet stolt for dei høva der vi kan vera genuint stolte, slik som når vi eller andre vi identifiserer oss med, eller liker godt, har utført små eller store bragder.

Ein er jo slett ikkje for stolt til å gi seg! Tvert om – denne bratte mentale haldninga er eit vanleg forsvar mot å skulle vise for seg sjølv og andre at ein har tatt feil, har tapt eller er på vikande front i ei sak. Ein kan vera for redd, for flau, for sta eller for sint til å gi seg, men å ikkje gi seg fordi ein er for stolt? Kva gir du meg for den?

Ein kan vera for redd, for flau, for sta eller for sint til å gi seg.

Eg må jo samstundes innsjå at det å bruke ordet stolt på denne måten finst på tilsvarande vis på mange språk, og det anar meg derfor at eg ikkje klarer å bidra så veldig tungt til å utrydde uttrykket (for ikkje å snakke om alt elendet dette fenomenet av eit mentalt forsvar kan stelle i stand).

Uansett: Eg har tenkt å fortsetja det språklege korstoget mot å vera for «stolt» til å gi seg, tapa eller kva det no skal vera. Der er eg på linje med ei anna kjent kjerring, som også hamna i elva, ifølgje folkeeventyret. Ho ga heller seg ikkje. Til det var ho altfor…

Her er folkeeventyret Kjerringa mot straumen:

  1. Eg oppdaga under skrivinga at det lydhermande ordet «sprisle», som eg har på mi dialekt frå Telemark, og som har ei presis tyding og var heilt naudsynt i denne teksten, ikkje finst i ordboka. Eg fann heller ikkje noko godt nok synonym, så her er eit forsøk på forklaring: Å sprisle viser her til det å sprelle svært raskt, i vatn, iblant så vasspruten står. Å sprisle er ein aktivitet som er reservert for mindre vassvesen, som rumpetroll og småaure. Storfisken er for stor og treg til å kunne sprisle. [↩]

Siste saker

– Pakkeforløp blir mer effektivt når tjenestene henger godt sammen rundt pasienten

  • Nyheter, Pluss

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: Når traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

To av tre som utsettes for fysisk vold i barndommen, klarer seg fint som voksne

  • Nyheter, Pluss

– En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  «Ikke vær så kritisk ‘a!»

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  Rasisme er ikke en del av vår natur

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Bitterhet – en kontrafaktisk
                                                  fortelling om eget liv

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                                  Tre råd fra en av tidenes mest anerkjente livsnytere

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Verden er påtrengende for den som er hudløs

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Hvorfor oppstår sjalusi?

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Panikkangst: Disse tre feilaktige katastrofe­tankene er vanlige

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Hvor kommer ordet psykologi fra?

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Tør du å hverdags­våge? Nasse Nøff og motet

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Finnes det håp – trøst – selv under dystre omstendigheter?

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Da psykologien kom til Norge

                                                  • Pluss, Ukas klassiker

                                                  Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023