Når vi undersøker folks livsstil, ser vi gjerne på områder som røyking, kosthold og fysisk aktivitet.

Langt mindre vanlig er det å granske folks samlivsproblemer. Men en ny, norsk studie tyder på at dette er noe fastleger bør spørre etter når de undersøker pasientene sine.

– Samlivskvalitet har vist seg å ha stor betydning for både fysisk og psykisk helse, og det er forsket mye på dette, sier hovedforfatter bak studien, Siri Dalsmo Berge til Psykologisk.no.

Saken ble først omtalt av Den norske legeforeningen.

Flere ønsker å snakke med fastlegen

– I dette prosjektet ønsket vi å kartlegge omfanget av samlivstema i fastlegekonsultasjonene, og finne kjennetegn på de pasientene som ønsker å snakke med fastlegen om samlivsproblemer, sier Berge.

Hun er spesialist i allmennmedisin, fastlege ved Bjønneslegene i Arendal, og hun forsker ved Universitetet i Bergen.

Den nye studien er støttet med midler fra Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU), og er en del av Berges doktorgradsarbeid, om pasienters samlivsproblemer og hvilken plass det har på fastlegekontoret.

Som en del av studien, ble spørreundersøkelser om samlivsproblemer delt ut på venterommet ved 70 fastlegekontor gjennom våren 2019.

75 prosent av de som mottok spørreskjemaet svarte, og 2097 besvarelse ble inkludert i studien.

– Våre hovedfunn var at en av tre ønsker å snakke med fastlegen om parforholdet sitt. En av fire har snakket med fastlegen om parforholdet, og nesten halvparten mener at fastlegene bør interessere seg for samlivsspørsmål, sier Berge.

Hun legger til at de aller fleste ga uttrykk for at parforholdet hadde stor betydning for egen helse.

– Vi så også at de pasientene som hadde snakket med fastlegen om samlivsproblemer tidligere, i stor grad ønsket å gjøre det igjen, påpeker Berge videre.

Har følger for helsa

Kvaliteten på samlivet kan ha store innvirkninger på ens fysiske og psykiske helse.

– De som mangler gode og nære relasjoner og har lav samlivskvalitet, dør i gjennomsnitt tidligere enn andre. Videre vet vi at samlivskvaliteten har stor betydning for risiko for hjerte-karsykdom, sier Berge.

Blant annet er det målt større grad av åreforkalkning hos kvinner som opplever lav kvalitet på eget samliv, sammenlignet med kvinner som melder om høy samlivskvalitet.

Ved Ottawa Heart Institute i Canada, pågår det for tiden en randomisert kontrollert undersøkelse (studie hvor deltagere tilfeldig sorteres i eksperiment- og kontrollgruppe) som ser på helseeffekten av å tilby hjertepasienter samlivskurs, som en del av oppfølgingen, forklarer Berge.

– Ellers vet vi at lav samlivskvalitet påvirker immunforsvaret, slik at man får økt risiko for infeksjoner og også økt grad av inflammasjon i kroppen, sier hun, og legger til:

– Problemer i parforholdet er også vist å gi dårligere blodsukkerregulering hos diabetikere, økt risiko for fedme og metabolsk syndrom, økt risiko for depresjon, og tregere sårtilheling.

Konsekvensene av lav samlivskvalitet ser man også hos barn.

– Blant annet er det målt høyere nivåer av kortisol i urinen hos barn med foreldre som har lav tilfredshet i parforholdet, og i den norske MoBa-studien fant man at spedbarn hadde økt risiko for infeksjon i første leveår der foreldrene oppga lav samlivskvalitet i svangerskapet.

MoBa-studien (Den norske mor, far og barn-undersøkelsen) er en av verdens største helseundersøkelser, hvor 114 500 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre deltar, opplyser Folkehelseinstituttet.

Fastlegen har et helhetlig ansvar

Berge sier de ikke vet med sikkerhet hvor stor andel av de som hadde snakket om samlivsproblemene sine som faktisk opplevde at det var nyttig.

I studien svarte 59 prosent av deltagerne at det ikke var nyttig å snakke med fastlegen om samlivet. Samtidig svarte langt flere deltagere på dette spørsmålet enn de som opplyste at de faktisk hadde snakket med fastlegen om samlivet.

Altså, en vesentlig andel av de som svarte at det var unyttig å snakke med fastlegen, hadde ikke snakket med dem. Berge sier vi kan anta at disse deltagerne svarte på hvordan de trodde det ville vært, dersom de tok opp samlivsproblemer med fastlegen.

– Vi er i gang med intervjustudier for å utforske hvilke erfaringer fastleger og pasienter har med å snakke om samliv og parforhold i fastlegekonsultasjonen, og hvordan de opplever disse samtalene. Vi ser frem til å lære mer gjennom disse studiene, sier Berge.

Hun understreker at fastleger har et helhetlig ansvar for å følge opp pasientens helse, både fysisk, mentalt og sosialt.

Om pasientene trenger hjelp med parforholdet sitt, kan fastlegen bidra til å formidle kontakt videre til for eksempel familievernkontor, som er en viktig samarbeidspartner, påpeker hun.

– Det viktigste vi kan gjøre med tanke på samliv, er å være bevisst på betydningen av samlivskvalitet og nære relasjoner i forhold til helseproblemer, og ta det med i kartleggingen og utredningen av diverse plager pasientene kommer med, avslutter Berge.