Demens er en fellesbetegnelse på flere hjernesykdommer som gir kognitiv svikt, som igjen påvirker evnen til å fungere selvstendig i hverdagen.

Det kan for eksempel være gjennom tap av hukommelse og språk, eller manglende dømmekraft.

I går la Helse- og omsorgsdepartementet fram Demensplan 2025, om hvordan regjeringen ønsker å tilrettelegge for et mer demensvennlig samfunn de kommende fem årene.

– Den nye demensplanen kommer samtidig med at vi får vite at forekomsten av demens i Norge er 25 prosent høyere enn tidligere antatt, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, i en e-post til Psykologisk.no.

Tidligere tall fra Folkehelseinstituttet har anslått at mellom 80 000 og 100 000 nordmenn lider av demens i dag.

– Det er alvorlig, og en stor utfordring for hele samfunnet, og for hver enkelt dette angår, familier, venner, kollegaer og naboer – mennesker som blir berørt av demenssykdommen, legger Gerhardsen til.

For mange blir ikke utredet eller diagnostisert

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bekjempe demens og hjerte- og karsykdommer. De er òg en interesseorganisasjon for pårørende, og har over 500 lokallag over hele landet.

– Vi har hatt store forventninger til den nye demensplanen, fordi vi ser at det er så mye ugjort, sier Gerhardsen.

Helse- og omsorgsdepartementet trekker frem forebygging og tidlig diagnostisering som to viktige områder i den nye demensplanen.

– Fortsatt lever altfor mange med demens uten å bli utredet eller diagnostisert. Vi må sørge for at personer med demens blir utredet og diagnostisert på riktig tidspunkt, slik at de kan få gode og tilpassede tjenester, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.

Gerhardsen sier at halvparten av de som har demens, ikke har fått en diagnose. Videre har bare én av ti et dagtilbud, og under to prosent har GPS, slik at pårørende og pleiere kan spore hvor de befinner seg.

– Vi vet også at det er store utfordringer med bemanning og kapasitet på sykehjem, noe som gjør at strikken strekkes for langt for å bo hjemme, og pårørende blir utslitt. Demensplanen har mye godt faglig innhold, men vi er bekymret for gjennomføringsevnen uten en helt annen økonomisk satsning, sier Gerhardsen.

Flere kommuner pliktet til aktivitetstilbud

Demensplan 2025 er den tredje i rekken, og bygger videre på erfaringer fra Demensplan 2015 og Demensplan 2020.

Departementet opplyser at mange kommuner i dag tilbyr aktivitetstilbud til demente, noe regjeringen har gjort til en plikt. Flere kommuner har òg tverrfaglige team med demenskompetanse, og mange pårørende har fått tilbud om pårørendeskoler og opplæringskurs, skriver de.

− Flere personer med demens opplever for lite aktivitet i hverdagen. Regjeringen vil at alle skal ha aktive og meningsfulle dager og oppleve mestring. Derfor er medbestemmelse og deltakelse et hovedområde i planen, sier Høie.

Den nye demensplanen har til sammen fire innsatsområder: (1) medbestemmelse og deltakelse, (2) forebygging og folkehelse, (3) gode og sammenhengende tjenester og (4) planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling.

Hver av disse innsatsområdene har igjen en rekke underpunkter.

Etterspør forskning på kur

Gerhardsen sier Nasjonalforeningen for folkehelsen savner en skikkelig satsning på forskning for å finne en kur.

− I dag er demens en diagnose uten håp. Vi trenger mer forskning for å finne en kur. Det er bare forskning som kan stoppe demens.

Den nye demensplanen skal videreføre en forekomststudie fra den nasjonale kompetansetjenesten Aldring og helse, på demens i Norge, som ledd i Demensplan 2020. Dette er en av de største undersøkelser av demensforekomst i verden.

− Vi trenger mer kunnskap om demens. Denne studien fra Aldring og helse er veldig nyttig, og gjør at vi kan forberede oss bedre på det som kommer i fremtiden, sier Høie.

– Demens er en stor kostnad for samfunnet

Nasjonalforeningen for folkehelsen samarbeider med over 140 kommuner om opplæring i demensvennlige samfunn. De håper å være en del av oppfølgingen av den nye demensplanen sin satsing på dette.

− Demens har en stor kostnad for samfunnet vårt, der en beregning angir at vi bruker 100 milliarder kroner hvert år på demens. Samtidig har det en stor menneskelig kostnad, for de som rammes og for de som blir pårørende, sier Gerhardsen.

Her og nå må vi gjøre det vi kan for at de som får denne sykdommen får så gode liv som mulig, så lenge som mulig, legger hun til.

− Da handler det om å skape demensvennlige samfunn der flere har kunnskap om demens og kan legge til rette, slik at det er trygt å gå i butikken eller på biblioteket selv om du ikke alltid husker alt.

Nasjonalforeningen for folkehelsen opplyser til Psykologisk.no at de etterlyser økte ressurser til følgende satsninger:

• Satsing på demensvennlige samfunn. Mennesker med demens skal leve mange år hjemme og må trygt kunne bruke nærmiljøet sitt så lenge som mulig. Da trenger vi flere som ser, forstår og kan legge til rette.
• Utbygging av kapasitet med hjemmehjelp, avlastningstilbud og dagtilbud til å møte behovet for personer med demens og deres pårørende.
• Satsing på utdanning og institusjoner, slik at vi har nok fagfolk og nok sykehjemsplasser.
• Økt innsats for folkehelse. Nyere forskning viser at inntil 40 prosent av forekomsten kan forebygges eller forsinkes ved å redusere risikofaktorene. Tiltak som styrker folkehelsen, reduserer også risikoen for demens.
• Mer forskning på demens. Det er bare forskning som kan stoppe demens, derfor trengs det mye større satsing for å få de nødvendige gjennombruddene.

Nedenfor følger de sentrale sentrale tiltakene for de fire innsatsområdene i Demensplan 2025:

1. Medbestemmelse og deltakelse

• Bidra til å sikre at personer med demens som har behov for flere og koordinerte tjenester, får tilbud om individuell plan (IP) og koordinator.
• Gjennomføre en informasjonskampanje som skal bidra til økt bevissthet om demens i samfunnet generelt og blant helsepersonell spesielt.
• Stimulere til utvikling av varierte og tilpassede aktivitetstilbud.
• Understøtte kommunene i deres arbeide med å ta i bruk digitale hjelpemidler og velferdsteknologi, som for eksempel varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS), som kan bidra til økt frihets- og mestringsfølelse hos mennesker med demens. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2021 foreslått å videreføre Nasjonalt velferdsteknologiprogram ut 2021.
• Videreføre satsingen på bruker- og pårørendeopplæring fra Demensplan 2020.
• Legge frem en samlet pårørendestrategi og handlingsplan.
• Utarbeide et nettbasert kunnskaps- og treningsprogram for pårørende til personer med demens (WHO iSupport).

2. Forebygging og folkehelse

• Fremme en ny strategi mot ikke-smittsomme sykdommer (NCD-strategi).
• Styrke innsatsen i frivillig sektor for å redusere ensomhet blant eldre.
• Systematisere og ta i bruk kunnskap om arkitektoniske virkemidler og boformer.
• Legge frem en egen ernæringsstrategi.
• Fortsette arbeidet med å forebygge fall blant eldre.

3. Gode og sammenhengende tjenester

• Videreføre og styrke arbeidet med diagnose til rett tid og systematisk oppfølging etter diagnose.
• Utarbeide e-læring om demensutredning for leger og annet helsepersonell.
• Utrede en hensiktsmessig organisering av kognitiv svikt og demens i spesialisthelsetjenesten.
• Utarbeide en veiviser for gode pasientforløp.
• Utarbeide en «verktøykasse» for personsentrert omsorg og miljøbehandling.
• Skape en teambasert fastlegeordning.
• Prioritere planlegging og utvikling av helhetlige, koordinerte tjenester til blant annet eldre gjennom helsefellesskap.
• Bidra til bygging av demensvennlige omsorgsplasser gjennom investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser
• Fremme utviklingen av mer demensvennlige sykehus.

4. Planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling

• Gjennomføre en informasjonskampanje som skal bidra til økt bevissthet om demens i samfunnet generelt og blant helsepersonell spesielt.
• Videreføre forskningsinnsatsen fra Demensplan 2020.
• Videreføre satsingen på Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC.
• Gjennomføre en insidensundersøkelse om demens.
• Gjennomføre en nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til personer med demens.
• Videreføre deltakelse i internasjonalt samarbeid om demens.

(Kilde: Regjeringen.no)