• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Psykologi-folk

Hun tok doktorgrad på betydningen av lokale treffsteder for mennesker med psykiske helseproblemer

De oppfattes av mange som et frirom fra umenneskelighet slik som alvorlig mobbing. Lill Susann Ynnesdal Haugen, kommune­psykolog i Bergen kommune, har tatt doktorgrad om hva lokale aktivitetssentre og dagsentre betyr for de som bruker dem.

NY DOKTORGRAD: Lokale aktivitetssentre og dagsentre er under press fra økonomiske styringslogikker, men utgjør et viktig lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern. Hva de betyr for brukere og ansatte var tema i doktoravhandlingen til kommunepsykolog Lill Susann Ynnesdal Haugen. Foto: Haakon Anderssen.

Pål Johan Karlsen

Sist oppdatert: 29.12.20  |  Publisert: 29.12.20

Lill Susann Ynnesdal Haugen, født i 1985 i Bergen, forsvarte sommeren 2020 sin avhandling ved Institutt for samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Mennesker som blir kategorisert som å ha psykiske lidelser er blant de mest sosialt ekskluderte gruppene i samfunnet.

– Ph.d.-prosjektet mitt startet med et engasjement for det som ofte kalles brukermedvirkning, sier Ynnesdal Haugen til Psykologisk.no.

Brukermedvirkning innebærer å samarbeide med folk som har opplevd psykososiale utfordringer i livet, og som har erfaringskompetanse om hva det trengs mer forskningsbasert kunnskap om innenfor psykisk helsefeltet.

– Sammen med et team av medforskere med erfaringskompetanse og veiledere med fagkompetanse, utviklet vi forskningsprosjektet fra bunnen av. Temaet var treffsteder – aktivitetssentre og dagsentre innenfor lokalbasert, og ofte kommunalt, psykisk helsearbeid, sier hun og utdyper:

– Treffsteder er lavterskeltilbud om et sted å gå og møte andre i lignende livssituasjoner, typisk på dagtid når andre er på jobb og skole, gjerne over en kaffekopp eller rundt ulike aktiviteter. Vi fokuserte på treffsteder med ansatte, men det finnes også brukerstyrte treffsteder.

Treffsteder fremsto som sikkerhetsnett

Utforskningen ble gjort ved hjelp av kvalitative fokusgruppeintervjuer med ansatte og brukere fra flere treffsteder i en region på Vestlandet.

Brukere av treffsteder fortalte at de i storsamfunnet ofte ble møtt med lite forståelse og mye fordommer rundt psykiske helseproblemer. Avhandlingen bruker «sanisme» som et sentralt begrep for å beskrive negativ forskjellsbehandling av personer med psykososiale utfordringer.

Treffsteder fremsto som et sikkerhetsnett som ga frirom fra samfunnets press om å være produktiv og normal.

De ble omtalt som å huse fellesskap mellom likepersoner med frirom fra negativ forskjellsbehandling. Treffsteder ble også omtalt som rom for medmenneskelighet og frirom fra umenneskelighet slik som alvorlig mobbing. De fremsto som veksthus på ferden mot å få det bedre, et sted hvor man kan finne støtte til å se og prøve ut nye muligheter for egen fremtid i trygge omgivelser.

Treffsteder ser ut til å redusere sosial ulikeverdighet

Treffsteder som sikkerhetsnett er likefullt under press fra økonomiske styringslogikker, ikke minst i form av overhengende risiko for nedleggelser.

Samtidig fremstår det å være i brukeres og samfunnets interesse at lokale treffsteder fortsetter å bli prioritert innenfor kommunale og lokale psykisk helsetjenester. Treffstedene ser ut til å kompensere for klare mangler i storsamfunnet.

– Avhandlingen taler for at lokale styresmakter bør identifisere og bruke de handlingsrommene de faktisk har til å fremme folk sin egenverdi og velferd i hverdagslivet, også når det står i motsetning til økonomiske interesser, sier Ynnesdal Haugen til Psykologisk.no, og avslutter:

– Dette forslaget er i tråd med omfattende internasjonal forskning som tyder på at det å redusere sosial ulikeverdighet i helse og velferd gagner oss alle.

Hun er til daglig ansatt som kommunepsykolog ved Etat for sykehjem, Bergen kommune. For tiden er hun i foreldrepermisjon.

Hovedveileder for avhandlingen var Norman Anderssen, professor ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Medveiledere var Marit Borg, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og Tor-Johan Ekeland, professor ved Høgskulen i Volda. De to medforskerne som har vært med på å medforfatte avhandlingens tre artikler er Andreas Envy og Vegard Haugland.

Doktoravhandlingen til Lill Susann Ynnesdal Haugen heter «Meeting places in Norwegian community mental health care: A participatory and community psychological inquiry», og er tilgjengelig i BORA, det åpne forskningsarkivet ved Universitetet i Bergen.

Redaksjonen anbefaler

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mener Viagra er en lovende medisin mot Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

En av tre har en spesifikk parasitt i hjernen, anslår forskere

  • Nyheter, Pluss

Før var barn den aldersgruppen som var best beskyttet mot fattigdom. Nå er de mest utsatt

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026