Lill Susann Ynnesdal Haugen, født i 1985 i Bergen, forsvarte sommeren 2020 sin avhandling ved Institutt for samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Mennesker som blir kategorisert som å ha psykiske lidelser er blant de mest sosialt ekskluderte gruppene i samfunnet.

– Ph.d.-prosjektet mitt startet med et engasjement for det som ofte kalles brukermedvirkning, sier Ynnesdal Haugen til Psykologisk.no.

Brukermedvirkning innebærer å samarbeide med folk som har opplevd psykososiale utfordringer i livet, og som har erfaringskompetanse om hva det trengs mer forskningsbasert kunnskap om innenfor psykisk helsefeltet.

– Sammen med et team av medforskere med erfaringskompetanse og veiledere med fagkompetanse, utviklet vi forskningsprosjektet fra bunnen av. Temaet var treffsteder – aktivitetssentre og dagsentre innenfor lokalbasert, og ofte kommunalt, psykisk helsearbeid, sier hun og utdyper:

– Treffsteder er lavterskeltilbud om et sted å gå og møte andre i lignende livssituasjoner, typisk på dagtid når andre er på jobb og skole, gjerne over en kaffekopp eller rundt ulike aktiviteter. Vi fokuserte på treffsteder med ansatte, men det finnes også brukerstyrte treffsteder.

Treffsteder fremsto som sikkerhetsnett

Utforskningen ble gjort ved hjelp av kvalitative fokusgruppeintervjuer med ansatte og brukere fra flere treffsteder i en region på Vestlandet.

Brukere av treffsteder fortalte at de i storsamfunnet ofte ble møtt med lite forståelse og mye fordommer rundt psykiske helseproblemer. Avhandlingen bruker «sanisme» som et sentralt begrep for å beskrive negativ forskjellsbehandling av personer med psykososiale utfordringer.

Treffsteder fremsto som et sikkerhetsnett som ga frirom fra samfunnets press om å være produktiv og normal.

De ble omtalt som å huse fellesskap mellom likepersoner med frirom fra negativ forskjellsbehandling. Treffsteder ble også omtalt som rom for medmenneskelighet og frirom fra umenneskelighet slik som alvorlig mobbing. De fremsto som veksthus på ferden mot å få det bedre, et sted hvor man kan finne støtte til å se og prøve ut nye muligheter for egen fremtid i trygge omgivelser.

Treffsteder ser ut til å redusere sosial ulikeverdighet

Treffsteder som sikkerhetsnett er likefullt under press fra økonomiske styringslogikker, ikke minst i form av overhengende risiko for nedleggelser.

Samtidig fremstår det å være i brukeres og samfunnets interesse at lokale treffsteder fortsetter å bli prioritert innenfor kommunale og lokale psykisk helsetjenester. Treffstedene ser ut til å kompensere for klare mangler i storsamfunnet.

– Avhandlingen taler for at lokale styresmakter bør identifisere og bruke de handlingsrommene de faktisk har til å fremme folk sin egenverdi og velferd i hverdagslivet, også når det står i motsetning til økonomiske interesser, sier Ynnesdal Haugen til Psykologisk.no, og avslutter:

– Dette forslaget er i tråd med omfattende internasjonal forskning som tyder på at det å redusere sosial ulikeverdighet i helse og velferd gagner oss alle.

Hun er til daglig ansatt som kommunepsykolog ved Etat for sykehjem, Bergen kommune. For tiden er hun i foreldrepermisjon.

Hovedveileder for avhandlingen var Norman Anderssen, professor ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Medveiledere var Marit Borg, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og Tor-Johan Ekeland, professor ved Høgskulen i Volda. De to medforskerne som har vært med på å medforfatte avhandlingens tre artikler er Andreas Envy og Vegard Haugland.

Doktoravhandlingen til Lill Susann Ynnesdal Haugen heter «Meeting places in Norwegian community mental health care: A participatory and community psychological inquiry», og er tilgjengelig i BORA, det åpne forskningsarkivet ved Universitetet i Bergen.