• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Dårlig helse hos tenåringer firedobler risikoen for senere psykiske plager

En ny, norsk studie har fulgt tenåringers helse i opptil 19 år. Funnene viser at tenåringer som melder om dårlig helse, har økt risiko for fysiske og psykiske plager som voksen.

PSYKISK HELSE: Kartlegging av ungdommers egen opplevelse av sin helsesituasjon, kan gjøre det lettere å hjelpe de som er særlig utsatt for å utvikle fysiske og psykiske helseplager, mener forskerne bak en ny studie. Foto: Andrea Piacquadio, Pexels.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 01.10.20  Publisert: 01.10.20

Tenåringer som selv opplever at de har dårlig helse, har mangedoblet risiko for å utvikle senere fysiske og psykiske plager, sammenlignet med tenåringer som synes de har god helse, opplyser Den norske legeforening.

Det viser funn fra en ny studie gjennomført av en norsk forskergruppe og publisert i tidsskriftet SSM – Population Health tidligere i år.

Førsteforfatter bak studien, Øystein Hetlevik, mener disse funnene kan hjelpe med å identifisere en risikogruppe blant ungdom som er særlig utsatt for senere helseplager.

Fulgte deltagere i nesten 20 år

Studien har hentet data fra Ung-HUNT-undersøkelsen som ble gjennomført i perioden 1995 til 1997.

HUNT står for Helseundersøkelsen i Trøndelag, og ungdomsversjonen av denne samler data blant annet om selvrapportert helse blant ungdom.

Selvrapportert helse ble deretter sammenlignet med tall fra Helfos system for kontroll og utbetaling av refusjon (KUHR), hvor fastleger blant annet registrerer helseproblemer basert på diagnosekoder.

Dataen fra KUHR om helseplager stammet fra perioden 2006 til 2014, altså mellom ni og 19 år etter gjennomføringen av Ung-HUNT-undersøkelsen.

– Vi ga en datamaskin i oppgave om å gruppere deltagerne som har likt mønster av helseplager, og modellen fant til sammen fem grupper, forklarer Hetlevik til Psykologisk.no.

Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, spesialist i allmennmedisin, og fastlege ved Bønes legesenter i Bergen.

De fem gruppene var, med tilsvarende prosentfordeling blant deltagerne: friske (35 prosent), infeksjon og generelle plager (26 prosent), muskel- og skjelettplager (21 prosent), psykologiske plager (6 prosent), og «multisykdom», som er symptomer fra mange organsystemer og psykiske plager (13 prosent).

Én av ti opplevde dårlig helse

– De som ble plassert i gruppen multisykdommer, var mye hos fastlegen. Vi så at risikoen for å havne både i denne gruppen, og gruppen med psykiske plager, var stigende om du rapporterte dårlig helse som ungdom, sier Hetlevik, og legger til:

– Hvis du sammenligner med de deltagerne som hadde svært god selvrapportert helse, så hadde de i den dårligste gruppen seks ganger større risiko for å havne i multisykdomsgruppa, og fire ganger så stor risiko for gruppa med psykologiske plager.

Nærmere tre av ti rapporterte veldig god helse ved Ung-HUNT-undersøkelsen, mens bortimot seks av ti mente de hadde god helse.

Kun et fåtall på 0,6 prosent opplyste at de opplevde egen helse som dårlig, og disse ble slått sammen med deltagerne som svarte «ikke så bra». Denne nye gruppen ble kalt «ikke god», og utgjorde 11 prosent.

Kan identifisere en risikogruppe

Hetlevik sier det er litt ulike teorier om hva selvrapportert dårlig helse egentlig kan forklares med. En av forklaringene til den klare sammenhengen, kan riktignok være stressbelastning, påpeker han.

– Hvis du har det vanskelig av ulike grunner, enten sosialt eller helsemessig, kan dette samle seg opp i kroppen som en fysiologisk stressreaksjon, noe som gir senere helseplager.

Han legger til at det store spørsmålet, er om selvopplevd helse i tenårene kan brukes som en markør for fremtidige fysiske og psykiske helseplager.

– Mange har sett på disse sammenhengene før, men det er interessant at det vi opplever i så ung alder påvirker sammenhenger som voksne, sier han.

Å kartlegge ungdommers opplevelser av egen helse, kan dermed bidra til å identifisere en risikogruppe som er særlig utsatt for senere plager.

– Det rent praktiske ved funnene våre er at vi nå kan se nærmere på hvordan vi kan gjøre disse ungdommenes liv mindre stressende i vid forstand.

Hetlevik påpeker at en svakhet ved studien er at den er basert på helseproblemene registrert hos fastlegene. Folk oppsøke fastleger i ulike grad og fastleger kan ha ulik praksis rundt diagnosekoding.

– Det er likevel interessant å se hvor mye vi finner av forskjeller når vi burker registerdata fra fastlegene. Vi vet ikke alt om disse folka, men dette er en ny måte å skaffe mer kunnskap på, avslutter Hetlevik.

Siste saker

Eksistensiell helse er blitt et nøkkelbegrep under pandemien

  • Ytringer

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Flertallets makt

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Fordi eg fortener det!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Hvorfor har vi sex?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Har du fokus?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Effektive tiltak mot psykiske helse­plager som følge av husholdnings­gjeld – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Fører dataspill til mer vold?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Tre grunner til å se bort fra «impact factor» når vi vurderer kvaliteten på forskning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Psykisk sykdom øker risiko for uhåndterlig gjeld, som igjen hindrer tilfriskning fra sykdommen – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Tenkje det, ynskje det, ville det!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Seksualopplysningen må bli mer psykologisk orientert

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021