• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Ytringer

Digitale mobbere og ofre sliter like mye psykisk

På internett er mange mennesker både mobbere og ofre om hverandre, slik at rollene overlapper, skriver Sara Skilbred-Fjeld.

NETTMOBBING: 4531 avgangselever fra videregående skoler ble spurt om sine erfaringer med digital mobbing. Det vi fant i vår studie, var at mobbere, ofre og de som er begge deler, var likere enn forventet, skriver Sara Skilbred-Fjeld. Foto: Adrienn, Pexels.

Sara Skilbred-Fjeld

Sist oppdatert: 05.10.20  Publisert: 05.10.20

Forfatterinfo

Sara Skilbred-Fjeld

Sara Skilbred-Fjeld har en mastergrad i psykologi fra Universitetet i Oslo. Masteroppgaven hennes handlet om psykologiske karakteristikker av ungdom involvert i digital mobbing. For tiden jobber hun som prosjekt­medarbeider i menneskerettighets­organisasjonen Mental Health and Human Rights Info.

Mange tenker på nettmobbere som utagerende, og ofre som selvdestruktive og deprimerte. Men gruppene ser ut til å være likere enn tidligere antatt. På internett er mange dessuten både mobbere og ofre om hverandre, slik at rollene overlapper.

Noen av spørsmålene jeg hadde i bakhodet da jeg valgte å fordype meg i digital mobbing under psykologistudiet, var:

  • Hva kjennetegner ungdommer som er involvert i nettmobbing?
  • Er mobbere, ofre og de som både er mobber og offer forskjellige når det gjelder psykiske helseutfordringer?

I forskningsartikkelen «Cyberbullying involvement and mental health problems among late adolescents» (Skilbred-Fjeld, Reme & Mossige, 2020), som er basert på min masteroppgave i psykologi, ble 4531 avgangselever fra videregående skoler spurt om sine erfaringer med digital mobbing.

Tidligere studier har hovedsakelig fokusert på angst og depresjon, men jeg ønsket å undersøke et bredere spekter av psykologiske kjennetegn. Derfor valgte jeg å studere om mobbere og ofre skiller seg fra hverandre med tanke på selvskading, selvmordsforsøk, utagerende atferd, angst og depresjon.

I noen tilfeller kan internett skape en anledning, eller mulighet, for mobbing uten at det nødvendigvis skyldes psykologiske kjennetegn ved de involverte. Mindre direkte kontakt og en mindre fremtredende maktbalanse kan føre til at mennesker reagerer på en mer aggressiv måte. De mister hemninger fordi handlingene på internett har mindre sjanse for å få konsekvenser (Sticca, Ruggieri, Alsaker & Perren, 2013).

Mindre maktbalanse på internett er en av flere faktorer som skiller digital mobbing fra tradisjonell mobbing. Noen andre kjennetegn ved digital mobbing er mulighet for anonymitet, et potensielt stort online-publikum, at informasjon kan spres raskt, og at mobbingen kan foregå hvor som helst.

Mobbere og ofre er likere enn forventet

De fleste i utvalget vårt hadde heldigvis ikke opplevd digital mobbing. Rundt 5 prosent oppga at de har vært involvert som mobber og/eller offer.

Basert på en gjennomgang av tidligere faglitteratur forventet vi å finne mer selvdestruktiv atferd blant ofre, og mer utagerende atferd blant mobbere. Men det vi fant i vår studie, var at mobbere, ofre og de som er begge deler, var likere enn forventet. Den eneste forskjellen var at ofre hadde flere selvmordsforsøk enn mobbere.

FORFATTER: Sara Skilbred-Fjeld er prosjekt­­medarbeider i menneskerettighets­­­organisasjonen Mental Health and Human Rights Info.

Et annet viktig funn er at de som har vært involvert i digital mobbing, skiller seg betydelig fra dem som aldri har opplevd det, når vi ser på angst, depresjon, selvskading, selvmordsforsøk og utagerende atferd.

Ungdom som er involvert i nettmobbing, er med andre ord en sårbar gruppe. Samtidig ser det ikke ut til å være store forskjeller mellom mobbere og ofre. De sliter omtrent like mye med de samme psykiske utfordringene.

Hvordan kan vi forstå likhetene mellom mobbere og ofre?

Den amerikanske psykologen Robert Plutchiks (1927–2006) teori om selvmord og vold kan hjelpe oss å se mobberes og ofres mentale helse i et nytt lys. Selvdestruktiv atferd som selvskading og selvmordsatferd, blir vanligvis ikke sett på som aggressive handlinger, men kan betraktes som aggresjon vendt innover mot seg selv.

Plutchik (1995) hevder at både selvmord og vold er aggressive handlinger som påvirkes av blant annet psykisk sykdom, familieforhold og mestringsstrategier. Disse faktorene kan medvirke til at aggresjonen vendes innover mot en selv (i form av selvskading og selvmordsforsøk) eller utad (i form av voldelige handlinger, for eksempel nettmobbing). Mobbere og ofre kan med andre ord anses å være aggressive på hver sin måte.

Aggresjon er definert som en handling med hensikt å skade noen fysisk eller psykisk (Berkowitz, 1993). Digital mobbing kan som sådan betraktes som en aggressiv og forsettlig handling. Basert på Plutchiks teori kan vi se både det å mobbe andre og å skade seg selv som aggressive handlinger.

Ofre kan rette aggresjonen mot seg selv gjennom selvskading og selvmordforsøk, mens mobbere i større grad kan rette aggresjonen mot andre.

I motsetning til tidligere forskning fant vi i vår studie ingen betydelig sammenheng mellom digital mobbing og utagerende atferd. Dette tyder på at ungdom involvert i digital mobbing (som mobber, offer eller begge deler) er like aggressive.

Plutchiks teori kan bidra til å forklare hvorfor mobbere, ofre og de som er begge deler sliter like mye med depresjon og utagerende atferd. At de som både mobber og blir mobbet, har gjort flere selvmordsforsøk, kan forklares med at denne gruppen er utsatt for en dobbel belastning. De retter aggresjon både innover og utover gjennom selvskading og å skade andre.

Tiltak mot nettmobbing

Internettbruken har vokst dramatisk de senere årene, noe som har skapt økt oppmerksomhet om fenomenet digital mobbing. Media skriver ofte om saker som omhandler nettmobbing, og forskere etterlyser mer forskning på feltet. Økt kunnskap om digital mobbing bidra til å utvikle effektive (forebyggings)tiltak.

Det finnes flere tiltak rettet mot forebygging og redusering av digital mobbing i Norge. Et eksempel er antimobbekampanjen «Bruk Hue» (brukhue.no), som tidligere var en landsdekkende skoleturné og som nå består av et digitalt undervisningsopplegg. Formålet er å forebygge nettmobbing gjennom bevisstgjøring om nettvett. Her får man eksempler og praktiske råd om hvordan man kan overvinne digital mobbing.

Trygg-bruk-nettverket styrer en rekke tiltak for å gjøre folks internetthverdag tryggere. Nettverket samarbeider med organisasjoner, departementer og bedrifter som jobber med digitale problemstillinger (Hellevik & Øverlien, 2013). Andre eksempler på tiltak mot digital mobbing er «Barnevakten» og «Du bestemmer», som lærer barn og unge om trygg bruk av digitale medier. Nettsiden slettmeg.no tilbyr dessuten veiledning og hjelp til å slette uønsket personinformasjon på internett.

Vi bør skreddersy forebyggende tiltak og behandling

Ifølge våre forskningsfunn sliter digitale ofre, mobbere og de som er begge deler, mer psykisk enn ungdom som ikke har opplevd nettmobbing.

Økt kunnskap om psykologiske kjennetegn ved ungdom som er eller har vært involvert i digital mobbing, kan gjøre det lettere å identifisere og nå ut til disse ungdommene. Denne kunnskapen er viktig for å forstå mer av potensielle psykologiske sårbarhetsfaktorer og konsekvenser av nettmobbing, og hva som skiller mobbere og ofre, slik at man i større grad kan skreddersy forebyggende tiltak og behandling.

Både de som mobber på nett, og ofrene deres ser ut til å ha sosiale og psykiske problemer.

Det å forstå digital mobbing, og kjenne til karakteristikker ved mobbere og ofre, kan hjelpe lærere, foreldre, forskere og politikere til å redusere forekomsten av slike hendelser (Sontag, Clemans, Graber & Lyndon, 2011). I tillegg kan skadeomfanget av mobbingen reduseres for de som allerede har blitt rammet.

Initiativ mot nettmobbing er bra, men kampanjers effekt bør kunne dokumenteres (Olweus, 2012). Både ofre og mobbere ser ut til å ha sosiale og psykiske problemer. Det er altså ikke bare ofrene som sliter. Tiltak bør dermed gå i retning av å hjelpe både offer og mobber.

Kilder

Berkowitz, L. (1993). Aggression: Its causes, consequences, and control. New York: McGraw-Hill Book Company.

Hellevik, P. & Øverlien, C. (2013). Digital mobbing blant barn og ungdom i Norge. En kunnskapsoversikt 2013. Hentet fra https://www.nkvts.no/rapport/digital-mobbing-blant-barn-og-ungdom-i-norge-en-kunnskapsoversikt-2013/

Olweus, D. (2012). Cyberbullying: An overrated phenomenon? European Journal of Developmental Psychology, 9(5), 520–538. doi:10.1080/17405629.2012.682358

Plutchik, R. (1995). Outward and inward directed aggressiveness: The interaction between violence and suicidaliy. Pharmacopsychiatry, 28(Suppl. 2), 47–57. doi:10.1055/s-2007-979620

Skilbred-Fjeld, S., Reme, S. E. & Mossige, S. (2020). Cyberbullying involvement and mental health problems among late adolescents. Cyberpsychology: Journal of Psychosocial Research on Cyberspace, 14(1), Article 5. doi:10.5817/CP2020-1-5

Sontag, L. M., Clemans, K. H., Graber, J. A. & Lyndon, S. T. (2011). Traditional and cyber aggressors and victims: A comparison of psychosocial characteristics. Journal of Youth and Adolescence, 40(4), 392–404. doi:10.1007/s10964-010-9575-9

Sticca, F., Ruggieri, S., Alsaker, F. & Perren, S. (2013). Longitudinal risk factors for cyberbullying in adolescence. Journal of Community & Applied Social Psychology, 23(1), 52–67. doi:10.1002/casp.2136

Siste saker

Eksistensiell helse er blitt et nøkkelbegrep under pandemien

  • Ytringer

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Kunsten å knytte bånd

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Mindfulness i en kopp te

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          En studie av diagnosers kraft

                          • Månedens klassiker

                          Behovet for å bli hørt i en verden som nekter å lytte

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Fingeravtrykk er ingen eksakt vitenskap

                          • Månedens klassiker

                          For stolt til å gi seg?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Vil ikke, vil ikke, vil ikke!

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Du roter sånn!

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Kunsten å ta del i andres glede

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Kunsten å gå

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Klar for litt selvmedfølelse i høstmørket?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Fordi eg fortener det!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Sara Skilbred-Fjeld

                          Sara Skilbred-Fjeld har en mastergrad i psykologi fra Universitetet i Oslo. Masteroppgaven hennes handlet om psykologiske karakteristikker av ungdom involvert i digital mobbing. For tiden jobber hun som prosjekt­medarbeider i menneskerettighets­organisasjonen Mental Health and Human Rights Info.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021