Tenåringer som selv opplever at de har dårlig helse, har mangedoblet risiko for å utvikle senere fysiske og psykiske plager, sammenlignet med tenåringer som synes de har god helse, opplyser Den norske legeforening.
Det viser funn fra en ny studie gjennomført av en norsk forskergruppe og publisert i tidsskriftet SSM – Population Health tidligere i år.
Førsteforfatter bak studien, Øystein Hetlevik, mener disse funnene kan hjelpe med å identifisere en risikogruppe blant ungdom som er særlig utsatt for senere helseplager.
Fulgte deltagere i nesten 20 år
Studien har hentet data fra Ung-HUNT-undersøkelsen som ble gjennomført i perioden 1995 til 1997.
HUNT står for Helseundersøkelsen i Trøndelag, og ungdomsversjonen av denne samler data blant annet om selvrapportert helse blant ungdom.
Selvrapportert helse ble deretter sammenlignet med tall fra Helfos system for kontroll og utbetaling av refusjon (KUHR), hvor fastleger blant annet registrerer helseproblemer basert på diagnosekoder.
Dataen fra KUHR om helseplager stammet fra perioden 2006 til 2014, altså mellom ni og 19 år etter gjennomføringen av Ung-HUNT-undersøkelsen.
– Vi ga en datamaskin i oppgave om å gruppere deltagerne som har likt mønster av helseplager, og modellen fant til sammen fem grupper, forklarer Hetlevik til Psykologisk.no.
Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, spesialist i allmennmedisin, og fastlege ved Bønes legesenter i Bergen.
De fem gruppene var, med tilsvarende prosentfordeling blant deltagerne: friske (35 prosent), infeksjon og generelle plager (26 prosent), muskel- og skjelettplager (21 prosent), psykologiske plager (6 prosent), og «multisykdom», som er symptomer fra mange organsystemer og psykiske plager (13 prosent).
Én av ti opplevde dårlig helse
– De som ble plassert i gruppen multisykdommer, var mye hos fastlegen. Vi så at risikoen for å havne både i denne gruppen, og gruppen med psykiske plager, var stigende om du rapporterte dårlig helse som ungdom, sier Hetlevik, og legger til:
– Hvis du sammenligner med de deltagerne som hadde svært god selvrapportert helse, så hadde de i den dårligste gruppen seks ganger større risiko for å havne i multisykdomsgruppa, og fire ganger så stor risiko for gruppa med psykologiske plager.
Nærmere tre av ti rapporterte veldig god helse ved Ung-HUNT-undersøkelsen, mens bortimot seks av ti mente de hadde god helse.
Kun et fåtall på 0,6 prosent opplyste at de opplevde egen helse som dårlig, og disse ble slått sammen med deltagerne som svarte «ikke så bra». Denne nye gruppen ble kalt «ikke god», og utgjorde 11 prosent.
Kan identifisere en risikogruppe
Hetlevik sier det er litt ulike teorier om hva selvrapportert dårlig helse egentlig kan forklares med. En av forklaringene til den klare sammenhengen, kan riktignok være stressbelastning, påpeker han.
– Hvis du har det vanskelig av ulike grunner, enten sosialt eller helsemessig, kan dette samle seg opp i kroppen som en fysiologisk stressreaksjon, noe som gir senere helseplager.
Han legger til at det store spørsmålet, er om selvopplevd helse i tenårene kan brukes som en markør for fremtidige fysiske og psykiske helseplager.
– Mange har sett på disse sammenhengene før, men det er interessant at det vi opplever i så ung alder påvirker sammenhenger som voksne, sier han.
Å kartlegge ungdommers opplevelser av egen helse, kan dermed bidra til å identifisere en risikogruppe som er særlig utsatt for senere plager.
– Det rent praktiske ved funnene våre er at vi nå kan se nærmere på hvordan vi kan gjøre disse ungdommenes liv mindre stressende i vid forstand.
Hetlevik påpeker at en svakhet ved studien er at den er basert på helseproblemene registrert hos fastlegene. Folk oppsøke fastleger i ulike grad og fastleger kan ha ulik praksis rundt diagnosekoding.
– Det er likevel interessant å se hvor mye vi finner av forskjeller når vi burker registerdata fra fastlegene. Vi vet ikke alt om disse folka, men dette er en ny måte å skaffe mer kunnskap på, avslutter Hetlevik.