Mange tenker på nettmobbere som utagerende, og ofre som selvdestruktive og deprimerte. Men gruppene ser ut til å være likere enn tidligere antatt. På internett er mange dessuten både mobbere og ofre om hverandre, slik at rollene overlapper.

Noen av spørsmålene jeg hadde i bakhodet da jeg valgte å fordype meg i digital mobbing under psykologistudiet, var:

• Hva kjennetegner ungdommer som er involvert i nettmobbing?
• Er mobbere, ofre og de som både er mobber og offer forskjellige når det gjelder psykiske helseutfordringer?

I forskningsartikkelen «Cyberbullying involvement and mental health problems among late adolescents» (Skilbred-Fjeld, Reme & Mossige, 2020), som er basert på min masteroppgave i psykologi, ble 4531 avgangselever fra videregående skoler spurt om sine erfaringer med digital mobbing.

Tidligere studier har hovedsakelig fokusert på angst og depresjon, men jeg ønsket å undersøke et bredere spekter av psykologiske kjennetegn. Derfor valgte jeg å studere om mobbere og ofre skiller seg fra hverandre med tanke på selvskading, selvmordsforsøk, utagerende atferd, angst og depresjon.

I noen tilfeller kan internett skape en anledning, eller mulighet, for mobbing uten at det nødvendigvis skyldes psykologiske kjennetegn ved de involverte. Mindre direkte kontakt og en mindre fremtredende maktbalanse kan føre til at mennesker reagerer på en mer aggressiv måte. De mister hemninger fordi handlingene på internett har mindre sjanse for å få konsekvenser (Sticca, Ruggieri, Alsaker & Perren, 2013).

Mindre maktbalanse på internett er en av flere faktorer som skiller digital mobbing fra tradisjonell mobbing. Noen andre kjennetegn ved digital mobbing er mulighet for anonymitet, et potensielt stort online-publikum, at informasjon kan spres raskt, og at mobbingen kan foregå hvor som helst.

Mobbere og ofre er likere enn forventet

De fleste i utvalget vårt hadde heldigvis ikke opplevd digital mobbing. Rundt 5 prosent oppga at de har vært involvert som mobber og/eller offer.

Basert på en gjennomgang av tidligere faglitteratur forventet vi å finne mer selvdestruktiv atferd blant ofre, og mer utagerende atferd blant mobbere. Men det vi fant i vår studie, var at mobbere, ofre og de som er begge deler, var likere enn forventet. Den eneste forskjellen var at ofre hadde flere selvmordsforsøk enn mobbere.

Et annet viktig funn er at de som har vært involvert i digital mobbing, skiller seg betydelig fra dem som aldri har opplevd det, når vi ser på angst, depresjon, selvskading, selvmordsforsøk og utagerende atferd.

Ungdom som er involvert i nettmobbing, er med andre ord en sårbar gruppe. Samtidig ser det ikke ut til å være store forskjeller mellom mobbere og ofre. De sliter omtrent like mye med de samme psykiske utfordringene.

Hvordan kan vi forstå likhetene mellom mobbere og ofre?

Den amerikanske psykologen Robert Plutchiks (1927–2006) teori om selvmord og vold kan hjelpe oss å se mobberes og ofres mentale helse i et nytt lys. Selvdestruktiv atferd som selvskading og selvmordsatferd, blir vanligvis ikke sett på som aggressive handlinger, men kan betraktes som aggresjon vendt innover mot seg selv.

Plutchik (1995) hevder at både selvmord og vold er aggressive handlinger som påvirkes av blant annet psykisk sykdom, familieforhold og mestringsstrategier. Disse faktorene kan medvirke til at aggresjonen vendes innover mot en selv (i form av selvskading og selvmordsforsøk) eller utad (i form av voldelige handlinger, for eksempel nettmobbing). Mobbere og ofre kan med andre ord anses å være aggressive på hver sin måte.

Aggresjon er definert som en handling med hensikt å skade noen fysisk eller psykisk (Berkowitz, 1993). Digital mobbing kan som sådan betraktes som en aggressiv og forsettlig handling. Basert på Plutchiks teori kan vi se både det å mobbe andre og å skade seg selv som aggressive handlinger.

Ofre kan rette aggresjonen mot seg selv gjennom selvskading og selvmordforsøk, mens mobbere i større grad kan rette aggresjonen mot andre.

I motsetning til tidligere forskning fant vi i vår studie ingen betydelig sammenheng mellom digital mobbing og utagerende atferd. Dette tyder på at ungdom involvert i digital mobbing (som mobber, offer eller begge deler) er like aggressive.

Plutchiks teori kan bidra til å forklare hvorfor mobbere, ofre og de som er begge deler sliter like mye med depresjon og utagerende atferd. At de som både mobber og blir mobbet, har gjort flere selvmordsforsøk, kan forklares med at denne gruppen er utsatt for en dobbel belastning. De retter aggresjon både innover og utover gjennom selvskading og å skade andre.

Tiltak mot nettmobbing

Internettbruken har vokst dramatisk de senere årene, noe som har skapt økt oppmerksomhet om fenomenet digital mobbing. Media skriver ofte om saker som omhandler nettmobbing, og forskere etterlyser mer forskning på feltet. Økt kunnskap om digital mobbing bidra til å utvikle effektive (forebyggings)tiltak.

Det finnes flere tiltak rettet mot forebygging og redusering av digital mobbing i Norge. Et eksempel er antimobbekampanjen «Bruk Hue» (brukhue.no), som tidligere var en landsdekkende skoleturné og som nå består av et digitalt undervisningsopplegg. Formålet er å forebygge nettmobbing gjennom bevisstgjøring om nettvett. Her får man eksempler og praktiske råd om hvordan man kan overvinne digital mobbing.

Trygg-bruk-nettverket styrer en rekke tiltak for å gjøre folks internetthverdag tryggere. Nettverket samarbeider med organisasjoner, departementer og bedrifter som jobber med digitale problemstillinger (Hellevik & Øverlien, 2013). Andre eksempler på tiltak mot digital mobbing er «Barnevakten» og «Du bestemmer», som lærer barn og unge om trygg bruk av digitale medier. Nettsiden slettmeg.no tilbyr dessuten veiledning og hjelp til å slette uønsket personinformasjon på internett.

Vi bør skreddersy forebyggende tiltak og behandling

Ifølge våre forskningsfunn sliter digitale ofre, mobbere og de som er begge deler, mer psykisk enn ungdom som ikke har opplevd nettmobbing.

Økt kunnskap om psykologiske kjennetegn ved ungdom som er eller har vært involvert i digital mobbing, kan gjøre det lettere å identifisere og nå ut til disse ungdommene. Denne kunnskapen er viktig for å forstå mer av potensielle psykologiske sårbarhetsfaktorer og konsekvenser av nettmobbing, og hva som skiller mobbere og ofre, slik at man i større grad kan skreddersy forebyggende tiltak og behandling.

Det å forstå digital mobbing, og kjenne til karakteristikker ved mobbere og ofre, kan hjelpe lærere, foreldre, forskere og politikere til å redusere forekomsten av slike hendelser (Sontag, Clemans, Graber & Lyndon, 2011). I tillegg kan skadeomfanget av mobbingen reduseres for de som allerede har blitt rammet.

Initiativ mot nettmobbing er bra, men kampanjers effekt bør kunne dokumenteres (Olweus, 2012). Både ofre og mobbere ser ut til å ha sosiale og psykiske problemer. Det er altså ikke bare ofrene som sliter. Tiltak bør dermed gå i retning av å hjelpe både offer og mobber.

Kilder

Berkowitz, L. (1993). Aggression: Its causes, consequences, and control. New York: McGraw-Hill Book Company.

Hellevik, P. & Øverlien, C. (2013). Digital mobbing blant barn og ungdom i Norge. En kunnskapsoversikt 2013. Hentet fra https://www.nkvts.no/rapport/digital-mobbing-blant-barn-og-ungdom-i-norge-en-kunnskapsoversikt-2013/

Olweus, D. (2012). Cyberbullying: An overrated phenomenon? European Journal of Developmental Psychology, 9(5), 520–538. doi:10.1080/17405629.2012.682358

Plutchik, R. (1995). Outward and inward directed aggressiveness: The interaction between violence and suicidaliy. Pharmacopsychiatry, 28(Suppl. 2), 47–57. doi:10.1055/s-2007-979620

Skilbred-Fjeld, S., Reme, S. E. & Mossige, S. (2020). Cyberbullying involvement and mental health problems among late adolescents. Cyberpsychology: Journal of Psychosocial Research on Cyberspace, 14(1), Article 5. doi:10.5817/CP2020-1-5

Sontag, L. M., Clemans, K. H., Graber, J. A. & Lyndon, S. T. (2011). Traditional and cyber aggressors and victims: A comparison of psychosocial characteristics. Journal of Youth and Adolescence, 40(4), 392–404. doi:10.1007/s10964-010-9575-9

Sticca, F., Ruggieri, S., Alsaker, F. & Perren, S. (2013). Longitudinal risk factors for cyberbullying in adolescence. Journal of Community & Applied Social Psychology, 23(1), 52–67. doi:10.1002/casp.2136